Jacob Olsen

Kvernstein funnet under graving av vannledning ved Nommedalselva. Kvernsteinen er laget av metamorf sandstein (meta-sandstein eller meta-arkose), som fins i tykke lag i berggrunnen i Kåfjord-Vaddas dekkene, blant annet i et belte fra Olderdalen via Nommedalselva til toppen av Nommedalstinden og videre østover (se www.ngu.no).   Etter et dykk i arkivet, har vi funnet følgende informasjon: I LyngenFortsett å lese «Jacob Olsen»

Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok

Illustrasjon Svenske kilder beretter at da kong Carl X1 i 1660 lot bygge kirke i Kautokeino var det der bare 6 fastboende kvenske familier. Fra Nils Vibe Stockflets bok «Kundskap om fjellfinnene i Kongeriket Norge (Stockflets N.V. 1848 s.223) siteres: Stedet (Karasjok) ble aller først beboet for noget over hundrede Aar siden, da nogle QvænerFortsett å lese «Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok»

Sagnet om Bunki på Bunken

I følge sagnet skulle den siste hedning i Lyngen være en same som ble kalt Bunki. Han var en gammel-ungkar og hadde sitt tilhold på holmen. Presten hadde beordret han til kirka på Karnes, noe som angivelig var påbudt ved lov den gang. Dette skulle ha skjedd mens kirka sto på Karnes (1731-1740). Da BunkiFortsett å lese «Sagnet om Bunki på Bunken»

Marinius Bernhard Dalvik, Samuelsberg

Allerede som 15-åring jobbet han som betjent i butikken til sin bror Nils Olaf på Samuelsberg. I 1943 avla han eksamen ved Moldenæs handelsskole i Tromsø. Da krigen var slutt var han klar til å starte opp som selvstendig handelsmann, 21 år gammel. Oppgavene sto i kø for den unge forretningsmannen. Avisa «Nordlys» fra 14.desemberFortsett å lese «Marinius Bernhard Dalvik, Samuelsberg»

Om klimaendringer og skøyteløp

Av Håkon Bergmo Denne vinteren har Østlandsområdet vært ille plaget med is og glatte kjørebaner. Det er krisestemning blant folk som er avhengig av busstransport. Elendigheta har sammenheng med klimaendringer, sier folk som følger med på statistikker over vær og uvær. Jeg bodde i Oslo-området midt på sekstitallet. Den gangen var Oslofjorden delvis avhengig avFortsett å lese «Om klimaendringer og skøyteløp»