Spørsmålet om bøndene nord for Malangen ikkje kunne dyrke korn, og om dei vanta dei enkle reiskapane som skulle til, dukka og opp. Etter major Schnitler skulle ein nesten tru at dei ikkje forstod seg på korndyrking. Han seier i band II s. 411: «- men efter at en Deel Fremmede baade Sønden- og Østen-fra,Fortsett å lese «Korndyrking nord for Malangen?»
Kategoriarkiver: Møller, kvernsteiner og korndyrking
Tromsøens Fogderi
«For 30-40 aar har man i dette Tromsøens Fogderi liden eller ingen Brug haft med at tilsaae Jorden, men efterat en Deel Fremmede baade Sønden og Østen fra, særdeles fra omtalte Svenske Qvæneland ere hidkomne og have dyrket kornet.
Peter Schnitler
Det aller meste var altså nordmenn. Det er derfor ingen grunn til å tru at den veike stillinga som korndyrkinga hadde nord for Malangen, kom av at det budde mange samar i dette området, og at det samiske innslaget hadde innverknad på korndyrkinga. Når ein i det heile spekulerer over dette, kjem det av detFortsett å lese «Peter Schnitler»
Peter Schnitler
Jamf. Peter Schnitler s.408 b. 11 Det aller meste var altså nordmenn. Det er derfor ingen grunn til å tru at den veike stillingen som korndyrkinga hadde nord for Malangen, kom av at det budde mange samar i dette området, og at det samiske innslaget hadde innverknad på korndyrkinga. Når ein i det heile spekulererFortsett å lese «Peter Schnitler»
Korndyrking nord for Malangen?
Av Karl Fjærvoll Forstod dei seg ikkje på korndyrking nord for Malangen? Spørsmålet om bøndene nord for Malangen ikkje kunne dyrke korn, og om dei vanta dei enkle reiskapane som skulle til, dukka og opp. Etter major Schnitler skulle ein nesten tru at dei ikkje forstod seg på korndyrking. Han seier i band II s.Fortsett å lese «Korndyrking nord for Malangen?»
Mølle
Skisse av en mølle
Peter Schnitler
https://nbl.snl.no/Peter_Schnitler Og i «Løngens Fiord» seier han at dei avlar det same som i Ulsfjord og Balsfjord. Om folket i Lyngen seier Schnitler: «Af de i Løngens Fiord ere kun 3 gamle Nordmænds Bonde-Gaarder, de øvrige 42 Skatte-Jorder ere af Qvæner-Bønder. som fra Torne-Lapmark ere overkomne, og Boe- eller Søe-Finner, oprødde og beboes.» Om QvænangensFortsett å lese «Peter Schnitler»
Kvernstein
Et smykke av en kvernstein funnet for mange år siden ved Nommedalselva. Har i mange år vært brukt som blomsterdekorasjon på gården Brannfjell i Nommedalen. Jeg har fått kvernsteinen av familien og vil ta godt vare på den. Jeg har noen ideer for bruk av den unike steinen. Nytt spennende funn av kvernstein i Nommedalen.Fortsett å lese «Kvernstein»
Korndyrking
Kvernstein funnet i Olderdalen Under graving av vannledning ble det i 2022 funnet en kvernstein ved Nommedalselva i Kåfjord kommune. Funnet skapte stor debatt på Facebook der de mest aktivistiske mente funnet var samisk. Etter nøye vurdering av fagpersoner ble det avklart at funnet er å betrakte som: «en arv etter den kvenske historien iFortsett å lese «Korndyrking»
Jacob Olsen
Kvernstein funnet under graving av vannledning ved Nommedalselva. Kvernsteinen er laget av metamorf sandstein (meta-sandstein eller meta-arkose), som fins i tykke lag i berggrunnen i Kåfjord-Vaddas dekkene, blant annet i et belte fra Olderdalen via Nommedalselva til toppen av Nommedalstinden og videre østover (se www.ngu.no). Etter et dykk i arkivet, har vi funnet følgende informasjon: I LyngenFortsett å lese «Jacob Olsen»
Olderdalen, bygda vår 