Konfirmasjonsgilde i morra…kirka skippe æ sia det ikke e innkommanes…og så skal det jo i god gammel Gaivuotnatradisjon preikes på norsk og samisk..Ja nei det blir med å delta på ansamlinga på huset…sjøl blei æ konfirmert i 73..(ja ja..man blei konfirmert mange ganga etter det..men det var ikke i kirka)…Konfirmasjonen i 73..(eller var det i 74)???..blei no i alle faill avholdt hjemme…Æ hadde fåttt lånt ei nylonskjorta fra søskenbarnet mitt og buksa var nyinnkjøpt i cordfløyel fra det rikholdige utvalget fra Johnsen på Lyngseidet..Ingen ord blei sagt…vi åt lapskaus fra moderns gryte og etter å ha gjæspa en stuinn så kom det ei bløtkaka på bordet og Liberiakaffe blei rundhåndet skjenket i porselenskoppa som var tatt fram for anledningen..Gamla leste opp de 18 telegramman æ hadde fått og enkelte av dem hadde ydmyka sæ tell å putte sin siste skjærv i konvolutten…Æ huske æ var steinrik med mine 920 kroner…heilt tell man traff dem som hadde fått fleire tusen…men sånn var det for fattigfolk…Og konfirmeres skulle man jo…

Æ huske saueinnhentinga på høsten…der villfarne oilldotta ikke ville dit dem skulle…det blei mange kilometer i ulendt terreng etter småfeite saua og lam…forbainnades ulydige individa som ikke fatta at dem skulle inn grinda ved øvergjerdet…og når man tenker etter med rovdyrplagen…IKKE en sau blei tatt av rovdyr i den tia..Aille måtte hentes inn…Dem hadde en ting felles…springe i flokk den veien dem ikke skulle..I den tia hadde no aille gårdan gjæran i stainn…Æ huske gamlingen stod på myra som skilte skogen og øvergjerdet..og skulle geleide saueflokken som kom halsanes med oss som pådrivera…Han stod som et trafikkpoliti på slettveien og peiva flokken ned mot grinda..to tok veien ned og hjem mens resten sprang forbi han og la til flekkings i skogen…Han leste godt i fra både nye og gammeltestamente før han i forbainnelsen trødde de avklipte gummistøvlan av sæ og pælma dem i nakken på den siste oilldotten som i skrekkblainna fryd rainn forbi han..Dagen etter gikk dem på innmarka heile skokken…baintes og jaga tell gårds..og i september kokte man fårikål…og åt nypotet fra eget lainn….

Det er bare å gremmes over at vårt eminente ferjerederi Bjørklid…som har fraktet oss knirkefritt over Lyngen og Ullsfjord i 70 år.. fra nyttår ikke lengre er der for oss…Nye krav til fergene knebler den trofaste sliter…Takk for alle år i uvær og stilla…takk for alle softisan på øverste dekk i barndomsår i solskinn over Lyngen….takk for at dokker laga syssel til en guttepjokk som kunne velge og vrake av utenlandske og norske bilskilt i køa på sommarn…som sirlig blei nedtegna i en gul notisblokk. Eg minnes ennå det spennende da bussferga ankom på fredagan fra byen…mann gikk av huse for å se kæm som kom. Dokker har bragt liv og røre til vår del av verden så lenge eg kan huske. Hamperokken..gamle Jæggevarre og Haalogaland er prentet inn i de flestes sinn. Takk nok en gang til en gammel slitar…

