Kvener

https://vimeo.com/user6057120/review/124052211/0136c2edfc

Disse innvandrende fremmedfolk
Forsvaret skriver i sin krigspolitiske vurdering i 1923

Forsvaret var skeptisk til disse innvandrende kvænene. Selv om boka er fra 1923 var situasjonen det samme da min forfar Pehr Mattson Tarkiainen og Sofie kom til Norge i 1832. Det første de gjorde var å skifte navn til Per Mathiasen og Sofie Petersdatter.

Det innvandrede fremmede befolkningselement gjør sig sterkt gjeldende i denne landsdel: Å motarbeide: de innflyttende finnlendere – kvæner – og deres etterkommere føler sig ofte sterkt knyttet til sitt tidligere fedreland. De bor gjerne samlet for sig og holder hårdnakket fast ved sitt og sine nasjonale eiendommeligheter. Bemerkelsesverdig er f.eks at hvor norsk og kvæn inngår ekteskap, der blir som regel kvænsk det daglige sprog i hjemmet.

Å motarbeide fremmet innflydelse i denne vår landsdel er for oss en nasjonal sak. Erfaring viser at dette best skjer ved ophjelp av næringsveier og ved bedring av kommunikasjonene. Jernbaner, veier, dampskibsruter og telefonlinjer. Kulturelle og humanitære foranstaltninger er norskhetens beste pionerer: befolkningen må føle at forholdene i enhver henseende er best der det norske flagg vaier.

Likesom skolen har en stor oppgave i fornorskningsarbeidet deroppe, således også våbenøvelsene som river kvænene ut av deres isolerthet og bringer dem sammen med nordmenn og inn under norsk innflydelse. Dette fornorskningsarbeidet må drives med kraft, ellers kan vi lett i Finnmark og da særlig i Øst-Finnmark få et fremmet irredenta, som før eller senere kan føre oss opp i vanskeligheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: