Kvenene/norskfinnene har preget den nordnorske kulturen på flere måter, blant annet gjennom særegne byggeskikker, med spesiell lafte- og takteknikk. Kamlaften eller «kvenknuten» krevde at man var dyktig med øks. Boligene hadde gjerne stue, stall og fjøs under samme tak.
Begrepet «tre stammers møte» beskriver den unike kulturen rundt Lyngenfjorden, hvor nordmenn, samer og kvener har levd og arbeidet side om side gjennom flere århundrer. Dette samspillet har satt dype spor i stedsnavn, språk, tradisjoner og levemåte.
Det er beklagelig at dette begrepet i stor grad har falt i bruk. Det formidlet på en treffende og respektfull måte mangfoldet og historien til folket i Kåfjord.
I Nord-Troms hadde samene fra gammelt av bruksretten over store områder.Fra år 1600 økte antallet nordmenn, og fra 1700-tallet kom det flere finsktalende.
Dette blir ofte betegnet som «tre stammers møte», nordmenn, samer og kvener. I starten ble det konflikter med de finsktalende innvandrere, men stort sett levde de fredelig side om side. De tre folkeslagene fant sine landskaper og dannet sine bygdelag. Det var naturgrunnlaget som stod for denne fordelingen.
Nordmennene bosatte seg langs den ytre kyststripen og livnærte seg av fisket. De indre fjordene og dalene med furuskog var tiltrekkende for kvenene, der de etablerte en næringsøkonomi grunnlagt på stedets ressurser, jordbruk, skogbruk og fiske.
Sjøsamene ble værende langs fjorden i motsetning til kvenene ble de fastboende i områder som manglet furuskog, men hadde rikelig med lauvskog.
Den sjøsamiske økonomien hadde sitt grunnlag i fiske og fedrift, der også utmarka spille en stor rolle. Etterhvert ble selvsagt befolkningen i Nord-Troms blandet, noen steder mer enn andre. Men helt fram til andre verdenskrig hadde mange bygder sitt etniske særpreg i behold. også godt synlig i byggeskikken.
Tyskernes herjing og brenning i 1944 ødela en stor del av de eldre bygningene. Myndighetenes gjenreisning etterpå tok heller ikke hensyn til stedets egen byggetradisjon. De nye hus fikk overall samme innhold, planform og uttrykk.
I etterkrigstiden har Nord-Troms fulgt samme utvikling som andre utkantområder i Nord-Norge. Det etniske særpreg viskes bort og næringsmulighetene er blitt mere ensidige. Fraflytting preger enkelte bygder.
Jamie var på besøk hos en venn på Ysteby. Han møtte opp på en kulturtilstelning i Olderdalen og sang flere viser. Denne kom ut etter at han hadde forlatt Olderdalen.
Gravplasser er i en særstilling som kulturminner da de forteller historier om hele samfunn, slekter og enkeltmennesker
Foto og registrering er gjort høsten 2022
Hans Vannbakken fra Manndalen, han var gift Agathe. Hans var selvlært urmaker, og fikk oppdrag fra store deler av Nord Troms. I tillegg til dette var han ekspert på selvangivelser. I en periode jobbet han månedsvis med selvangivelser for fiskere og jordbrukere for folk i vide kretser. I tillegg til dette arbeidet, var han god til å fortelle gamle historier.Eline var gift med Mikal Bergheim Olsen.Mikal Bergheim Olsen var bror til Olaf Bergheim.Også kalt «Samuel Hans»
Petra var gift med Hans
Også kalt «kasserar Gudrun», fordi hun var gift med Roald som var kasserer i Kåfjord i mange årRoald var herredskasserer i mange år.
Peder og Anna bodde like nedfor Kåfjord kirke, Olderdalen
Haldis var datter av Peder og Anna. Hun var gift med Arild Åsli.Sov søtt i Jesu navn.Stefanus Pettersen var sønn av Eva Kaisa Grape og Petter Olafsson. Stefanus kom til Norge fra Naimakka, 4 mil fra Karesuando, på svensk side av grensa. Han ble gift med Emelie og de fikk 10 barn.Mathilde var en driftig dame. Ble kalt «Tilda»Hans var gift med Mathilde.Hvil i fredHvil i fred
Hanna og Ole var gift og bodde i Kroken.
