I statsrådsmøte den 21. juni 1929 ble det besluttet at Lyngen herred og sogn skulle deles i tre selvstendige enheter, Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Fylkesmannen i Troms bestemte at den offisielle datoen skulle være 1. juli 1930. Siden har det vært mindre justeringer av kommunegrensene. Grensene ved Nordnes og Djupvik har vært justert opptil flereFortsett å lese «Kåfjord kommune»
Kategoriarkiv: Historier
Edruskapsnemnda
Edruskapsnemnda. Edruskapstilhøva i Kåfjord er stort sett som før. Tallet på meldte synes noe høyt sammenlignet med andre kommuner i Troms. Nemnda har i 1962 fått 14 meldinger fra politiet på personer som har fått bot for beruselse. Av disse 14 er 5 meldt for første gang. Nesten 50% av de meldte er i alderenFortsett å lese «Edruskapsnemnda»
Tre tenåringer druknet i Olderdalselva.
Alethe Amundsdatter (13 år) Elen Pedersdatter (15 år) Aleth Thomisdatter (17 år) Omkom i Olderdalselva, juli 1784 I en tid da livet i bygda gikk sin stille gang, og menneskene levde tett på både hverandre og naturens luner, rammet tragedien med nådeløs kraft. Tre unge piker fra Soleng, fulle av omsorg, håp og fremtid, bleFortsett å lese «Tre tenåringer druknet i Olderdalselva.»
Nynorsktentamen V19
Av Nora Dølvik Soleng Min bestefar Svein (Bap) Arild Soleng er sytti år, og kjem ifrå Olderdalen i Kåfjord. Han gjekk på Olderdalen barneskole, og flytta til Tromsø i tenåra. Da han pensjonera seg frå jobb, ville han besøke Kåfjord så ofte som mogeleg. Ein dag han vart på besøk i Kåfjord, gjekk han påFortsett å lese «Nynorsktentamen V19»
Militærtopografisk.
Fiskarlivet 18-1900-tallet
De unge guttene begynte å delta på sesongfiskeriene som 14-15 åringer. Gjerne som kokk-eller «skottgluntar». Å reise til Lofoten med åttring var ikke bare fornøyelse. På Lofoten blei båtene fra Nord-Troms kalt for «kvænbåter», og mannskapet ombord i disse var til dels fryktet av folk fra bygdelagene lenger sør. Å komme i «felt» (sammenvase avFortsett å lese «Fiskarlivet 18-1900-tallet»
Det finske Nord-Norge
Av Hans Lidman -Gi oss mat! Gode Gud, gi oss vårt daglige brød! Bønneropene kom fra den finske landsbygda. Sulten var stor, folk sloss med hundene om bein og barkebrødsmuler. Mange døde, alle ble underernærte. Mikkel fra Tervola var av dem som hadde det verst. Hans kone var bare skinn og bein. Barna gikk ogFortsett å lese «Det finske Nord-Norge»
Skrikende nød i Kåfjord!
«Den 11.jan. 1929 var oppsittere i Olderdalen samlet til massemøte for å drøfte hva man skulle gjøre for å hindre den hungersnød som i så stor grad florerer her nu. Her er en rekke familier som i lengre tid har vært fri for mel, margarin, osv.., så det er ikke greit for dem å leve.Fortsett å lese «Skrikende nød i Kåfjord!»
Kirkebok/Begravelseslister
I beskrivelsen over Tromsø Amt står det at Lyngenfjorden var den mest fiskerike fjorden i Troms. Det står videre om en fjord som kunne være svært lunefull: «Lyngenfjorden kan være blikkstille og omvendt. Vinden kan paa forskjellige Steder af Fjorden falde i aldeles modsatte Retninger, idet den kastes tilbage fra de omgivende høie og steileFortsett å lese «Kirkebok/Begravelseslister»
Bjørnejakt
Olderdalen har hatt mange dyktige bjørnejegere. Den beste av dem alle var Jacob Olsen, Storslett. I 1806 la han fram to bjørneskinn. Begge bjørnene ble skutt i Manndalen. For dette fikk han tre riksdaler(ca.kr.13.000 etter dagens verdi) i skuddpremie. I 1810 fanget han en bjørn med saks på Nordnes. Og i 1825 og 1826 fangetFortsett å lese «Bjørnejakt»