Man la sæ tidlig før…i titia på kveillen da var de fleste te sængs…bare modern som surra med sitt på kjøkkenet…det var alltids noen kjørla og koppa som sku vaskes og som var stabla opp tell avreinning om morran…på en kopphåndduk som sugde det siste vatnet av både fat og kjørler..innerst inne trur æ no ho likte den stuinnen..for sæ sjøl..da soveromsdøra og stuedøra var lagt igjen og da kuns kjøkkenet med dens varme fra steikovn regjerte…kanskje sætta ho en brøddeig som stod tel hevings eller så la ho opp første reinninga på en boinning som sku bli en genser eiller ett par votta..mens man sov…på morran kræka gamlingen sæ ut klokka halvfem og heiv på ei vedskji på gløren som det var litt liv i…og i løpet av noen sekunda og menutta så var ovnen varm…og før han fauk avgårde på en nedbrøtten og gisna sparkstøtting eller en trøsykkel på arbeid…så vækte han oss som sku på skolen..og da var det på lette bein på iskalde golv før man kom inn på kjøkkenet..tel varmen…tel ei sirupskaka med nykokt kakao som drikka…Modern ønka sæ opp etterkvært og påså at man fikk ailt med sæ…beksøm på fotan og hua på hauet og en skoleransel der vettet låg lagra for den kommende skoledag…Og mens nordvesten rasa toilling over nes og viker så staura man sæ fram mot skolen…i visshet at om når man vendte tebake så var nok modern sine brød..ferdigstekt…de brøan som låg tell hevings uinner en kopphåndduk på kjøkkenbenken på morran og som blei laga ferdig mens vi øka vettet og gamlingen jobba…Takka for dagens brød gjorde man aldri…det var sånn livet var da…i dag sku æ ha borre ho på gullstol..i lamme gamlingen ..men no e det for seint…det e bare minna igjen..både av de kaille golvan på stua og av slitet som tross alt varma opp kjøkkenet…og den ovn som ga oss brød…og varm kakao…
Olderdalen, bygda vår 