SONY DSCJohan Langhaug var gift med Ester og hadde sønnen Børre. De bodde innafor Heggelund.En snill dame jeg husker godt.Turid var datter av Ragna og Hartvig Larsen. Hun døde etter en trafikkulykke i Oslo, bare 20 år gammel. Hartvig var en stille og rolig kar. Han var gift med Ragna.Ragna var en engasjert dame, aktiv medlem i sanitetsforening og andre foreninger. Husker henne som en dyktig kokk på hotellet i Olderdalen.Agnes Borghild Larsen var søster til Hartvik Larsen, hun bodde siste delen av sitt liv hos familien Larsen.Over døden skinner alle gode minner.Astrid Marie Solheim var gift med Anton Solheim. Astrid var aktiv i flere foreninger. De bodde i sentrum av Olderdalen.Anton var aktiv i politikken og jobbet i kommune administrasjonen i en mannsalder.Du glemmes ei.Du glemmes ei.Velsignet være ditt minne.Hvil i fredHvil i fredHvil i fredHvil i fredAlida Marie Olderdal var gift med kjøpmann Olav Olderdal.Kjøpmann Peder Olav Olderdal.Fred med ditt minne.
Guds fred
Fred med ditt minneHvil i fredTakk for altAnton bodde inne på Storslett.Olaf og Klara Olsen Bergheim bodde på Storslett. Olaf var aktiv i politikken og i flere foreninger. Han var også en god informant om stedsnavn og andre historier fra bygda.Henrik Olsen Slettvoll ble skadet under vedhogst ved Ladjejohka.(Nordnesfjellet) Han døde senere av skadene. Marie var datter av Sofie og Hans H. Mathiasen. Marie og Henrik bodde på StorslettDorthea og Ragnvald Eriksen bodde på Ysteby.Kjært er ditt minneElsket og savnetAsgeir M. Antonsen var sønn av Hjørdis og Anton Antonsen. Han reiste tidlig til sjøs og forulykket i USA i 1974. Minnes Asgeir som en habil fotballspiller, og en spesiell fisketur i Olderdalselva.Hjørdis og Anton Antonsen levde et rolig liv i Olderdalen. Hjørdis var en god støtte for Anton i hans mange gjerninger. Anton var ordfører i Kåfjord i 14 år og gjorde en formidabel innsats med å bygge opp kommunen etter krigen.Takk for altTakk for alt.Takk for alt.Kristian var gift med GudrunGudrun var gift med Kristian Olga Marie Rebekka Johnsen var mor til bl. annet Tor Johnsen, Dagfinn og Fredrik Johnsen. OIK ble stiftet i stua hos Olga i 1958 og sønnen Dagfinn ble klubbens første formann. Johan E Johnsen eller bare Johnsen som han ble kalt var en engasjert i vegarbeider.Hedersmannen Sigurd Myrlund. Skaffet seg bygdas første traktor. En hjelpsom og snill mann som minnes med glede. Harald Asmund Sivertsen eller «Halla» var en engasjert leder og tillitsmann i OIK i mange år. Gjorde en fantastisk jobb.Husker Johannes Andreas Aasli som en snill og god mann. Else og Bjarne Soleng snille folk. Bjarne var min onkel. Ble litt overrasket at han ble 90 år.Geir var sønn til Else og Bjarne Soleng. Han døde på dramatisk vis i en vådeskudd-ulykke. Han ble bare 15 år gammel. «Dagen du ble borte er skravert inn i hjertet mitt.