Kart
Sank på Lyngenfjorden
Ringen fra min bestemor
Da min bestemor Sofie Lovise nærmet seg slutten, sa hun at det første pike-oldebarnet skulle få ringen. Dermed var det min datter Tone som var så heldig å få den.
Vi ser inskripsjonen AKSEL på ringen
Båtforlis og ulykker på havet med mannskap fra Kåfjord.
Jeg ønsket å dokumentere alle båtulykker og drukningsulykker der personer fra Kåfjord har vært involvert. Dette viste seg å være en ganske stor oppgave, som har krevd mye tid og innsats. Nå tar jeg en pause, men jeg ønsker å dele det jeg har funnet ut så langt.
Lyngenfjorden er en meget fiskerik fjord, men fjorden kan også være lunefull. Lyngen Bygdebok skriver:
«Lyngenfjorden kan være blikkstille og omvendt. Vinden kan paa forskjellige Steder af Fjorden falde i aldeles modsatte Retninger, idet den kastes tilbage fra de omgivende høie og steile Fjelde. Pludselige Kastevinde ere almindelige og gjøre Seiladsen meget farlig. Navnlig ved Søndenvind ansees Lyngenfjorden for Amtets farligste Farvand.»
………………………………………………………………………………………………………………………………
Omkom på Båen utafor Båelva/Langnes
De to brødre: Nils Erling Pedersen f. 6/7-1917 forulukket 28/3 -1980 og Arthur Julius Pedersen f 26/12-1919 forulykket 28.3.1980.
Omkom på Båen utafor Båelva/Langnes . Båten ble skrudd ned av drivis. Jeg har hørt at de hugde seg vei gjennom skjellis og båten ble bottenlaus og skrudd ned. De var vante fiskere i 60 årene som ikke kunne svømme. Begge var bosatt men på Nyvoll, Birtavarre.
Nordlys 29.03.1980.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Bjarne Lyngstad f. 17/8-1924 forulykket på egen sjark 21/2-1991. Ble visst klemt i hjel av vinsj eller blokk ved draging av garn. Bosatt på Nyvoll Birtavarre.
Takk til Bernt Magnar Eriksen for disse opplysninger fra Birtavarre.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Bjarne Myrhaug omkom mens Ingvald Skogstad overlevde, begge fra Birtavarre, etter at båten tippet rundt under Lofotfisket på 1950 tallet.
Takk til Oddvar Pedersen.
………………………………………………………………………………………………………………………………….
En trist ulykke på fjellvannet Somasjávri 7.oktober 1959
……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………..
Båt fra Manndalen
Leser i kirkeboka for Lyngen om en båt fra Manndalen som forliste midt på fjorden på slutten av 1700- tallet. Båten skulle til Nommedalen for å male kornet sitt. Båten forliste og alle omkom (3 personer?). Kilde: Kirkebok for Lyngen.
……………………………………………………………………………………………………………………………..
Tre ungjenter fra Olderdalen
Fra gammelt av var det et kjent vadested like nedenfor dagens bru over Vinterdalselva. Mye tyder på at de tre tenåringsjentene skulle vasse over elva akkurat der. Elva var flomstor etter flere dagers regnvær. De ble tatt av flommen og ble senere funnet omkommet i havet like ved. Dette skjedde i 1784 og de omkomne var: Aleth Thomisdatter, Soleng, 17 år; Alethe Amundsdatter, Soleng, 13 år; Elen Pedersdatter, Soleng, 15 år.» Kilde: Kirkebøker for Lyngen.
……………………………………………………………………………………………………………………………
Skadd på en reketråler på Lyngenfjorden, døde noen dager senere på sykehuset i Tromsø.
Hans Hansen fra Russelv i Nord-Lenangen var gift med tante Solveig. De hadde tre barn og den fjerde var på vei. Ulykken skjedde i januar 1958. Hans var eier av reketråleren «Nordlys» og på denne turen hadde han med seg svigerbroren Karl («Kalle») Olsen som mannskap.
……………………………………………………………………………………………………………………………..