Æ bær einnå nag tell Power…selv om fryseskapet er vel i hus…men HØR…Æ bestilte det 12 augusti…og avtalte leveranse 27. augusti…så får æ e-post dagen etter at dem ikkje kan levere da…og via en link måtte æ velge ny dato…av aille datoa så e det KUNS 10. september som e æveilebbel…ALTSÅ næsten en måned etterpå…Så ringe Bring på mandag…ja sist mandag…»Du har et fryseskap som skal leveres på torsdag den 10. sep…men vi har litt knapt med bila da…så kan du ta det skapet på f.k. tirsdag»???…»Æ kuinna faen mæ tatt det skapet dagen etter æ bestilte det»…sier æ…men kom an…tirsdag går helt fint…Klokka 12 e han her…en skjeggat jovial kar med kroppsfasong som ei tomhylsa…han røkke ut skapet og spør…»Kor du skal ha det»…»Æ har jo sagt ved fortauskainten»…»Skjit i det»..kom det..»Vi bær det ijnn»…DET e da æ spør han bringarn fra BRING…»kor ofte e dokker her»???…»Tre ganga i uka» kom det…HMMMMMMM!!!…så æ kuinne altså fått det satans fryseskapet bragt te mæ…tre ganga i uka men der har det altså stått å støva ned i TROMSØ på et lager mens kotelættan har logge på svai i kjøleskapet mett…FØKK PAÅWER!!!…BTW…sjåføren fikk en is fra lillefrysarn…ja dein som e oppe på kjøleskapet…han gjorde jobben sin og vel så det…men POWER…ikkje tell å stole på…med leveranse..

VEL…man stusse no på så mangt..blant ymse ting så minnes æ turan tell Lyngseidet..altså på 60-tallet når man bodde i Olderdalen og du sku ha nokka meire enn melk og brød..så tok du ferga..dem hadde softis ombord..Det var datidens adspredelse familiært…modern i godlune og gamlingen med utsprængt pengbok…Modern førte an…først måtte vi anskue Giævergården…vi stod med nasen trøkt inn mot stakittgjerdet mens vi i guddommelighet bivåna folk som ikkje vistes men som i følge modern var eneståanes i samfunnet..respekt hadde dem lært sæ..Ho handla sæ bort–og oppover…Giævers kolonial…Johnsens manufaktur der gabardin og tyll vrælta ned fra hyllene. Ytst på runden før «Hamperokken» entra kaia var derimot Labugts bakeri…Æ kjeinne einnå eimen av nystekte…Der la ho igjen siste kronasjen og vi fikk en kanelbolle med melis på som vi åt med verdighet heile veien tilbake til fergekaia..Ja Lyngseidet var en gang et forjettet lainn..og Hans Labugt huske æ..som om han stod framfør mæ i dag…Modern takka for sæ som 63-åring..men minnan etter turan tell Lyngseidet med ho fræmst..OG Labukt…eiendommelig…

Man la sæ tidlig før…i titia på kveillen da var de fleste te sængs…bare modern som surra med sitt på kjøkkenet…det var alltids noen kjørla og koppa som sku vaskes og som var stabla opp tell avreinning om morran…på en kopphåndduk som sugde det siste vatnet av både fat og kjørler..innerst inne trur æ no ho likte den stuinnen..for sæ sjøl..da soveromsdøra og stuedøra var lagt igjen og da kuns kjøkkenet med dens varme fra steikovn regjerte…kanskje sætta ho en brøddeig som stod tel hevings eller så la ho opp første reinninga på en boinning som sku bli en genser eiller ett par votta..mens man sov…på morran kræka gamlingen sæ ut klokka halvfem og heiv på ei vedskji på gløren som det var litt liv i…og i løpet av noen sekunda og menutta så var ovnen varm…og før han fauk avgårde på en nedbrøtten og gisna sparkstøtting eller en trøsykkel på arbeid…så vækte han oss som sku på skolen..og da var det på lette bein på iskalde golv før man kom inn på kjøkkenet..tel varmen…tel ei sirupskaka med nykokt kakao som drikka…Modern ønka sæ opp etterkvært og påså at man fikk ailt med sæ…beksøm på fotan og hua på hauet og en skoleransel der vettet låg lagra for den kommende skoledag…Og mens nordvesten rasa toilling over nes og viker så staura man sæ fram mot skolen…i visshet at om når man vendte tebake så var nok modern sine brød..ferdigstekt…de brøan som låg tell hevings uinner en kopphåndduk på kjøkkenbenken på morran og som blei laga ferdig mens vi øka vettet og gamlingen jobba…Takka for dagens brød gjorde man aldri…det var sånn livet var da…i dag sku æ ha borre ho på gullstol..i lamme gamlingen ..men no e det for seint…det e bare minna igjen..både av de kaille golvan på stua og av slitet som tross alt varma opp kjøkkenet…og den ovn som ga oss brød…og varm kakao…