«Takk for altHvil i fredHvil i fredEn humørfylt, kjøpmann, poståpner og dampskipsekspeditør. Han gjorde postutdelingen til en morsom greie.Vi møtes igjenFred med ditt minneFred med ditt minneKristine var gift med Ole Andersen «Flynder Ola» Ole Andersen. Han fikk navnet «Flynder Ola» fordi han revolusjonerte flynderfiske. Bi. annet konstruerte han en flyndertrål som ble stor suksess.Hvil im fredDitt minne glemmes eiDitt minne glemmes eiHvil i fredHenrik Albrigtsen var eier og skipper på båten «Klara». Stille og rolig kar som ble 99 år gammel.Sandra Marie Albrigtsen fødte 12 barn. Hun var datter av læstadianer høvdingen Stefanus Pettersen.Lærer, samfunnsbygger og politiker Peder Olav Soleng. Peder var svært opptatt av skolepolitikk og hadde utallige tillitsverv innen skolevesenet. Peder skal ha stor del av æren for at Kåfjord kirke i Olderdalen ble bygd.Snill mann som jobbet i Kåfjord kommune i mange år.Elsket og savnetBygdas postmann etter Hans Pedersen.Milda var kona til Postmann Anton Pedersen.Alberthe eller «Karsten Bærta» var gift med Karsten Jensen og var en snill god dame. Vi ser også vår alles kjære Fritz Jensens minneplate. Takk for alt til Alberthe og FritsJeg husker Karsten som fergemannen. Heiste fergekaia opp og ned. På gården til Karsten og «Bærta» var det liv og røre om sommeren. Alltid mye folk og besøk av sine barn og barnebarn fra Sverige.Frelst av nådeSorgen er tung å bære. Du døde så brått min kjære. Takk for alt.Hvil i fredHaldor var en flink mann som bl. annet jobb i Kåfjord kommune. Han ble senere psykisk syk, en sykdom som plaget han resten av livet.Din godehet og glede forblir i våre tanker.Takk for altTordis bodde på Myrlund. Alltid i godt humør.Hvil i fredOle og Agnethe Olsen bodde på «Tjorrobakken.» Ole hadde helbredende evner, og hjalp ofte folk med forskjellige plager. Vi kalte han bare Olsen,Agnethe var kona til «Olsen». Hun var datter til Elen og Hans Johansen («Joss-Elen» og «Jossa Hans»)Svanhild ble syk under krigen. Hun hadde et ønske om å bli begravd i Olderdalen, men hun døde før kirkegården ble ferdig. Familien viste råd, hun ble begravd i en sink-kiste i Manndalen. Da kirkegården i Olderdalen ble ferdig ble hun grav opp og ført til Olderdalen. Der ligger hun med resten av familien innenfor kjetting-gjerdet.Hans Erik Johansen eller «Amerikaneren» som han ble kalt, levde en spennende liv i Amerika inntil han kom hjem og bosatte seg på Ysteby. Kona til Hans Erik Oline var et snilt menneske.Takk for altPetra, en av Barslett-jenteneKristine og Hansen bodde under bakken. Far og mor til Marta, Helene og Haldor Hans og Frida.Peder var far til Per Pedersen og Liv (+flere). Han var gift med Regine.Telegrafbestyrer Regine Mathilde var en fantastisk dame.Elsket og savnetAnton var en kjent skikkelse på Haugen. En koselig mann.Olida var kona til Anton. Eiegod dame.Erling var flink snekker og var en periode medeier i båtbyggeriet på Myrlund.Ingen kjenner dagen, før solen har gått ned.Minnes Frank fra en hyggelig tur på Olderdalshytta.Trivelig mann.Høyt elsket – Dypt savnetMinnes i KjærlighetSonja AasliFinn-Inge AasliJohanna og Henry RismoSigurd og Milda KnutsenElsket og savnet.Hvil i fredMinnes i kjærlighetTakk for all godhetTakk for altSolveig og Paul NilsenHvil i fredHøyt elsket, dypt savnetMinnes med glede.Høyt elsket Sårt savnetAlfred og Edit («Lissi») AlskogMinnes i KjærlighetVi møtes igjen der roser aldri dørMinnes i kjærlighetOver døden skinner alle gode minner.Bernhard og Ebba. Gode naboer på Soleng«Lise» og EilifHåkon og Helene.Minnene leverJenny og Erling SivertsenAlfred og Hansine JacobsenTakk for altKåre og Dagny LarsenHedmund og Hedly