Forlis i Vest-Finnmark i 1917
Mikal Hansen Rismo dro ut på håkjerring-fiske i Vest-Finnmark. Kameratbåten med «Stor-Karl» fra Olderdalen gikk ut tre timer senere. De møtte storm og uvær. «Stor Karl» klarte seg, men Mikal Hansen Rismo og Josef Olsen fra Olderdalen så de aldri mer. De fire andre av mannskapet var fra Nord – Lenangen. Mikal Hansen Rismo hadde mange barn, Henry, Rikard, Regine, Oskar, Sigrid, Kristian, Arthur og Hans (som ble født etter farens død i 1917).
Edvard Hansen (Bror til «Johan-Hansa») skrev ei vise på 9 vers om denne hendinga. Første verset startet slik:»Å Mikal Hansen du som reiste, for siste gangen ut i fjor. På havets bølger ut at pløye, og prøve lykken din så stor»
Kilde Sverre Albrigtsen og Årbok for Nord-Troms.
……………………………………………………………………………………………………………………………….
Seks personer fra indre Kåfjord omkommer i to forlis
Jeg har lett i gamle aviser etter flere opplysninger om dette forliset, men det eneste jeg finner er at det var godt fiske og mye dårlig vær i Vest- Finnmark i april måned i 1860. Det ser ut som begge båtene kunne vært tre-roringer med 3 par årer og råseil. Slike båter var lettrodde og kunne lett draes på land.
Det ene forliset er fra 3. april 1860 og det andre fra 24.april 1860. Seks personer fra indre Kåfjord omkom. Se under.
Kilde: kirkebøker for Lyngen
…………………………………………………………………………………………………………………………………
Seks ungkarer fra Trollvik/Nyvold/Langnes og Skatvold omkom på fiske
Seks unkarer omkommer på fiske en mil utenfor fiskeværet Galten i Loppa. Dette hente 14.august 1868
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Fem fra Nordnes omkommer i Sørøysundet
Et trist forlis der fem menn fra Nordnes omkommer i Sørøysundet på vei til fiske i Vest-Finnmark.Har ikke funnet andre opplysninger om dette forliset.
……………………………………………………………………………………………………………………………….
Fire fra Nordnes kullseilte og omkom på på hjemveien fra kirka på Lyngseidet i 1863
Det stå at fire kullseilte, men det er oppgitt bare tre. Som det står: Disse fire kullseilte og druknet mellom Skogholmen og Karnesholmen på vei fra kirken 21. søndag efter trin. Fire ble reddet. Alle ble funnet. Skjedde 25 oktober 1863.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
2.des. 1870 omkom Lars Martin Olssen og Ole Jens Jenssen på sjøen ved Nordmannvik under en plutselig oppkommen sydvestlig storm på Lyngenfjorden.
…………………………………………………………………………………………………………………………………
18.des. 1866 omkom tre menn under fiske i ytre deler av Lyngen. Tre menn i sin beste alder: Anders Svendsen, Lars Svendsen, Ole Samuelsen.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
18.nov. 1873 omkom Karen Kristine Nilsdatter og Nikoline Nilsdatter på Lyngenfjorden.
……………………………………………………………………………………………………………………………….
20 feb. 1862 omkom Micael Mikkelsen og Thomas Mikkelsen da de skulle sette line.
……………………………………………………………………………………………………………………………….
7.mars 1870 Kristofer Kiil Paulsen, Johan Peder Pedersen og Lars Peder Thommasen omkom alle på sjøen mellom Strupen og Aarø i Lyngenfjorden i et «forfærdeligt nordenvindskuling i en overlasted åttringbåt». Kun Lars P. gjenfantes.
…………………………………………………………………………………………………………………………
20 feb. 1862 omkom Erik Thommesen og Lars Olssen på sjøen da et stort sneskred løsnet fra Kopangsfjellene og veltet båten.
……………………………………………………………………………………………………………………………
5.des 1862 kullseilte Mons Josepsen og omkom utenfor Bergan ved Ysteby i storm og usedvanlig høy sjø.
……………………………………………………………………………………………………………………………
To brødre på fiske forsvant og ble aldri funnet.
17. mars 1941 i Hammarvika, Djupvik i Kåfjord, gjør brødrene Sigvald Ingeberg (33 år) og Arle Severin Hansen (27 år) seg klar til å dra ut med nordlandsbåten sin. Med i båten har de to stamper med makkelina ferdig egnet. Været er brukbart og det er flere båter på fjorden. Kilde: Framtid i nord.
……………………………………………………………………………………………………………………………..
Johan Gabriel Lindvall fra Olderdalen.
Johan Gabriel Lindvall opplevde en dramatisk hendelse på Lyngenfjorden da båten kantret. Han klarte å klatre opp på kjølen av båten og ble sittende der i flere timer før hjelpen kom. På grunn av vinterkulden ble han forfrosset, og det oppstod koldbrann i den ene foten, som til slutt førte til hans død. Han gikk bort den 12. april 1927 og ble begravet på Sandeng Kirkegård i Manndalen
………………………………………………………………………………………………………………………………..
| Petrikke Pedersdatter | |
| Birthdate: | January 03, 1835 |
| Birthplace: | Ysteby, Kåfjord, Troms, Norge (Norway) |
| Death: | March 19, 1873 (38) Lyngen, Troms, Norge (Norway) (Druknet på sjøen.) |
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Født på Soleng, Olderdalen
6.9.1847 druknet Elen Maria Samuelsdatter og sønnen Ole Andreas sammen med 4 andre på reise fra kirken.
……………………………………………………………………………………………………………………………….
Tre menn omkom på sjøen mellom Strupen og Årøya den 7. mars 1870.
Omkom på sjøen mellom Strupen og Årøya i Lyngenfjorden, natten til 7.mars 1870 med en overlastet åttring under et forferdelig nordavindsstorm. Kun en av de omkomne ble funnet.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Jon Nils Mikalsen, Soleng omkom ved Loppa 16.februar 1870.
Omkom på sjøen under Breivik-fisket ved Loppa, ble bare 23 år.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Erik Thomsen, Kopangen omkom på sjøen etter et snøskred
Flere har mistet livet på sjøen etter snøskred fra fjellene ved Lyngstadlandet
…………………………………………………………………………………………………………………………………
En mann fra Ysteby omkom den 29.sep. 1868
Omkom på sjøen etter anfall av sykdom.
…………………………………………………………………………………………………………………………………
Fire garnfiskere fra Nordmannvik omkom på Lyngenfjorden i 1854.
De omkomne var brødrene Jacob (24 år) og Johan Isaksen (31år) og ungkar Thomas Jacobsen (18år) og ungkar Johan Henrik Pedersen (20år),alle fra Nordmannvik.
Tidligere ordfører Anton Antonsens farmor Ovedias første ektemann omkom i denne ulykken. To år seinere gifta hun seg med Hans Jakob som ble Antons farfar. De bodde på Ysteby, og fikk fem barn.
………………………………………………………………………………………………………………………………
Disse guttene var på samme alder som meg og jeg så dem som mine venner.
Asgeir Antonsen (24) ble funnet druknet i havnebassenget i New York.
………………………………………………………………………………………………………………………………..
Jarle E. Eriksen (32) ble funnet omkommet i havnebassenget i den Italienske byen Genova.
………………………………………………………………………………………………………………………………….
Asbjørn Mathisen ble funnet død i havnebassenget i Genova i Italia
Knut Rismo ble funnet omkommet i havna i Hasvik.
…………………………………………………………………………………………………………………………..
Reddet livet til naboen
Noen ganger går det bra, som denne fra Nordmannvik, torsdag 19.april 2007.
Ukas helt heter Ragnvald Larsen fra Nordmannvik i Kåfjord. Han reddet livet til sin 92-årige nabo, Salamon Salamonsen som falt i havet da han var ute og fisket. Det var i 13-tida tirsdag at 92 åringen var ute på sin daglige fisketur i plastjolla. Tilfeldighetene ville det slik at Ragnvald også var ute i samme område og satte garn. Han var akkurat ferdig med å sette garna, da han hørte ropene.
«Jeg var 300 meter bortenfor da jeg hørte ropene. Jeg rodde det jeg kunne og da jeg kom bort til Salamon, lå han i sjøen. Den ene foten var over rekka i jolla og med den ene hånda holdt han fanglina», forteller Ragnvald, mens Salamon får behandling av ambulansepersonell i naustet bak ham.
Da Ragnvald kom fram til naboen som lå i sjøen, blåste det friskt og av og til slo bølgene over han. Ragnvald innrømmer at han ikke trodde han skulle klare å berge Salamon. Det er ikke bare å ta en våt mann ombord, sier han.
Salamon var nedkjølt etter å ha ligget et kvarter i det iskalde sjøvannet. Jeg måtte sikre hodet hans og prøve å få ham ombord. Da jeg hadde klart det, rodde jeg i land mens jeg pratet med ham hele tiden.
Ragnvald fikk også ringt etter hjelp og ambulansepersonellet kom raskt til stedet. Det gjorde også ambulansehelikopteret. Men Salamon var i såpass god form at helikopteret returnerte uten han og ble i stedet kjørt til helsesenteret i Birtavarre. Men, senere på dagen ble han imidlertid kjørt til UNN der hardhausen fra Nordmannvik ligger i skrivende stund.
Framtid i Nord v/Jan R. Olsen Takk til Håkon Larsen!
………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….
«Æ ligg no bare hær og slappe av»
Jeg tar med denne historien fra Kåfjord. Om fiskeren som tok det helt rolig da han ble reddet på fjorden.Tirsdag morgen fikk nødetatene melding om en mulig drukningsulykke etter at en båt hadde kantret ikke langt fra Birtavarre i Kåfjord kommune, skriver Nordlys. Dette skjedde i 2013.
…………………………………………………………………………………………………………………………….
Erich Michael Nilsen
Født: 24.03.1893.
Han ble tildelt Krigsmedaljen etter sin død den 10.5.1946
«Kgl. Res. 10/5-46. KRIGSMEDALJEN – for å ha kjempet i de norske væpnede styrker og falt for Norges sak.-«
Omkom ved flyangrep som mannskap på isbryteren «Isbjørn».
Erich var fra Kåfjord , men bodde i Rektor Horstgt. 13 i Tromsø. Omkom i et krigsforlis ved Svalbard den 13. mai 1943.
…………………………………………………………………………………………………………………………….
Nils Olav Amundsen, 21 år fra Birtavarre mistet livet sammen med 276 andre nordmenn da tyskerne angrep panserskipene «Norge» og «Eidsvold» på Narvik havn den 9. april 1940. 9 andre fra Nord-Troms omkom i dette angrepet.
……………………………………………………………………………………………………………………………
Mons Peder Henriksen (28) fra Birtavarre i Kåfjord omkom som en av de siste krigsforlis under krigen da minesveiperen NYMS 382 eksploderte og sank. De andre minesveiperne i følge satt straks båter på vannet. 10 menn ble reddet, 22 omkom deriblant Mons Peder.
…………………………………………………………………………………………………………………………..
Harald Marelius Ballovarre (27) fra Birtavarre. Den 3, september var han i konvoi fra Skottland da de ble torpedert av en tysk ubåt. Tre av besetningen omkom,mens resten berget seg i livbåter. Harald ble observert i havet der han fortvilt forsøkte å svømme mot et skip i nærheten, men han druknet før han nådde fram.
…………………………………………………………………………………………………………………………….
Ragna Kristine Ingvarda Hansen (24) fra Nordnes jobbet på troppetransport- skipet «Blenheim». Det brøt ut en eksplosiv brann som spredte seg fort. Ragna kom seg i livbåten, men båten ble overfylt av tyske soldater som i panikk prøvde å berge seg. Åtte nordmenn og 96 tyske soldater omkom. Året var 1941.
……………………………………………………………………………………………………………………….
M/S Willem Barentz sprang legg i tung sjø på Lyngenfjorden.
………………………………………………………………………………………………………………………….
Et dramatisk forlis utenfor Canada-kysten, som endte godt for brødrene Mathisen fra Olderdalen.
……………………………………………………………………………………………………………………………
Dagnys forlis.
