Bygdefest i Olderdalen

I Olderdalen i min ungdomsoppvekst var OIK en ildsjel i så måte på mange måta…blant mye så arrangerte dem bygdefesta…og her snakke vi ikke om lokale trubadura i skjeivtrødde biekso…nei her gjestet det Gro Anita Schønn med ensemble…Dag Spantell…Stein Ingebrigtsen..Anne Grethe Preuss…æ holdt på å skrive Frank Sinatra..men så dårlig huske æ ikke. Men la no det være…Folk generelt kom for å dainse og ha det gøy…men i farvannet lurte det «troilltampa» av kaliber som man bare fant i Chicago og på westernfilma med John Wayne i hovedrollen.. Her skulle det deles ut en i rett og en i vinkel…med kraftig fraspark…Slåsskjæmpa fra Nordreisa stilte mainnstærk…ferga måtte gå ekstratur over Lyngen for at ikke lyngsværingan sku se sæ forbigått i god gammel håndgemeng…folk fra Skibotn rodde feil og var på tur ut Lyngen men når dem hørte aloet fra festlokalet så faint dem fram…Mainndalinga kom med egne gjærstaur og diverse..Utfør og i umiddelbar nærhet av samfunnshuset stod det stokke ned så mange brennvinslærke at det einnå e håll i sneen..mange år etterpå..Ordensvernet slåst inne…resten på yttersia…tunge knyttnævva fant sitt… etterfulgt av gode ord fra avseinnarn…»Måtte det gå dæ vell»…mange ganga på klarholka i småsko…i dress…Ja du verden…manges utsyn..og innsyn blei pynta på..Æ kom i hu det her da min venninne Agnes Hansen Söderberg skrev om sin visitt på Majakliniken…»»Justerat mina ögonlock som jag gjorde för ett år sen .Och Gratis till och med .Hoppas jag blir nöjd när svullnaden har gått ned»…Godt sagt…for de fleste stilte opp på neste fest…med öppna ôgonlock…for så å bli lukka…nok en gang…på neste fest…VELBEKOMME!!!

Smeden – Lars

En av mine avdøde onkler……Lars…tror Jan Lindvall eller Svein Soleng er rettmessige eiere av bildet–.men skjit i det..Han var en eiendommelig skapning…snill som dagen var lang og ga oss tobakk for nytelse da man var 14 år…Han reparerte det meste i smia sin..som einnå den dag i dag står..på samme plassen…Mangla han nokka så laga han det..Gamlingen…ja min far… sa at han er en hælvetes einne som ikke har vorre lengre fra bygda enn Dorronelva…for uinnvidde så er den unifær en kilometer nord for Olderdalen

Trykkbølgebehandling!!!!..

«ondt skal ondt fordrive…»

Ondt skal ondt fordrive heter det…men hør!!!!…Æ har vansirets siden før jul med betennelse i begge skuldran…i den høyre ga det sa etter jul men i den andre høyre så utarta d sæ tell det dobbelte av verre….tifoilldig…Så fikk æ nyss om at i Reisa var d en psykopat som kuinne mishaindle mæ om æ no kuinne vrænge pængboka og betale for spasen. Æ fikk time selv om no ordrebøkern var foill tell langt ut i junien..TRØKKBØLGEBEHAINNDLING!!!!…antagelig oppfuinnen av noen gestapista før dæm forlot lainnet i fæmogførti. «Lægg dæ ner hær…på rygg»…kommanderte han…æ hadde så oint at æ ikke sku ha fått klæren av mæ…Æ ønka mæ bare han rørte skuldra…men trur dokker faen ikke han sætte torturvåpenet sitt…en slaghammer med 6 bars kraft direkte mot det onde punkt og hamra laus…æ ropte som en førstegangsfødende…tell lita nøtte..Vel ferdigsa han.»Kom igjen om ei uka»…sa han så får du neste dose…mens han hæspa på sæ SS-uniformen og gjorde sæ klar for neste dont…Æ KRUE!!!

Grensegjerde

Under bakken ved Eirat kan man fortsatt se rester av et gammelt steingjerde. Gjerdet sto i skillet mellom Soleng og Storslett. Gjerdet var laget av stein og trestokker. Disse ble etter hvert erstattet av et nettinggjerde, og en solid port. Det vart svær viktig å holde porten lukket for å holde beite-dyrene fra Soleng og Storslett adskilt.

Fortsatt kan man se rester av steingjerde under Eirat.
Omtrent her sto skillegjerdet.

Stor militær aktivitet.

Tyske styrker ankom Djupvik natten til 28. august 1940. Ca. 2000, 3000 menn ankom tettstedet. Det sier seg sjøl at dette kom til å prege bygda. I starten ble soldatene innkvartert i lokalbefolkningens hus.

Tyskerne bygde et kystfort som de kalte «Festung Lyngen» og et sykehus for sine soldater og offiserer. Lokalbefolkningen kunne tidvis få behandling på dette sykehuset.

På Storbakken som var det høyeste punktet på Spåkenes ble det bygd et stort festningsverk. Arbeidet ble utført av russiske krigsfanger og tyske kriminelle. 

Fortet var utstyrt med en rekke kanoner med rekkevidde på opptil 23 km. Med denne rekkevidden var de i stand til å beskyte skip utenfor Lyngstuva og den ytterste delen av Lyngenhalvøya. I tillegg var det utplassert vaktstyrker på andre siden av fjorden, som ble organisert fra kystfortet.

Det var også en fangeleir i Djupvik. De fleste fangene var russiske, jugoslaviske og polske. Djupvik fangeleir, Kåfjord hadde ca. 80 fanger i perioden 1943-44

Det ble også bygd et torturkammer og en galge like ved leiren. Alt i alt ble 15 fanger henrettet, enten ved skyting eller ved henging.

På andre siden av fjorden var det flere fangeleirer. Årøyholmen fangeleir med 200 fanger og Rottenvik fangeleir med 550 fanger.

Oppi alt dette drev fiskerne fra Kåfjord med sitt. Det skjedde de ble kontrollert, men «stort sett gikk det veldig bra», sier Kåre Samuelsen.

Militære installasjoner i Lyngenfjorden under krigen

Junker JU 52

Illustrasjon av et Junkerfly

«En dag vi satt utenfor gammen så vi en stor tønne som fløt tungt inn i Jevvas-bukta. Hva kunne det være? Forsiktig nærmet vi oss tønna. Vi åpnet den forsiktig og der … tønna var full av det fineste smøret du kan tenke deg.. Det smakte himmelsk.»

Forklaringen fikk vi senere:

Den 28.september 1943 tok et tysk Junker-fly av typen JU 52 av fra Tromsø. Kursen var satt mot Årøybukt i Lyngenfjorden. Flyet var tungt lastet med proviant til militære forlegninger i området.

Da flyet passerte Lyngstuva fikk de problemer. Flyet tapte høyde og kapteinen gav beskjed om å kvitte seg med lasta.

En dame som heter Astrid, forteller hva hun så:

Flyet kom lavt inn over Årøyholmen. Det var synlig flammer i motoren. Alt ble kastet over bord. Brennevin, fyrstikker og alt.. Mye av dette havnet på selve holmen.                            

En vinge på flyet traff fjøset til Karl Hansen. Flyet endret kurs og falt ned på plenen til Arve Beck. På sin ferd kappet flyet en telefonstolpe. Denne telefonstolpen var kortere enn alle andre i mange år etter krigen. Nu er telefonstolpen byttet ut.. Like etter ulykken kunne man observere lyngsværinger på leting etter gods som ble kastet fra flyet.

Det hører med til historien at samtlige 10 av mannskapet berget livet.