Av Nora Dølvik Soleng Min bestefar Svein (Bap) Arild Soleng er sytti år, og kjem ifrå Olderdalen i Kåfjord. Han gjekk på Olderdalen barneskole, og flytta til Tromsø i tenåra. Da han pensjonera seg frå jobb, ville han besøke Kåfjord så ofte som mogeleg. Ein dag han vart på besøk i Kåfjord, gjekk han påFortsett å lese «Nynorsktentamen V19»
Kategoriarkiv: Historier
Militærtopografisk.
Fiskarlivet 18-1900-tallet
De unge guttene begynte å delta på sesongfiskeriene som 14-15 åringer. Gjerne som kokk-eller «skottgluntar». Å reise til Lofoten med åttring var ikke bare fornøyelse. På Lofoten blei båtene fra Nord-Troms kalt for «kvænbåter», og mannskapet ombord i disse var til dels fryktet av folk fra bygdelagene lenger sør. Å komme i «felt» (sammenvase avFortsett å lese «Fiskarlivet 18-1900-tallet»
Det finske Nord-Norge
Av Hans Lidman -Gi oss mat! Gode Gud, gi oss vårt daglige brød! Bønneropene kom fra den finske landsbygda. Sulten var stor, folk sloss med hundene om bein og barkebrødsmuler. Mange døde, alle ble underernærte. Mikkel fra Tervola var av dem som hadde det verst. Hans kone var bare skinn og bein. Barna gikk ogFortsett å lese «Det finske Nord-Norge»
Skrikende nød i Kåfjord!
«Den 11.jan. 1929 var oppsittere i Olderdalen samlet til massemøte for å drøfte hva man skulle gjøre for å hindre den hungersnød som i så stor grad florerer her nu. Her er en rekke familier som i lengre tid har vært fri for mel, margarin, osv.., så det er ikke greit for dem å leve.Fortsett å lese «Skrikende nød i Kåfjord!»
Kirkebok/Begravelseslister
I beskrivelsen over Tromsø Amt står det at Lyngenfjorden var den mest fiskerike fjorden i Troms. Det står videre om en fjord som kunne være svært lunefull: «Lyngenfjorden kan være blikkstille og omvendt. Vinden kan paa forskjellige Steder af Fjorden falde i aldeles modsatte Retninger, idet den kastes tilbage fra de omgivende høie og steileFortsett å lese «Kirkebok/Begravelseslister»
Bjørnejakt
Olderdalen har hatt mange dyktige bjørnejegere. Den beste av dem alle var Jacob Olsen, Storslett. I 1806 la han fram to bjørneskinn. Begge bjørnene ble skutt i Manndalen. For dette fikk han tre riksdaler(ca.kr.13.000 etter dagens verdi) i skuddpremie. I 1810 fanget han en bjørn med saks på Nordnes. Og i 1825 og 1826 fangetFortsett å lese «Bjørnejakt»
Kvener
https://vimeo.com/user6057120/review/124052211/0136c2edfc Forsvaret var skeptisk til disse innvandrende kvænene. Selv om boka er fra 1923 var situasjonen det samme da min forfar Pehr Mattson Tarkiainen og Sofie kom til Norge i 1832. Det første de gjorde var å skifte navn til Per Mathiasen og Sofie Petersdatter. Det innvandrede fremmede befolkningselement gjør sig sterkt gjeldende i denneFortsett å lese «Kvener»
Dagbok fra krigen
Illustrasjon Ei dagbok fra evakueringshøsten 1944. Dagboka er skrevet av handelsmann Olav Olderdal. 10.nov 1944 – I dag blei den første rassia foretatt av tyske politifolk. Kl. 08.00 fikk Peder Henriksen beskjed om at han måtte forlate huset innen kl.10.00. Tyskerne var brutal i sin framferd. Videre fikk jeg høre av Tordis Jensen, Soleng atFortsett å lese «Dagbok fra krigen»
Kjære Johan
«Minnene om livet, folket og naturen i nord har blitt til «edelstener» jeg driver og pusser på til stadighet» Fra boka Optimisme og Harde tak Olderdalen i Nord Troms 1961 – 1964 I boka skriver Ragnhild Wirsching om sine år i Olderdalen. Hun kom til Olderdalen sammen med sin mann som var lege i 1961.Fortsett å lese «Kjære Johan»
Olderdalen, bygda vår 