Den 110 fot store fraktskuta «Jøvik» av Kåfjord forliste ved Mylingen ved Kvaløya ved Hammerfest den 4.februar 1956. Alle ombord omkom. Frakteskuta var eid av skipper Odd Gaare fra Djupvik. De øvrige mannskapet var: Kristian Paulsen, Djupvik – Olav Olsen, Djupvik – Ingvald Isaksen, Rotsund – Petter Henriksen, Olderdalen – Roald Jakobsen fra Uløybukt
Grapeslekta
Grapeslekta fra Arent Grape, Lybeck i Tyskland (1585) til min mor Ardis Soleng i rett linje. Utarbeidet av: Henrik Grape Albrigtsen.
«Kvengryte»
Funn av jerngryte av svensk type (kvengryte) funnet i skadet gammetuft på Ysteby i Olderdalen. Gryta er fra 150 – 350 år gammel. Foto: H. Guttormsen
Sofie Lovise Mathisen
Sofie Lovise ble født og vokste opp på Storslett i Olderdalen sammen med sin kvenske mor, far og 10 søsken. Sterke familiebånd har alltid preget forholdet i mellom søsknene. Syv av dem giftet seg og bosatte seg på Storslett. Helene (Lena) slo seg ned i Kroken, mens Malvin og Karl reiste bort og var kun hjemme på korte besøk.
Alle fikk sin del av eiendommen etter Mathias Hans og Sofie. Marie og Sofie fikk sine lenge før krigen, de andre etter krigen. (1947) Her ser dere skylddelingsforretningen fra 1947, undertegnet Mathias Hans Mathiassen.
Litt usikker, men meg fortalt er det fra venstre: Malvin Mathisen med ukjent på fanget. Videre er det Sofie, Jens Opheim og Aksel. Foto: Ukjent
Hjemmespråket på Storslett var kvensk, eller finsk som dem sa den gang. Etter hvert ble det mer norsk.
Kvensk utviklet seg til å bli et «hemmelig språk».
Selv har jeg aldri hørt bestemoren min snakke kvensk. For meg virket det som om hun var skremt til taushet, som om språket skulle gjemmes bort. Likevel husker jeg noen episoder fra barndommen, da Sofie og hennes søster Kristine møttes, gjerne tidlig på en søndag morgen. I huset var stille, bare de to. Jeg minnes jeg våknet til sanger og et språk jeg ikke kjente. Etter hvert har jeg forstått at det var kvensk.
Jeg er født på Molund og bodde mine 3 første år der. Her sitter jeg på fanget til min bestemor. Fra venstre bak: Øyvind Soleng, Aud Ballovarre, Esther Langhaug. Fra venstre foran: Wilhelm Olsen, Harald Ballovarre, ukjent jente med hvite knapper, «Kalle» Olsen, bestemor Sofie med meg og Solfrid Ballovarre på fanget. Bildet er fra 1947. Foto: Ukjent
Sofie og Aksel skreller poteter på Molund i 1968. Foto: Svein Aril Soleng
Sofie giftet seg med Aksel Sigfred Olsen. Sammen fikk de seks barn: Solveig, Ardis, Magnus, Erling, Karl («Kalle») og Wilhelm. Sofie og Aksel bodde på Molund der de levde et stille og fredelig liv som fisker og småbrukere.
Etter krigen var dette bestemors hus, litt modernisert i dag, men dog.
Min bestemor var sterkt troende og tilhørte den læstadianske menigheten. Hun var en klar og tydelig motstander av alkohol. Med fire sønner som sjøfolk, ble det ofte mye «festing» når de var hjemme. Sofie var ofte fortvilt over dette: Husker en gammel skillingsvise hun ofte sang fra den gang:
«Hustruens klagesang».
Første verset startet slik: O, du som selger brennevin, og kleder deg i silke fin, så mange fattige og små, for eders skyld nu lide må.»
Som barn opplevde vi ofte læstadianske vekkelsesmøter hjemme i huset til bestemor. Vi satt med sammenfoldede hender når Fadervår ble lest. Det var aldri påtvunget. Hun delte sin tro på en rolig og mild måte. Hun fortalte oss at slik er det.
Samtidig var hun svært bestemt. Vi hadde våre plikter og deltok i gårdens gjøremål. Jeg ser tilbake på den tiden med stor glede.
