Kategoriarkiver: Spøkelser, bankeånder, helbred, varsling og sagn

Just Qvigstad På Nordneslandet var den første gård på Nordnes; der var mange barn og to var voksne piker. Det blev vinter og våren kom. Det var lite høy; da sendte mora dem op i fiellsiden for å skrape dausenne. De begynte å skrape i den første berglegda, men syntes det var altfor lite. DeFortsett å lese «To piker slipper fra Haldene»

Av Just Qvigstad Det. var to rypeskyttere. De gikk i rypefjellet mellom Skibotn og Manndalen. De kom over en liten rypeflokk. Etter å ha jaga den ei stund, kom de på skuddhold. Selv mente de å ha truffet en rype hver. Men rypene fløy og de fikk dem ikke. Enda en gang fant de ryper.Fortsett å lese «Rypejegerne»

Just Qvigstad Det var to menn fra Olderdalen. De gav seg til å ro inne i Risfjorden for å se etter oter. Det var om våren da nettene er lyse. De var nær fjordbotnen, og der er det et rundt skjær. Da ser han som hamler i bakrommet at der sitter som en oter derFortsett å lese «Oterjakt»

I følge sagnet skulle den siste hedning i Lyngen være en same som ble kalt Bunki. Han var en gammel-ungkar og hadde sitt tilhold på holmen. Presten hadde beordret han til kirka på Karnes, noe som angivelig var påbudt ved lov den gang. Dette skulle ha skjedd mens kirka sto på Karnes (1731-1740). Da BunkiFortsett å lese «Sagnet om Bunki på Bunken»

Min far var kjent i dalen og var flink til å fortelle om de forskjellige fiskeplassene og stedsnavnene vi passerte oppover dalen. Navnet Stineellesullot hørtes spennende ut. Og jeg spurte han flere ganger hva navnet betyr. Eneste han sa var at det var en kjerring som hadde druknet i elva. Min bestemor Rasmine (født 1888)Fortsett å lese «Barna til Stin-Ella»

Fra gammelt av skulle man lese et «salmevers» eller lese «fader vår» dersom man fikk bankeånder i huset. En kjent salme fra den gang var «Dagen viker og går bort» En mann fra Olderdalen fortalte meg en historie fra 1930-tallet. Han var blitt kjæreste med ei jente fra bygda og var stadig på nattlig besøkFortsett å lese «Dagen viker og går bort.»

Bukta er et området ved Nommedalselva. Der bodde min tipp – oldemor Helene. Bukta het fra gammelt av Helene-bukta. Helene kunne litt av hvert og var en kjent håndspålegger. En ekte «parantaja» som dem kalte det på kvensk. Helene var kvenkona som jaget Lavvo-bøla på havet. Bøla var forøvrig en kjent skikkelse i Nord -Troms.Fortsett å lese «Helbredere og håndspåleggere»

Her er den originale versjon av Djevelen på Storslett slik Tromsø Stiftstidende beskrev hendelsen – 10. mars 1898.

Denne historien er fortalt av Olaf Bergheim, Olderdalen. Historien er kjent i mange versjoner. Bergheim ønsket ikke at navnene på de involverte blei nevnt av hensyn til etterkommere. Historien daterer seg tilbake til slutten av 1800-tallet. I den tida var det en del finske innvandrere som kom til Nord -Troms. Vi gjør oppmerksom på atFortsett å lese «Bankeånder (Lavvo-Bøla)»

Historien fra Storslett har blitt fortalt i generasjoner. Det hele utspant seg like i nærheten av gammel-huset til Sandra og Einar Brandser. Om «Djevelen på Storslett i Lyngen.» Det er sjelden at noen journalister besøker disse kanter. At «Tromsø Stiftstidende»i 1898 sender to journalister til å dekke en slik sak hører til sjeldenheten. Denne gangFortsett å lese ««Djevelen» på Storslett.»