Antonsen. Mine snille gudforeldre.Kristian og Paula fra NommedalenMin gode, snille skolekamerat. Hvil i fredVelsignet være minnet.Elsket og savnetArthur og Helene («Lena») BallovarreMinnes i kjærlighetAnna Soini og Alfred JohansenTakk for altHvil i fred Reidar og Ida LillevikOlav og Nelly, Nommedalen.Elsket og savnetRudolf og Petra SlettliHvil i fredJenny og Erling Solberg. Flotte folkAlt av nådeFred med ditt minneSigmund og Hilma SommerbakkSandra og Einar Brandser, Storsletttakk for altMin tante «Hilda og Jens JohansenSONY DSCHvil i fredMinnes i kjærlighetMin onkel Arthur. Hvil i fredTakk for alt.Minnes i kjærlighetMinnes i kjærlighetDere glemmes ei.Takk for altLudvik og Elida LindvallKåfjord har mye å takke Bergmo for.Eiegodt menneske.Du glemmes ei.Dypt savnetJohan «Vall» og HildurAsle og Anna fra StorslettHilmar og Ruth SolbergOle og Dagny SolengLeif HansenHvil i fredHvil i fredTakk for altTakk for alt,OddHvil i fredFred med ditt minneTakk for altMinnene leverHøyt elsket, dypt savnetHvil i fredHvil i fredTakk for altHvil i fredHvil i fred ,LarsDu minnes i KjærlighetMinnene leverBygdas mann Tormod AlbrigtsenHvil i fredMin gamle skolekamerat, Alf BallovarreHvil i fredMin gode nabo.Hvil i fredDu glemmes eiBeritEvig eies kun det tapteSer du fjorden blinke for ditt øye kan du se hvor vakker dalen er.Friidrettsmannen Konrad Albrigtsen. Konrad har gjort mye godt for idretten i OlderdalenHvil i fredMinnes i kjærlighetSverre Sivertsen.Torild NilsenMin snille tante Solveig Minnene leverHvil i fredElsket og savnetMin gode naboOmkom v/Dagnys forlisMarius Ludvig Peder Karsten. Fire unge gutter omkom i dette forliset i 1951Min oldefar
Hans var gift med min tante Solveig
Hans Ketil døde ved en tragisk ulykke i hjemmet
Krigseiler med 40 turer over Nordsjøen som en del av Shetlands-gjengenOnkel Erling. takk for gode minner.Min snille gode bestemor Sofie.Min morsomme bestefarMin onkel «Kalle» døde etter en trafikkulykkeBarndomskameratDøde etter en ulykke under saueleitingMin kvenske bestemorAnna HaugenBror til mer kjente Idar KristiansenBarndomsvenn. Omkom på fiskeMin onkel «Stor Einar»Min onkel Magnus«Jossa»Harald var gift med min tanteMin nabo og vennDikteren og kunstneren Idar KristiansenKjøpmannLa ankret falle jeg er i havnSnille, gode nabo. Hvil i fredMor til Idar og Edmund KristiansenSkomakerenFotballspiller og god venn.Min far ØyvindMin søster som døde i krybbedød
En tragedie som rammet storfamilien for mange år siden.
En tidlig høstkveld da fjellene lå i gyllent skjær og lufta var klar og frisk, kom en ung og vakker jente fra Kvænangen til Olderdalen. Hun hadde reist dit for å hjelpe et eldre ektepar som slet med både alderdom og sykdom. Hun var kjent for sitt gode vesen, sine varme øyne og sitt smil som kunne lyse opp et helt rom.
I bygda bodde også en ung mann – la oss kalle ham «vår mann». Han var av det stille, ydmyke slaget, men hadde et hjerte som brant for både troen og medmennesker. Da han møtte jenta, var det som om hele hans indre våknet til liv. Snart tilbrakte de lange dager sammen ute i skogen, der elvene klukket, bjørkeskogen sto i gult og rødlig flamme, og nettene var fylt av nordlys som danset over fjorden. I slike omgivelser vokste kjærligheten fort, ren og sterk.
