Ulykker i nær familie..

«ulykker og plutselige dødsfall gjør et sterkere inntrykk og setter dypere spor».

Farfar Erik og tre tanter dør i tuberkolose i 1946-47 og 48.

Mine besteforeldre Erik og Rasmine Olsen, Soleng

Tuberkulose er en sykdom forårsaket av tuberkelbakterier. Den rammer oftest lungene, men kan også angripe andre organer i kroppen. Tre av mine tanter og farfar døde av denne smittsomme sykdommen like etter krigen. Jeg er født i 1947 så jeg husker ingen ting av dødsfallene, men det ble snakket mye om dette i mange år etter tragedien.

Min søster Greta Synnøve dør i krybbedød

I 1953 fikk jeg en liten søster. Tradisjonens tro ble det utført hjemmedåp og jenta fikk navnet Greta Synnøve. Selv om vi var tre søsken fra før, var det stor stas å få en ny. Så en morgen fant vi Greta død i senga. Det ble konstatert krybbedød. Det var like før jul så sorgen ble ekstra sterk. Som barn levde vi med sorgen på vår måte. Ingen hjelp, vi måtte klare oss sjøl, slik var det bare.. Jeg har et klart og sterkt minne fra den gang. Om det er bilde jeg har laget meg sjøl er jeg usikker på. «Jeg holder min søster i hånden – ser opp mot en stor klar måne og synger»:

Måne, du tilgir vel at jeg, 
sender en liten bønn til deg
For når du strør ditt smil mot meg, 
smil til din hjertes kjær.

Greta Synnøve Soleng Foto: Ranveig Soleng

Onkel Hans Hansen, Russelv. Skadd på en reketråler på Lyngenfjorden, døde noen dager senere på sykehuset i Tromsø.

Hans Hansen fra Russelv i Nord-Lenangen var gift med tante Solveig. Sammen hadde de tre barn. I tillegg var Solveig «på vei» med deres fjerde da ulykken skjedde, i januar 1958. Hans var eier av reketråleren «Nordlys» og på denne turen hadde han med seg svigerbroren Karl («Kalle») Olsen som mannskap.

Hans døde noen dager senere på sykehuset i Tromsø.

Hans Ketil, dør etter ulykke i hjemmet.

Solveig fødte en velskapt gutt ca. et halvt år etter ulykken. Da gutten var ca.2 år skjedde en grusom ulykke i hjemmet. I et lite ubevoktet øyeblikk lekte gutten med varmen i vedovnen. Det tok fyr i klærne og gutten ble så hardt forbrent at han døde noe senere. Hva tante Solveig gikk igjennom i disse årene er helt ufattelig. I tillegg mistet hun broren i trafikkulykke noen år senere.

Onkel Karl («Kalle») Olsen blir overkjørt og dør kort tid etter.

Karl «Kalle» Olsen

Karl var mannskap på båten «Nordlys» da Hans forulykket på Lyngenfjorden. Faktum er at han aldri ble den samme etter denne hendelsen. Han ble stille og gikk ofte i egne tanker. Om det var grunnen til ulykken er uviss. Sjåføren har fortalt at Karl gikk langs veien, plutselig ved Nommedalselva krysser han veien og blir påkjørt. Han ble sendt med fly til Tromsø, men livet sto ikke til å redde. Trolig har han ikke hørt bilen på grunn av elvesuset.

Dette sto i Nordlys fjorten dager senere

Geir Johannes Soleng, døde i vådeskudd-ulykke.

Født: 28.09.1950 – Død: 08.04.1965

Geir var mitt søskenbarn. Selv om han var 2-3 år yngre enn meg, hadde vi god kontakt i barndommen. Vi delte mange interesser. Det var en særdeles trist dag da Geir døde, en dag jeg aldri kommer til å glemme.

«Ingen ting er glemt, alt er bare godt gjemt. Dagen du ble borte er skravert inn i hjertet mitt.«

Ingen ting er glemt, bare godt gjemt

Nesten-ulykker kan være like vondt mens det står på.

Onkel Wilhelm «Willy» Olsen forliser med «DS Orkla.» Alle berget livet.

Onkel Willy.

I januar 1957 var jeg på overnattingsbesøk hos min bestemor Sofie. Aksel var reist på sildefisket ved mørekysten. Karl Olsen («Kalle») var på trålfiske og Magnus, Erling og «Willy» reiste i utenriksfart.. Alle hadde sin arbeidsplass på havet. Bestemor Sofie hadde en fast rutine. Hun måtte få med seg nyhetene på radio klokken. 22.00 før hun la seg. Så kom meldingen : «DS Orkla» var gått på grunn ved Buholmråsa fyr. Det var storm og dårlig vær og båten var i ferd med å gå ned. Onkel «Willy» på 16 år var ombord. Det ble en natt jeg som 10 åring aldri kommer til å glemme. Det var gråt og bønn om hverandre. En skremmende opplevelse. Neste nyhetssending var klokken 07.00 neste morgenen. Da fikk vi høre at alle var kommet seg i livbåtene og alle var i god behold. «Willy» kom hjem noen dager senere, men før han kom hadde han vært på hyrekontoret i Tromsø og satt seg på ny tørn. Jeg husker min bestemor bønnfalt han: «Kan ikke du finne deg en jobb på land». Fjorten dager etter reiste han ut igjen.

«DS Orkla» i ferd med å gå ned ved Buholmråsa fyr.

Willhelm Olsen grunnstøtte på en sandbanke utenfor Nederland.

Willy reiste ut noen dager etter det tragiske forliset ved Buholmråsa. Han mønstret på en norsk båt i Antwerpen. Men, det skulle bare gå noen dager før Willy igjen var i nyhetens interesse. Båten grunnstøtte da de gikk på en sandbanke utenfor Nederland. Denne gangen var det mindre dramatisk.

Gammel-onklene Johan («Jossa») og Kristian Mathisen forliste utenfor kysten av Canada. Begge berget livet under dramatiske omstendigheter.

Trelastbåt. foto: illu.

Dette forliset skrives tilbake til 1926. Brødrene Kristian og Johan Mathisen fra Olderdalen var mannskap på den norske dampbåten «Ringhorn.» Styrmannen feilnavigert og grunnstøtte utenfor kysten av Canada. Det meste av tømret og plank gikk på havet og dannet ei flytende bru fra havaristen til land. På mirakuløs vis klarte både Johan og Kristian å ta seg til land. Johan brakk kjevebeinet som han betraktet som en bagatell når han tenker på mannskapet som omkom. Styrmannen som sto til rors tok sitt eget liv. Dette ble Johans siste tur i utenriksfart. Historien om dette forliset lever fortsatt blant familiens eldste.

En tanke om “Ulykker i nær familie..

  1. Takk Svein at du deler.Inntresant og rørendede minner som stikker dypt i hjerte,godt du tar det opp slik at det ikke går helt i glemmeboka.Vi i mamma sin familie hadde jo et veldig godt og nært familie bånd vi trefftes hver helg og besøkte hverandre ofte,Mamma og alle hennes søsken snakket bare finsk når de møttes,vi barna forstod jo litt men vi var jo nyskjerrig og måtte spørre mamma mye hvad de snakket om,husker det var mye latter.Husker også da disse dramatiske ulykkene skjedde ,alt var så trist det var jo i dokkers familie vi var jo alle med i sorgen,tenker på da Kalle forulykket og døde jeg og Aud overnattet hos tante Sofie da..Onkel Jossa og Kristian husker jeg Jossa fortalte om hvordan de berget livet på tømmeret som fløt på havet.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: