«Den 11.jan. 1929 var oppsittere i Olderdalen samlet til massemøte for å drøfte hva man skulle gjøre for å hindre den hungersnød som i så stor grad florerer her nu. Her er en rekke familier som i lengre tid har vært fri for mel, margarin, osv.., så det er ikke greit for dem å leve. Det ble sendt en skriv til ordføreren i Lyngen fra et massemøte avholdt i siste halvdel av desember; men det antagelig intet gjort for å avhjelpe nøden, da vi intet har hørt fra han. Hungeren gir ikke slipp, den raser verre og verre for hver dag som går. Nu er det på tide at myndighetene griper inn for å hjelpe oss fra å sulte. Dersom folk ikke skal sulte ihjel, så burde det komme hjelp snarest mulig, og siden bli satt i gang arbeide (veiarbeid) så folk på en ærlig måte kan sørge for seg og sine. Forholdene her kan undersøkes.»
I mangel av svar blir det sendt et nytt skriv til Lyngen formannskap:
«Massemøte avholdt i Olderdalen skole 11.januar d.å. tillater vi å spørre det ærede formannskap om dere har mottatt den henstilling som et massemøte avholdt i siste halvdel av desember, sendte til formannskapet? Dette massemøte henviser til den ovennevnte henstilling og gjentar at her er skrikende nød, og at noe må gjøres snarest mulig for å komme de nødlidende til hjelp på en eller annen måte, f.eks. ved å skaffe dem arbeide. Man kan gjøre formannskapet oppmerksom på at massemøte har valgt 4 mann som skal reise til Lyngseidet for å underhandle med fattig-ordføreren og lensmannen og få dem til å undersøke forholdene her»
Olderdalen, bygda vår 