Første generasjon 1. Pehr Mattson Tarkiainen, sønn av Mathias Ericsson Tarkiainen, ble født i 1793, døde den 22 Okt 1861 i Nordmandvig, Lyngen 68 år gammel, og ble begravet den 27 Okt 1861 i Lyngen, Troms. Fra husforhørslengder for Kardis, Pajala: Måg Pehr Mattsson Tarkiainen f.1793 Hustru Sophia Pehrsdotter f.1801 Barn: Johan f. 20/3-1823 LenaFortsett å lese «Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen»
Forfatterarkiv: Svein Arild Soleng
Kolaren i Kengis som kallade sig fransos
Petter Servio Omkring 1654 inkom en man till lappmarken som idag har tusen och åter tusen ättlingar som vandrar omkring i nordkalottens karga natur. Hans namn var Petter Servio och man vet att han först arbetade som kolare vid Julita bruk innan han 1654 inkom till Kengis vid Pajala. En kolare brände ved till kolFortsett å lese «Kolaren i Kengis som kallade sig fransos»
Min Servio-slekt
Graperingen
Den gamle tyske Grape-slekten hadde sitt eget våpenskjold. (se under). Dette har inspirert gullsmeder til å lager ringer og smykker med dette motivet. Jeg bestilte min sølvring fra: Göran Söderström, Lannavaara, nord i Sverige. mailto:guldsmed@lannis.se
Spett-slekten
Min tippoldefar het Johan Jakob Johansen Spett ( Betti ), sønn av Johan Andersson Spett og Anna Maria Jakobsdotter Bjørnstrom , ble født den 8 November 1824 i Tornefors Pajala Sverige, døde den 16 Juni 1912 i Kåfjord i Nord Troms 87 år gammel, og ble begravet den 19. Juni 1912 i Sandeng Kirkegård, Manndalen.Fortsett å lese «Spett-slekten»
Slekten Servio
Dette er også en del av slekta vår… Det framkom att Petter Servio var skvldig Joban Ditmar 2825 öre kopparmynt och att han offentligen tillstod sin gärning, att han «än wijdare» hade «skielldt och undsagdt» Ditmar, samt att han kallat alla bruksförvaltare för «skellmar och Tiufwar», eftersom de bedrog kronan. När rätten hotade honom medFortsett å lese «Slekten Servio»
Befaring
Fra venstre Rolf Olsen, Tore Haug og Anton Solheim. Foto: Torleif Lyngstad
Peter Schnitler
Jamf. Peter Schnitler s.408 b. 11 Det aller meste var altså nordmenn. Det er derfor ingen grunn til å tru at den veike stillingen som korndyrkinga hadde nord for Malangen, kom av at det budde mange samar i dette området, og at det samiske innslaget hadde innverknad på korndyrkinga. Når ein i det heile spekulererFortsett å lese «Peter Schnitler»
Korndyrking nord for Malangen?
Av Karl Fjærvoll Forstod dei seg ikkje på korndyrking nord for Malangen? Spørsmålet om bøndene nord for Malangen ikkje kunne dyrke korn, og om dei vanta dei enkle reiskapane som skulle til, dukka og opp. Etter major Schnitler skulle ein nesten tru at dei ikkje forstod seg på korndyrking. Han seier i band II s.Fortsett å lese «Korndyrking nord for Malangen?»
Riksantikvaren fra 2017
I forbindelse med Riksantikvarens prosjekt for å løfte fram og få økt kunnskap om våre nasjonale minoriteters kulturmiljø, har vi hatt et spesielt fokus på kvenske/norsk-finske kulturmiljø siden 2017. Prosjektet videreføres for å bedre representativiteten og bredden i kulturmiljøene. Troms og Finnmark fylkeskommunen har et særlig ansvar for prosjektmidler til kvenske/norsk-finske tiltak. Fylkeskommunen er ogsåFortsett å lese «Riksantikvaren fra 2017»
