Et innlegg på fb av Bernt Isaksen. Har fått ok for å bruke alt han legger ut på fb – siden, Kvenforum-kvensk kultur, identitet og historie. Opprinnelig skrevet av Vegard Wittington Tengelsen GAMLE FINSKE BUMERKER OG VERNETEGN. ET PERFEKT SYSTEM FOR Å ADMINISTRERE ET SAMFUNN – FØR SKRIFT OG BOKVERK OPPSTO I Norge er detFortsett å lese «Gamle finske bumerker og vernetegn.»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Klokketårn
Etter åtte års arbeid med å få reist en kopi av kapellet etter Tomas von Westen, har vi nå tatt en beslutning. Vi skrinlegger planene om en rekonstruksjon og vil i stedet bygge en informasjonsportal utformet som et klokketårn. Sametinget har bevilget midler til prosjektet, og vi er nå i gang. Arbeidet med kapellkopien viste seg åFortsett å lese «Klokketårn»
Slektshistorie
Å utforske sin egen slekt er som å åpne en dør til fortiden. Bak denne døren skjuler det seg et mangfold av historier – små og store, hverdagslige og dramatiske. Hver familie bærer på sin egen fortelling, og i dag vil jeg dele litt av min. Dette er historien om min tippoldemor, Helene Marie Hansdatter.Fortsett å lese «Slektshistorie»
En familiehistorie fra Kåfjord
Av Anneli Brannfjell Kvener, krig og gjenoppbygging i Nord Troms
P.T.K.
Kvænen har ikke let for at uttale norsk. Hans tunge er ikke vant til uttale 2 eller 3 konsonanter i begyndelsen av ord, og han har ikke vor haarde uttale av p,t.k. Naar en kvæn taler norsk, begaar han derfor ofte feil, og hans stolte sind taaler ikke at hans norsk blir gjenstand for uforstandig kritik eller latter. De indvandrende kvæner har helst bosat sig paa steder hvor der før bodde kvæner, og har hat liten tilbøielighet til at sprede sig blandt den norske befolkning.
Medicinalberetningen Skjervøy 1896
«Kvænerne er som oftest kraftige, hærdede og driftige folk, som med lethet sætter sig ind i enhver haandtering. De staar sig i regelen noksaa godt ; enkelte som er sterkt hengivne til brændevinsdrik, lever dog i elendig fattigdom.» Der klages ofte over at kvænerne er drikfældige og usedelige. I medicinalberetningen for Skjervøy (1896) heter det:Fortsett å lese «Medicinalberetningen Skjervøy 1896»
Kvenene kjent fra Ottars tid
Kvener Kvener, gammelt folkenavn som er kjent allerede fra Ottars beretning som ble nedtegnet ved hoffet til kong Alfred av Wessex på slutten av 800-tallet (norrønt kvenir, kvænir, omtalt som cwenas hos kong Alfred). I dag brukes navnet om folk av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge. Betegnelsen kvener er etablert som en offisiell gruppebetegnelse som brukesFortsett å lese «Kvenene kjent fra Ottars tid»
Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark
Det eksakte antall kvener som bosatte seg her nord er uklar. I følge Bjørnar Seppola («Norsk skolepolitikk overfor kvenene 1720-1996; 1996) var det ofte tilfeldigheter som avgjorde om folk ble registrert som kvener eller sjøfinner helt fram til folketellinga i 1865. Ved folketellinga i 1875 ble 7,7 prosent av befolkninga i Troms (4135 personer) ogFortsett å lese «Antall kvener i Nord-Troms og Finnmark»
Innvandring
Gjennom skildring av en bestemt innvandrer klarer Rasch å få fram hvilke forhold disse menneskene levde under og hvorfor de måtte dra. Langfredag aften 1866 kom en mann til Skibotn som hadde forlatt hjembygda i slutten av september året før, og der hadde han etterlatt kone og to barn. Han så seg ikke lenger istandFortsett å lese «Innvandring»
Kvener i Kåfjord.
I Lyngen regionshistorie bind 1 og 2 kan man lese om kvener og deres liv og gjerninger langs Lyngen og Kåfjorden. Forfatterne Einar Richter-Hansen og Helge Guttormsen har mange interessante opplysninger. Små avsnitt: 2. Alf J. Olsen skriver: De tre – stammers møte i Lyngen-området resulterte i et språklig mangfold som en i norsk sammenhengFortsett å lese «Kvener i Kåfjord.»
Olderdalen, bygda vår 