Jeg har ofte reflektert over min bestemor og alt det hun har gått gjennom av tragedier og ulykker i nærmeste familie. Tapet av en sønn i en trafikkulykke, mistet et barnebarn i brann, og en svigersønn i en båtulykke på Lyngenfjorden. I tillegg til flere forlis i nær familie. Livet kunne virkelig være utfordrende. Jeg tror den sterke troen på Gud hjalp henne gjennom alt dette.
De siste årene var hun mye syk. Jeg husker at fingrene hovnet opp, og hun kunne ikke lenger bruke gifteringen. Hun sa da at denne gullringen skulle gå videre til det første pike-oldebarnet. Til slutt ble det min datter Tone som fikk den æren.
Gullringen «Din Aksel» er fortsatt i Tone Soleng Wilsgaard eie. Foto:Svein Arild Soleng
Med et hjerte fylt av vennlighet, varme og godhet, strålte hun en kjærlighet som nådde alle rundt henne. Hennes godhjertede natur og ønske om det beste for alle vitner om hennes eksepsjonelle karakter.
Sofie døde den 16. august 1972, bare 67 år gammel.
Aktuelle lenker:
Framhaldsskolen i Trollvik år 1959/60
Første rekke fra venstre: Liv Hjalmarsen, Solfrid Sagatun, Laura Hansen, Solbjørg Nilsen, Alvhild Nilsen, Ragna Slettli og Ruth Hjalmarsen.
Andre rekke: Margit Bakkevoll, Jenny Molund, Asta Johansen, Bjørg Jensen, Ann-Elise Lindvall, Irene Jensen, Hedvig Alskog og Anne Marie Andersen.
Tredje rekke: Gerd Molund, Lillian Larsen, Ingrid Søreng, Helge Bakkejord, like bak Helge ser vi: Arnulf Solstad og Anny Myrberg.
Fjerde rekke: Eli Edvardsen, Anna Lothe, Liv Lindvall, Svein Pedersen, Nils Olav Elvenes, Jan Steines, Olaf Olsen Olsborg og Oddmund Bakkevoll.
Lærer: Loftesnes.
Takk til Ann-Elise Lindvall Bakkejord for navnsetting av elevene.
Kvenene styrte Norge – i sagaene
Kvenske konger, kvenske jarler…
Tekst: Liisa Koivulehto
Ruijan Kaiku 9/2005 18.11.2005
Harald Hårfagre og hans menn utafor gammen til Svåse på Tofte ved Dovrefjell, slik maleren Ragnvald Einbu forestilte seg det på denne illustrasjonen fra 1924. Eier: Rasmus Stauri
Samejente Snøfrid kan ha giftet seg med Harald Hårfagre. Men småkongene som Harald Hårfagre sanket sammen, var kvener.
I august kom Norges – et lite stykke verdenshistorie av Stian Bromark og Dag Hernbjørnsund (Cappelen)- Der legger de stor vekt på det samiske innslaget i norsk historie og samejenta Snøfrid som Harald Hårfagre giftet seg med, noe som har ført til en del oppslag i avisene.
Mon tro om Harald Hårfagre også hadde kvenske koner?
Det nemlig vrimler av kvener i Norges tidligere historie – i sagaene.
I følge sagaene var de stridige småkongene, som Harald Hårfagre tuftet sitt rike på til slutt, kvener. Tradisjonsmateriale fra Vestlandet forsterker sagaenes budskap.
Ruijan Kaiku ble en dag i oktober ringt opp av Julius Klemetsen fra Molde.
Nå skal du høre noe! Den kvenske kongen Gor ligg begravd her like utenfor Molde. Du må komme!
– Hva i all verden!?
– Jo, han er begravd på øya Gossen med sin dronning. Gravhaugen, som heter Gorhaugen, er 60 meter i diameter, den er i Aukra kommune, forteller Klemetsen.
Han forteller at folk på stedet har alltid visst om kongegraven, men ikke visste hva slags konge han var.
Men at han ikke er norsk, det vet alle, sier Klemetsen. Han forteller at øyas navn Gossen kommer av «Gors øy»
– Det står om kong Cor i Orkneysaga og Snorre Heyerdahl har også skrevet om han. Broren hans er begravd i Sogn, sier Klemetsen som inviterer Ruijan Kaiku til å ta turen til Nordmøre for å se på haugen og høre på alle historiene.