Han var dypt troende, læstadiansk, og bar en barnlig, nesten urokkelig overbevisning om at kjærlighet måtte være ren. Intimitet før ekteskap var utenkelig, men dette gjorde bare båndet mellom dem enda sterkere. For å vise sin troskap og sitt alvor, reiste han til Hammerfest og kjøpte en vakker gullring – enkel, men skinnende, som et løfte om evighet. Hun tok imot ringen med tårer i øynene, og de lovet hverandre troskap inntil døden skilte dem ad.
Da jenta måtte reise hjem til jul, lovet de å snart sees igjen. Han skulle tjene penger, nok til et bryllup, et hjem, et liv sammen. Med ungdommens iver dro han til Lofoten, og senere til andre steder i Nord-Norge. Han sto i storm og snø, på fiskebåter i mørke hav, og hver gang han tjente en krone, så han for seg dagen da hun skulle bære hvit brudekjole og stå ved hans side.
Månedene gikk. Vinter ble til vår, og sommeren nærmet seg. Han hadde spart opp både til brudekjole og gaver – gaver valgt med omhu, som vitnesbyrd om kjærlighet og fremtid. Med hjertet fylt av håp og lengsel satte han kursen mot Kvænangen. Han hadde ikke sett henne på et halvt år, og tanken på gjenforeningen gjorde ham nesten ør av glede.
Men virkeligheten som møtte ham, var som et slag i ansiktet. For da han endelig sto foran henne, kunne han ikke unngå å se det: hun ventet barn. Og han visste at barnet ikke kunne være hans. Hele hans verden brast i løpet av et eneste øyeblikk. Kjærlighet, drømmer og tillit forvandlet seg til smerte og raseri.
Han konfronterte henne, stemningen var intens, ordene harde, blikkene fulle av tårer. Til slutt krevde han ringen tilbake – symbolet på deres løfte – og forlot henne. Forvirret og knust vandret han i flere døgn uten mål eller retning. Han søkte ly i forlatte buer, kalde sommerfjøs, og til slutt fant han en båt som tok ham tilbake til Kåfjord og videre til Olderdalen.
Der, med et hjerte som nå bare var fylt av bitterhet, solgte han både ringen og de kostbare gavene. Tomheten i sjelen ble fylt med sprit, og snart drakk han hver eneste dag. Han, som en gang hadde vært full av tro og håp, sank dypere og dypere ned i mørket.
Men en natt i Hammerfest, da han hadde drukket seg sanseløs og sovnet blant gravene på kirkegården, skjedde noe uventet. I drømmens eller rusens tåke – eller kanskje i en virkelig åpenbaring – opplevde han et møte med noe hellig. En kraft, en stemme, en visshet fylte ham med lys. Da han våknet, var flasken ikke lenger fristende. Fra den dagen rørte han aldri mer alkohol.
Han vendte tilbake til Olderdalen som en forandret mann. Smerten ble vendt til forkynnelse, bitterheten til omsorg. Han ble predikant i den læstadianske menigheten og fant igjen meningen med livet i troen. Mange i bygda ble berørt av hans ord, for han talte med hjertet – et hjerte som hadde kjent både kjærlighetens sødme og svikets dype smerte.
Årene gikk. En dag møtte han en kvinne fra bygda, god og jordnær. Hun så ikke bare predikanten, men også mennesket bak. De fant ro og kjærlighet sammen, og denne gangen ble livet slik han hadde drømt om i ungdommen. De levde sammen i trofasthet og varme til sine siste dager, og minnene om den første kjærligheten bleknet, men forsvant aldri helt – som et sårt, men livsforvandlende kapittel i hans historie.
Meget interessant bok som i hovedsak er skrevet om kvener i Finnmark, men også forholdene i Lyngen og Skjervøy er omtalt. Klikk på lenken under og dere kan lese hele boka.