Forfatterarkiver:Svein Arild Soleng

 I begynnelsen av 70 tallet ble jeg kjent med Asgeir Brekke fra Lesja. Vi gikk på folkeviseleik her i Tromsø. Det var en fin tid. Mest nordlendinger, men også mange skoleungdom sørfra. Vi danset gammel reinlender med åtte turer, og andre leiker som Å støypa ljos og Eg ser på deg og du ser påFortsett å lese «Barndomsminner fra 70-tallet.»

Utenom bær og sopp er det andre matvarer som en finner i naturen. Da jeg var ung brukte vi å gå sammen Hans Dalhaug til vannet i dalen og hentet sløk. Hans Dalhaug var fra Storfjord, og gift med tante Mathilde. Han var opp i årene, men god å gå i terrenget. Vi strevde medFortsett å lese «Sløke»

Det har vært mange dyktige prester i Kåfjord opp gjennom årene. Erik Schytte Blix er den presten jeg husker best. Han var prest da jeg ble konfirmert. Blix huskes best som ungdommens venn. Når han hadde gudstjeneste, var det alltid fullt av ungdommer på galleriet. Et eksempel på ekte engasjement var da Karl og HansFortsett å lese «Erik Schytte Blix»

Et fenomen som varte ganske lenge, var at en mengde med folk fra Lyngseidet kom over med ferga for å plukke blåbær i Olderdalen. De så på munnen til unger at bæra var moden. Som regel kom de for tidlig, og plukket bær på de nærmeste plassene, og det var ikke alltid like populært. BærFortsett å lese «Bærplukking»

Vi hadde slekt i Tromsø som vi hadde mye kontakt med. Astrid Stene var nær slekt med mamma, Grapeslekta. Hun var på besøk om sommeren, og kunne være der i mange dager. Hun var litt kunstinteressert, og i min eldste søsters bryllup, sang hun Ave Maria og hadde skrevet dikt til bryllupet. Hennes mann LouisFortsett å lese «Slekt»

Jeg vil skrive noen ord om Hans Vannbakken fra Manndalen, gift med min tante Agathe. Hans var selvlært urmaker, og fikk oppdrag fra store deler av Nord Troms. I tillegg til dette var han ekspert på selvangivelser. I en periode jobbet han månedsvis med selvangivelser for fiskere og jordbrukere for folk i vide kretser. IFortsett å lese «Hans Vannbakken»

Å få tannpine var ikke så enkelt før i tiden. Husker en gang jeg fikk kraftig tannpine, og måtte med lokalbåt til Tromsø. Hans Vannbakken klistret et plaster på kinnet før jeg for. Ingrid var med meg, og vi var innom mange steder, blant annet på Arnøya før vi kom til Tromsø om morgenen. DaFortsett å lese «Tannpine»