Wilhelm Olsen(83) fra Storslett i Olderdalen forteller om en gammel kirkegård på eiendommen til Lena og Arthur Ballovarre i Bukta. Jeg har sjekket dette med Solfrid Strømsnes som er datter til Lena og Arthur. Hun kan fortelle at de snakket mye om dette da de var ung. Spesielt under slåttonna så de synlige forhøyninger iFortsett å lese «En gammel kirkegård?»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Menneskehandel eller…
Illustrasjon. Foto ukjent Et annet avsnitt av kvenenes innvandringshistorie, skjedde i slutten av 1700-tallet i mer lyssky former. Også den gang var det hungersnød i Sverige som var årsaken. Svenske finner – eller fjellapper – kom til Norge med unge kvenske gutter, som de skaffet pleieforeldre til. Senere hadde de også med seg unge jenterFortsett å lese «Menneskehandel eller…»
Kvenfolkets opprinnelse og skjebne i nord.
Kvenfolkets vandring mot nord. Foto NRK På spørsmål om hvor kvenfolket opprinnelig stammer fra, kan man vise til hva de selv har fortalt, nemlig at deres fedre bodde i Kvänland. Forskere i Finland kom til det resultat at navnet kven eller kvæn, hadde sammenheng med stedsnavnet Kainuu, som er en del av Østerbotten. Yngre ogFortsett å lese «Kvenfolkets opprinnelse og skjebne i nord.»
Bosetning
J.A. Friis etnografiske kart fra1861 som viser fordelinga av samer, kvæner og nordmenn i Lyngen og Skjervøy prestegjeld i 1861:
To piker slipper fra Haldene
Just Qvigstad På Nordneslandet var den første gård på Nordnes; der var mange barn og to var voksne piker. Det blev vinter og våren kom. Det var lite høy; da sendte mora dem op i fiellsiden for å skrape dausenne. De begynte å skrape i den første berglegda, men syntes det var altfor lite. DeFortsett å lese «To piker slipper fra Haldene»
Rypejegerne
Av Just Qvigstad Det. var to rypeskyttere. De gikk i rypefjellet mellom Skibotn og Manndalen. De kom over en liten rypeflokk. Etter å ha jaga den ei stund, kom de på skuddhold. Selv mente de å ha truffet en rype hver. Men rypene fløy og de fikk dem ikke. Enda en gang fant de ryper.Fortsett å lese «Rypejegerne»
Oterjakt
Just Qvigstad Det var to menn fra Olderdalen. De gav seg til å ro inne i Risfjorden for å se etter oter. Det var om våren da nettene er lyse. De var nær fjordbotnen, og der er det et rundt skjær. Da ser han som hamler i bakrommet at der sitter som en oter derFortsett å lese «Oterjakt»
Et prestegjeld av tre folkeslag
I brev til biskop Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord-Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggerne her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den største hop, 2. Kvæner som er megetFortsett å lese «Et prestegjeld av tre folkeslag»
Viktige årstall for Olderdalen
1722 – Olderdalen får sitt første gudshus. «Kogfjorden Capel» ble også brukt som skolestue, der omreisende finneskolemestre sto for opplæringen. 1724 – Olderdalen får sin første kirkegård. Vi antar at den kom i bruk par år etter at Capellet sto ferdig. 1776 – Kåfjord blir en del av Lyngen prestegjeld. 1902 – Olderdalen får sittFortsett å lese «Viktige årstall for Olderdalen»
Hvorfor kven?
Mine besteforeldre Sofie og Aksel skreller poteter til søndagsmiddagen. Tre av mine fire besteforeldre var kvener. Den fjerde, Erik Olsen, registrerte seg som sjøsame i folketellingen fra 1910. Han døde 4. juni 1948, året etter at jeg ble født. Hans kone, Rasmine Lindvall, hadde sine kvenske røtter fra Nikkala, rett utenfor Haparanda. Det andre besteforeldreparetFortsett å lese «Hvorfor kven?»
Olderdalen, bygda vår 