I brev til biskop Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord-Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggerne her, tas det med noen utdrag av brevet.
«Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den største hop, 2. Kvæner som er meget blandet med finner, 3. Nordmenn som er den minste del, samt noen svensker. Også nordmenn blander seg med finn og kvæn.
Videre heter det om finnene: «Ingen omflakker som fjellfinner, men alle er fastboende og lever som bønder av deres jord og av fiskeri De første beboere har formodentlig vært utarmede fjellfinner fra Sverige som satte seg ned i fjordene for fiskerienes skyld.»
«Av en gammel landskyldsbok har jeg sett at Lyngen for 100 år siden (ca. 1670) hadde 12 familier. Gamle folk har fortalt at for 50- 60 år siden (ca. 1727) har her ikke vært en tiendedel av de innbyggere som nu er her. I Lyngen er nu 130 familier, derav 16 nordmenns familier»
«Armod og dyrtid drev de fleste fra Sverige, særdeles i kong Carl XII’s tid da russerne graserede i Finland, men fra Tornå Lappmarken er kommet alle de kvæner som her finnes. Kun en karl (mann) fra Finland som kom hit i 1741, Ellers kommer årligårs både til denne fjord (Lyngen) så og i andre fjorder i Troms rekrutten av utarmede fjellfinner, som setter seg ned blant de andre, landet til liten fordel og prestene til bryderi»
«Finnene bekymrer seg om intet i verden, bare de har å æte og drikke, og deres kjæreste drikk er brendevin. Det er en vild art. De sliter ondt i høy grad. Lov og rett og straff er ukjent for dem, så det må være en vel forstandig mann i hver fjord til å passe på dem. Jeg kjenner noen finner som betaler godvillig sin skyld og rettighet, men det er ikke alminnelig. En halvdel av dem forstår ikke ett norsk ord. Hos finnene er armoden så stor at de ikke kan gå i offentlige forsamlinger og de holder ikke sine barn lenge nok i skole.»
«Kvænene er i alminnelighet mer dugelige og arbeidsomme folk, de forstår seg bedre på jordbruk enn finnene og er langt fra av en så vild art. Begge sprog tales her i fleng om hinanden, men det siste (kvænsk ) er mest alminnelig.»
Andreas Hoff, som var misjonær i Lyngen og skrev i 1774: «Sannferdige bemerkninger om Lyngen menighet under Karlsø sogn i Tromsen prosti». Dette er også oppbevart i bispearkivet. Han støtter Anders Sommers karakteristikk av kvænene slik:
«De første (kvænene) synes mest nyttige og tjenlige for landet, de er arbeidssomme og hendige til mange slag»
Olderdalen, bygda vår 