Dette. skal vi gjøre en vakker dag. Men først må vi se på hva sagaene sier om Gor.
Massevis om kvener i sagaene
Kvenland er ofte nevnt i sagaene. I Egils saga (om Egil Skallagrimsom) er geografien til Kvenland særdeles godt beskrevet.
Den eldste omtalen om kvenene og Kvenland er likevel i Ottars beretning fra 890-tallet. Kvener, samer og nordmenn blir nevnt som folkegrupper som lever i nord.
I Egils saga finner vi fortellingen om Torolf Kveldulfsson, som er skattekrever for Harald Hårfagre, som får besøk av representanter for kvenkongen Faravid. Dette skjer i slutten av 800 eller litt ut på 900-tallet. Faravid ber Harald om hjelp fordi karelerne truer kvenene fra øst. Hjelpen ble bevilget: I følge sagaen gikk Faravid og Torolf to ganger sammen i felttog mot karelerne og slo dem og høstet store rikdommer.
Det var altså et nært samvirke mellom norske og kvenske interesse. Dette er noe mange finske historieforskere – blant annet Kyösti Julku og Jouko Vahtola har påpekt i flere anledninger: Kvenene var et kjent folkeslag allerede i vikingtiden, og de hadde sin egen samfunnsorganisasjon.
Kvenske kongesønner fant Norge
I følge sagaene styrte kvenene ikke bare i det området som. var kjent som Kvenland. I Orkenøyingenes saga, allerede i de første kapitlene kan vi lese at de første kongen i Norge var kvener.
Omtalen av kvener er i begynnelsen av sagaen, i kapitlene 1-3. Første kapittel heter «Da Norge ble funnet». Den starter med skildring av hvor Kvenland er og om kvenkongen Fornjot og hans barn. Så forsvinner datteren Goi og to av sønnene drar ut for å lete etter henne. Sønnene heter Nor og Gor. Deres reise skildres i detalj, med stedsangivelser langs reisen.
Det er disse brødrene som «finner Norge». De liker seg så godt at de deler området seg i mellom. Nor fikk innlandet og kalte sitt rike for Norge, mens Gor fikk øyene og kysten og ble kalt «sjøkonge».
Deres sønner fikk deler av riket, og. slik ble landet delt opp i mange småriker.
Mørejarlene var kvener
I Orknøyingenes saga får vi videre lese om Gor sin etterslekt. Via. sønnen Heiti går det så en direkte linje til Ragnvald Mørejarl som er velkjent som Harald Hårfagres viktigste støttespiller under samlingen av Norge til ett rike i slutten av 800-tallet.
Kan Ragnvald ha presentert kvenske koneemner til Harald?
Ragnvald Mørejarl og Harald hadde nære forbindelser. Ragnvald Mørejarl fikk Orknøyene i gave fra Harald Hårfagre. Dette var en trøstegave fordi en av Ragnvalds sønner hadde falt i strid for kongen.
Ragnvald Mørejarl ble stamfar til alle jarlene som hersket på Orknøyene i ubrutt rekke til 1200-tallet, altså i flere hundre år.
Ifølge Orknøysagaen stammer altså denne store jarleslekten fra kvenkongen Fornjot samtidig som det var Fornjots sønner som «fant» Norge og underla det som et delt rike, et rike som ble splittet opp på deres kvenske undersåtter, før altså Harald Hårfagre fikk samlet det igjen.
«Kvengutt erobreren”
Den kvenske ekspansjonen sluttet ikke på Orkneyøene heller. Gors sønn Gange-Rolf slo seg ned i Normandie og ble stamfar til de normanniske hertugene. En av disse hertugene hette Vilhelm av Normandie. Han ble kjent som Vilhelm Erobreren, som slo den engelske kong Harold i kampen i Hastings i 1066 – og ble engelsk konge.
Engelskmenn er stolte av å kunne fortelle at ingen har klart slå dem på eget jord etter dette. Selvfølgelig ikke: De hadde jo fått kvenske kjempere på deres side.
Magnus og Mia
Ha er har vi fått et mytt barnebarn, Silja på fanget til Leikny
Olderdalen, bygda vår 