Henrik og Sandra Albrigtsen Blir intervjuet på kvensk der han forteller om sitt liv. Han var født på Ysteby i Olderdalen den 19.juni 1895 og er nå 78 år. Han forteller at før i tiden rodde de, men ikke nå lenger, nå er det motorer som driver båtene fremover. Sandra Albrigtsen https://www.facebook.com/reel/1402439630998304
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
William Albrigtsen – fra Olderdalen til Svalbard
William Albrigtsen nr.2 fra venstre sammen med arbeidslaget på Svalbard. Foto: Ukjent William Albrigtsen var en av de mange unge mennene fra Olderdalen som søkte arbeid utenfor hjembygda i etterkrigstiden. Han vokste opp i et lite samfunn der fiske, jordbruk og et sterkt samhold preget hverdagen. Som mange av sine jevnaldrende opplevde han både krigsåreneFortsett å lese «William Albrigtsen – fra Olderdalen til Svalbard»
William Albrigtsen
Fra et fb-innlegg juli 2026 I dag vil jeg gjerne framsnakke William Albrigtsen fra Olderdalen. Jeg ser at han, 89 år gammel, nå har avsluttet sitt siste oppdrag på Svalbard. Dermed settes punktum for en livsgjerning som fortjener både respekt og anerkjennelse. Svalbard fikk en helt spesiell betydning etter Kings Bay-ulykken i Ny-Ålesund i 1962Fortsett å lese «William Albrigtsen»
«Elskede Maria»
De hadde funnet hverandre veldig tidlig. Allerede i 7. klasse ble de kjærester. De var så forelsket som to mennesker kan bli, en slik ungdomskjærlighet som fyller hele verden og får alt annet til å virke uviktig. Årene gikk, men følelsene forandret seg ikke. De vokste sammen, delte små og store øyeblikk og begynte åFortsett å lese ««Elskede Maria»»
Skidag i Olderdalen
William Albrigtsen
Nummer to fra venstre sammen med resten av arbeids-laget på Svalbard Foto: Ukjent
William Albrigtsen
I et intervju med NRK`s journalist Eirik Berg https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/overlevde-kings-bay-ulykken-1.8383469
Manndalen bedehus
I Manndalen ble samlingen om Guds ord holdt i beboelseshusene rundt om i bygda. For å få plass til flest mulig ble de største husene benyttet til dette formålet. Men selv de ble for små. I slutten av tredve-årene ble tanken på å bygge et eget forsamlingshus aktuell for alvor. I de tider var detFortsett å lese «Manndalen bedehus»
«Du blir ikke flyttet opp.»
Der jeg rusler alene på kirkegården kommer jeg over en gravstein til en gammel klassekamerat av meg. Hvil i fred, står det på steinen. Sist vi snakket sammen var på puben i Olderdalen, for mange år siden. Vi mimret om oppveksten, kameratskapet og skoleårene. Så ble han stille. Han tok meg hardt i hånda. RistetFortsett å lese ««Du blir ikke flyttet opp.»»
Skolens Sangbok
Bare gode minner fra sangtimene på skolen. I et avsnitt står det: Det er ikke svært mange barn som synger vakkert og riktig når de kommer på skolen, men enhver stemme kan utvikles ved riktig øving. Og det er tre ting som må være i orden dersom en skal kunne synge en sang godt: pusten,Fortsett å lese «Skolens Sangbok»