Savvon (savvan)

Savvan (Savvon) betyr stilleflytende elvestrekning. For fiskeinteresserte i Olderdalen var Savvan den aller beste fiskekulpen. Sjørøya gjorde en hvile-stopp her på sin ferd videre oppover i vassdraget. Ofte kunne det stå flere fine fisker i kulpen samtidig. Men, røya var ikke alltid like bitevillig. Det gamle gutta visste råd, Store gode kveitekroker, surret fast ytterstFortsett å lese «Savvon (savvan)»

Gammetufter på Gelda

På eiendommen gnr.7/bnr.1 Reidar Lillevik ligger tre  gammetufter. To av disse ligger i granskogen og vises tydelig i terrenget, selv om det i ettertid er anlagt et plantefelt i tufte-område. (se bildet) Tuftene er runde til dels avlange, ca. 30-40 kvm. Den tredje tuften ligger  50 meter lenger vest og er rektangulær i formen. Sametinget harFortsett å lese «Gammetufter på Gelda»

Juopmogurši

Syregraslia. Her hentet folk syregress eller surgras som vi kalte det i Olderdalen. Dette ble kokt med vann eller melk. Ble konservert og brukt som tilleggskost utover vinteren.  Syregras var kjent fra gammelt av og i Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoll fra 1750 kan vi lese :» Syregras samles i Field-Markene om Sommeren nogle Tønder fulde af, detFortsett å lese «Juopmogurši»

Merkestein og Vitnestein

I dagens verden med digitalisering og koordinater i øst og vest, kan det være viktig å ta vare på den gamle måten å merke eiendommer på. Kors i stein, gjerne med en eller flere vitnesteiner. Slik var det til langt opp i vår tid. Eksemplet på bilde er hentet fra min egen familie. Da bestefarFortsett å lese «Merkestein og Vitnestein»

Myrlund Båtbyggeriet

Olav Myrlund startet båtbyggeri sammen med Erling Myrlund tidlig på 1950-tallet. Erling ble sendt på kurs til en båtbygger på Helgeland og kom hjem med gode og viktige kunnskaper om båtbygging. Gradvis bygde disse to opp en bedriften som eksisterte i 50 år. Da Olav døde i 1979 overtok Sigurd Myrlund ansvaret. Og da SigurdFortsett å lese «Myrlund Båtbyggeriet»

Gammelhotellet i Olderdalen

Olderdalen Gjestgiveri ble bygget under krigen som et nødvendig overnattingssted for sørgående Nord-Norge buss. Etter krigen ble hotellet utvidet med et Aneks til 43 sengeplasser. Kostnader ble totalt på kr. 330 000. Hotellet hadde bare åpent i sommersesongen og gav et lite overskudd. Hotellet var en ren kvinnearbeidsplass. I høysesongen kunne det jobbe ca. 10-15Fortsett å lese «Gammelhotellet i Olderdalen»

Pakkhuset / Dampskipskaia.

Dampskipskaia var selve livsnerven ut til den store verden. Lokalbåten anløp Olderdalen 2 til 3 ganger i uken. Før kaia kom måtte folk ro ut til lokalbåten, der de hentet og leverte passasjerer og gods. Også salg av diverse produkter ble gjort fra skutesida. Da kaia ble bygd ble alt mye enklere. Da kunne folkFortsett å lese «Pakkhuset / Dampskipskaia.»

Fyret i Olderdalen

Den 18.11.1940 ble det underskrevet en kontrakt mellom Norges fyrvesen og Henrik Albrigtsen om tillatelse til å føre opp ei fyrlampehus og et oljehus på eiendommen, samt adkomst til bygningene. Albrigtsen skulle også ha ansvaret for drifta av fyret. For dette fikk han kr.60.- som et engangsbeløp. Informasjon vi har sier at fyrlykta ble etablertFortsett å lese «Fyret i Olderdalen»