Kjære Johan

«Minnene om livet, folket og naturen i nord har blitt til «edelstener» jeg driver og pusser på til stadighet»

Fra boka Optimisme og Harde tak

Olderdalen i Nord Troms 1961 – 1964

I boka skriver Ragnhild Wirsching om sine år i Olderdalen. Hun kom til Olderdalen sammen med sin mann som var lege i 1961. Høsten 1964 flyttet familien sørover da mannen hadde fått stilling som barnelege på Ullevål sykehus.

Hun avslutter boka slik: «Vi følte at folket nordpå var blitt våre venner og synes ikke lenger det var rart at de levde som de gjorde. Jeg skjønte godt hvorfor de slo blåklokker og smørblomst, når de trengte høy til kyrne. Jeg forsto hvorfor de lot sauene gå fritt omkring i bygda. Og hvorfor de lot ungene springe ute midt på natta. Alt dette var noe jeg reagerte på i førstningen.»

«Jeg tenker fortsatt på Olderdalen med stor glede. Årene nordpå gav meg et nytt perspektiv på livet»

«Jeg husker best alt det ukjente, rare, uventende og morsomme vi opplevde. Kanskje fordi jeg var ung og uerfaren, og fordi livet i Olderdalen bød meg så mye av sitt vesen både på godt og vondt.»

«Minnene om livet, folket og naturen i nord har blitt til «edelstener» jeg driver og pusser på til stadighet»

Så skrive Ragnhild mye om Hallgerd Langhaug. For et fantastisk menneske. Flink med barn og husarbeid. Hallgerd fortalte til meg at hun fortsatt har kontakt med familien Wirsching.

I forordet skriver hun til sin mann om tiden nordpå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: