Rypejegerne

Av Just Qvigstad

Det. var to rypeskyttere. De gikk i rypefjellet mellom Skibotn og Manndalen. De kom over en liten rypeflokk. Etter å ha jaga den ei stund, kom de på skuddhold. Selv mente de å ha truffet en rype hver. Men rypene fløy og de fikk dem ikke. Enda en gang fant de ryper. Denne gangen skjøt de på så nært hold at fjærene føk. Nå var de sikre; nå hadde de drept dem. Derfor tok de god tid og ladde børsene på nytt før de henta rypene. Men nei; også denne gangen letta de bare og fløy.

Så sier den ene: «Det er kanskje ikke riktige ryper”

Selv om det var begynt å skumre, så de hvor rypene slo seg ned. Skytterne stilte seg etter, kom på skuddhold og skjøt rypene for tredje gang. Som før skjedde det nå også; da de gikk for ta opp rypene, sprang disse til hver sin kant. Mennene fikk Ikke fatt i dem. Likevel holdt de på med å jage rypene til det ble mørkt. Da sier plutselig den ene:

«Dette er nok engelen til den gamle djevelen. Han som i gamle dager er død på fjellet. Englene hans begynte å plage oss. Vi har bare ikke merket det før».

Jegerne hørte hjemme i Skibotn ~ ved markedsplassen, og de gikk nå hjem. Vel hjemme drømmer den ene om natten: «Hvis dere hadde fått fatt i de rypene ville det ha gått dere ille. Dere hadde gått dere ut over berget. Vær glad til at dere ikke visste at jeg har ligget der i nesten hundre år»