I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tiderFortsett å lese «En misjonskilde fra 1724 forteller:»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Thomas von Westen Angell Balchen
Prest i Lyngen fra 1829-1837. Fødd i Bergen 1804, død 1867. Han flytte frå Lyngen som sokneprest til Stod.
Kyrkjejubileet
Av Ingjald Leigland I kallsbrev fra 19. september 1781 til sokneprest Dreyer, har kong Kristian 7. (Ove Guldberg) fastsett at «Kåfjordens Almue» heretter skal høyra under presten i Lyngen Dette galdt likevel berre sjølve Kåfjorden. Gardane frå og med Nordmannvik og til og med Djupvik vart skilt ut frå Skjervøy og lagt til Lyngen vedFortsett å lese «Kyrkjejubileet»
Sylvkalk og Ljosestakar
Krine kyrkjeiubileet i Lyngen den 21.juni 1931. Av Ingjald Leigland På kontoret i Lyngen prestegård er det ein liten sylvkalk som er eit minne frå dette kapellet. Kalken har presten brukt i sognebod. Han har denne innskrifta: «Bekostet til Guds Ære af Kogfjordens Almue. Anno 1778». I Lyngen kyrkje står 2 små sylv-ljosestakar. Det erFortsett å lese «Sylvkalk og Ljosestakar»
Kyrkjejubileet
Lyngen 21.juni 1931 av Ingjald Leigland. «Kåfjord, som miste som miste sitt kapell i 1790-åra, står idag utan kyrkje eller kapell, Det er ei framtidsuppgåve å få atter-reist kapellet i Kåfjord»
Kåfjord fiskarlag
Av Nils Samuelsen. Den 3. mars 1933 ble Indre Kåfjord Fiskarlag stiftet i Svolvær. Laget fikk 45 medlemmer og som formann ble valgt Hans Berg fra Holmen. Grunnen til at laget ble stifta, var at de som var organiserte fiskere fikk en ekstra dunk agn~ skjell. Yngste- mann fra Kåfjord var 17 år gamle HansFortsett å lese «Kåfjord fiskarlag»
Kvenene var dyktige folk
Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»
Renslig, men listig og slu.
Utdrag av en artikkel av Einar Neimi fra tidsskriftet Ottar 1-2008. På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for åFortsett å lese «Renslig, men listig og slu.»
Kvensk bosetning
Deler av en artikkel av Einar Niemi i tidsskriftet Ottar 1-2008 Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord- Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvisFortsett å lese «Kvensk bosetning»
Hvem er kvenene?
Deler av en artikkel i tidsskriftet Ottar 1- 2008 av Einar Niemi. Til tross for at kvenene har utgjort en folkegruppe i Norge i mange generasjoner, stilles det stadig spørsmål om hvem de er. Blant folk flest finnes det også ulike forestillinger om opphav og identitet. For eksempel har det vært en seiglivet oppfatning atFortsett å lese «Hvem er kvenene?»
