Telegraf – Telefon

Tromsø by fikk tilknytning til landets telegrafnett i 1869. I august dette året blei nemlig Nord-Norge – linjen bygd. Og Tromsø stasjon åpnet den 10.august. Det var en stor begivenhet som en lenge hadde sett fram til. Den alminnelige erkjennelse var at siden dampskipsfarten begynnelse på Nordland er intet så stort blitt oss til del.Fortsett å lese «Telegraf – Telefon»

Utvandring til Nord-Amerika

1862-1925 Av Jan Antonsen Undersøkelsen bygger på kommunegrensen i 2001: Kåfjord, Lyngen, Storfjord og Ullsfjord. Utvandret: Kåfjord            101 personer. Lyngen            159 personer. Storfjord         64 personer. Ullsfjord          46 personer. Ukjent             15 personer. Etnisitet: Kåfjord totalt 101 personer: Norsk 28,5 % – Kven 25,5% – Same 9% – Blandet 35% – Ukjent 2%. FraFortsett å lese «Utvandring til Nord-Amerika«

Innflyttere

Jorun Bræck Ramstad har skrevet en artikkel i Nordnorsk kulturhistorie bind 2 om nordlendinger som flyttet til Grenlands-området i begynnelsen av 1960-tallet. Blant disse var også flere fra Kåfjord. Min mor og yngste bror flyttet også nedover på 1970-tallet, og bosatte seg på Klyve. Sommeren 2022 var vi tilbake. Skjebnen ville at min yngste brorFortsett å lese «Innflyttere»

Finlands høyeste fjell

Bare 150 meter fra den norske toppen Ráisduottarháldi (1361 moh) ligger Finlands høyeste fjell Halti (1324 moh.) Mye har vært skrevet om dette fjellpartiet de siste årene. Stadig dukker det opp forslag om å gi fjelltoppen Ráisduottarháldi til Finland. Forslaget har hver gang blitt avvist av den norske stat. For noen år siden ble detFortsett å lese «Finlands høyeste fjell»

Landmåler Tor Hovet om landmåling i Manndalen i 1947.

https://www.nb.no/nbsok/nb/29e5295d3bf1def248bfb82a5fdf41bb?index=1 – Landmåler Tor Hovet om landmåling i Manndalen i 1947. TOR HOVET (mv) kom som nyutdannet landmåler fra Norges Landbrukshøgskole for å delta i arbeidet med fylkesplanen for gjenreising. I Manndalen hadde fylket tenkt et større prosjekt med nyreising på god dyrkingsjord oppover i dalen. Det trengtes et kart og en plan. På LyngseidetFortsett å lese «Landmåler Tor Hovet om landmåling i Manndalen i 1947.»

Rikstelefoner i Kåfjord.

I Kåfjord var det under 50 telefoner i bruk i 1950. I dag ? Det har vært en rivende utvikling innen telefoni. I dag har alle sin egen mobile telefon. På 1950-tallet var situasjonen en helt annen. Da var det fasttelefon for de få, eller bruk av telegrafstasjon. Hver bygd hadde sin egen telegrafstasjon ogFortsett å lese «Rikstelefoner i Kåfjord.»

Forholdene i Olderdalen

En utførlig rapport over tilstanden i Kåfjord og deler av Skjervøy ble skrevet av brødrene Rolf og Leif Bjørn. Rapporten ble sendt til myndighetene den 25. mai 1945 og ble på mange måter den offisielle rapporten. I oversikten har jeg kun tatt med rapporten fra Olderdalen: Bebyggelsen mellom Kåfjordbergan og Olderdalselva var stort sett iFortsett å lese «Forholdene i Olderdalen»

Ennå lever Tornedalinger

-som kom til Norge i de harde nødsår. Fra et intervju med Stefanus Pettersen i avisa Nordlys fra 1960 ved journalist Edmund Eriksen. Fembøring var en Noas ark for Stefanus Pettersen. Trodde Lyngen var et hav! I høst kom en bok som heter «Från Tornedalen til Nord Norge» Boka er skrevet av den kjente svenskeFortsett å lese «Ennå lever Tornedalinger»