Dagbok fra krigen

En dagbok fra evakueringshøsten 1944. Dagboka er skrevet av handelsmann Olav Olderdal.

10.nov 1944 – I dag blei den første rassia foretatt av tyske politifolk. kl. 08.00 fikk Peder Henriksen beskjed om at han måtte forlate huset innen kl.10.00.

Tyskerne var brutal i sin framferd.

Videre fikk jeg høre av Tordis Jensen, Soleng at Erik Olsen og Arthur Soleng var sterkt mishandlet av tyskerne.

Flere nekter å dra fra husene.

Fra Storslett og Soleng er nå alle kreaturer og sau tatt av tyskerne

Mens jeg holder på å skrive her, ser jeg at en tysker går etter veien med Haldor Hansen sin sykkel, som jeg kjenner igjen.

Nu ser jeg også bål fra fire hus som brenner i Kroken. Antagelig Myrlund eller Bergheim sine hus. Videre må det være Ballovara og antagelig Johan Eriksen sine hus som brenner. På Steinnes ser jeg et bål jeg ikke kjenner.

11.november – Ikke noe særlig å berette. Bortsett fra at butikken våres blei beslaglagt i dag kl. 15.00 i ettermiddag. Døra var slått inn med øks. Disken var knust til pinneved. Alt var knust. Det ser forferdelig ut.

12.november – I dag skulle jeg til Myrlund-naustet for å hente noen av mine sakene. Jeg ble stoppet av tyske vakthold. Han kunne ikke norsk. Finsk kunne han, men vi kom ikke overens. Jeg måtte sende Alida for å konferere. Hun kom heller ikke til noe forståelse med offiseren. På kvelden lurte jeg meg innover til naustet. Toalettsåpene jeg var ute etter var borte, antagelig tatt av tyskerne.

13.november – Jeg og Johan Pedersen, Soleng som nu enda er hjemme rodde med båt til Myrlund – naustet for å hente vaskepulver. På turen hjem så vi Helene sitt orgel lå slengt i Barslett-fjæra. Flere båter rek ut fjorden. Tyskernes plyndring er storstilet.

14.november – Tyskerne fortsetter sine vanlige plyndringer. I dag fikk jeg høre fra Henrik Albrigtsen at engelsk hjelp var nær forestående. Det skulle skipes inn engelske tropper for landsetting. Det var selvfølgelig medisin for oss å høre, enskjønt man lite tror på slike fortellinger. Et annet rykte vi hørte i går, at evakueringen skulle stanses, er foreløpig slått ihjel.

15.november – Av Johan Pedersen fikk jeg høre at to gamle kvinnfolk og et lite barn var funnet frosset i hjel i en berghule i Birtavarre. Ellers intet nytt.

16. november – Evakuerte folk fra Tromsø er hjemme for å hente nødvendige saker. Det fortelles at Marit Pedersen, Soleng skal være død i Tromsø. Det fortelles videre at Peder Henriksen har begynt å fantasere litt. Manndalen plyndres!

17. november – I natt låg Anton Monsen og Hans Sagatun hos oss.De skulle ha vært evakuert for lenge siden. Vi har enno ikke fått varsel om å reise. Men, Alida har veldig lyst til at vi skal gå opp til gammen. I dag har jeg hentet en sekk poteter fra Einar Soleng sin kjeller, blei stoppet av en tysk soldat. Jeg fikk fortalt at dette var i forståelse med eieren. Ole Andersen fikk kjøpe av meg 15 liter parafin. Massevis av folk har vært hos oss i dag. Tormod skal overnatte hos oss i natt. Han har planer om å slakte to av Tina sine saua i morgen. Johs. Åsli som også er kommet sier han skal overnatte hos oss i natt.

18. november – Vi har nu besluttet å evakuere med «Prøven». Det er veldig stor trafikk av tyskere idag. Manndalen brenner og Kåfjorden er svart av røyk. En skøyte fra Nord- Lenangen var innom og hentet Oskar Olsen m/frue. Ombord var også Stor-Lars, Per Mathisen og Hartvig Larsen m/familie.

19.november – Av Erling Solberg fikk jeg høre at ca. 100 kyr og en masse sauer var inngjerdet i Manndalen.

20.november – I dag fikk jeg beskjed av en tysk marine-løytnant at jeg med min familie får følge med «Klara» til Lofoten. Jeg forhandlet med han om han kunne overta besetningen vår. Men nei!

21.november – Intet ekstra. Vanlig tysk plyndring.

22.november – Tyskerne skyter sauer de finner i fjellet. Mat og øvrige saker sivile har gjømt vil bli tilintetgjort dersom de blir funnet.

23.november – Tyskerne har begynt å rive naustet til Ludvik Lindvall og Henrik Albrigtsen. I dag døde Kristine Haugen som bodde hos Karstein Jensen. Brenning skal ikke være foretatt de siste dagene. Jacob og Ellen akter å bosette seg oppe i dalen til de blir jaget.

24.november – I går la vi oss til å sove kl.22.00. Vi er kommet godt og vel i senga da Alida klager over å bli sykelig. Innen en time etterpå måtte vi snarest hente hjelp. Kl.06.00 om morgenen hørte jeg barneskrik. Alt er overstått og i beste orden. Karstein Jensen og Ole Andersen samt Henry Lindvall skulle idag evakueres til Lenangen. Jens Haugen var kommet hjem og jeg fikk han til å utføre barnedåp. Han kom straks og barnets navn ble: Ingebjørg Alise. Åga var kommet for å hjelpe oss og være med Jens å synge i salmeboka. Salmen som blei sunget var to vers av nr.39. Til etter-sang de to siste versene av nr.39.

25/26/ og 27.november – Intet nytt

28.november – Vi skulle igang med slaktinga. Jeg hadde fått hjelp av Henry Rismo og Hans Pedersen. Da kom en tysk soldat og en tysk tolk og varslet at vi innen klø.12.00 middag f.k. lørdag 2.desember måtte ha forlatt husene. Alle sivile vil bli evakuert fra hele Kåfjord.

Dette er siste varsel !!

De som enno skulle finnes etter den tid har tyske verchmakt intet ansvar for, og de skal derfor meget mulig bli skutt eller arrestert. Olderdalen blir etter den tid betraktet som krigsskueplass. Og en vet ikke hva som skjer.

Jeg snakket med tolken om den tilstand vi befant oss i og en mulig utsettelse til Alida blei i bedre form. Dette måtte søkes gjennom lensmannen. Tilslutt fikk vi til en ordning der Alida med hjelper kunne bo hjemme til 7.desember. Jeg og Torgunn måtte evakueres fra Olderdalen innen fristen 2. desember.

Så blei det ikke skrevet noe i dagboka før etter krigen. Dagbøkene ble gjømt bort sammen med andre viktige papirer. Av Alida fikk vi vite at familien reiste samlet den 7.desember. Evakueringen skjedde med en liten båt til Tromsø. Deretter med hurtigruta til Lofoten og deretter videre til et lite sted som heter Gravermark.