Kurbadet

Hill-Marta Solberg

For ca 7 år siden bodde jeg en tid på Kurbadet. Der ble jeg kjent med broren til Hill Martha Solberg fra Sortland. Som kjent var Hill Martha gift med Solberg fra Kåfjordalen, og hun er kjent fra politikken, blant annet fra Stortinget og fylkesmann i Nordland. Broren til Hill Martha var utdannet kuldetekniker, og han var i sin tid i Olderdalen og jobbet da de bygde Samvirkelaget. På Kurbadet fant jeg ut at uansett hvem en kom i prat med så hadde vi felles kjente.

Asbjørn Iversen

Friidrett.

Da jeg var liten gutt, husker jeg at Asbjørn Iversen hadde en slette like ved huset, et helt treningsanlegg, spesielt for friidrett, blant annet et hoppestativ. Han var jo en atlet, og trente mye for seg sjøl. Han deltok aldri i konkurranser, men jeg tror han hadde bra anlegg for friidrett.

Likedan husker jeg at Håkon Olsen Slettvoll var et langrenns-talent, men de deltok aldri i konkurranser, ingen derfra gjorde det i den tiden. Lå nok litt tilbake på denne tiden. De fleste hadde vel nok med den daglige føda.

Hans Persa

Hans Pedersen hadde flere navn. Vi husker navn som «Hanno» og «Hans Persa» En fargerik person var han…

Skal skrive litt om butikken og post hos Hans Persa. Hans Persa hadde butikk oppfor dampskipskaia. Han var en trivelig mann med godt humør. Butikken var av det gamle slaget. Sirupstønna sto alltid på golvet, og Hans Persa var god i hoderegning. Han førte fingeren nedover regningen, og skrev beløpet. Han hadde også posten. Til et visst klokkeslett delte han ut posten. Folk sto samlet mens han leste opp navn. Vi var jo en stor familie, og han sa prikk når det var post til oss. Når en tenker tilbake så virket folk gladere tross mye arbeid. Mange sleit med dårlig økonomi.

Lokalbåten

Lokalbåten Lyngen.

Bygda hadde lokalbåtanløp to ganger i uken. Det var jo en liten begivenhet. Korrespondanse med Tromsø for reisende og varehandel. Det var alltid mye ungdom på kaia. De hadde kiosk ombord, og der fikk en blant annet kjøpt ukeblader.

Det var mye bær i Olderdalen, og vi unger plukket mye bær og solgte på lokalbåtene. Vi hadde lommepenger, men vi ødslet ikke. En gang kjøpte jeg nye, fine sandaler. Jeg møtte Natalie på veien, og hun beundret de fine sandalene jeg hadde.

Hoppbakke

Hopp

Jeg skal fortelle om da Ragnar bygde stor hoppbakke. Det var i nærheten av Slettveien. Jeg var ikke så gammel da, men var ganske dristig, og kunne hoppe litt i tillegg. Ragnar var en god del eldre enn meg, og var som de fleste interessert i sport. Han satte i gang et prosjekt som antakelig ikke ble fullført.

En kjempestor hoppbakke med høy kul og langt unnarennet. Men hvem skulle prøvehoppe i bakken før den ble sluttført. Jeg var i grunnen ikke nervøs for sånt, og satte utfor. Landet på kulen. God prestasjon bare det. Ingen så det likt å fullføre anlegget, og mer husker ikke jeg.

Et annet hoppminne før 50 tallet er et hopprénn ved Kirkesteinen. Det eneste jeg husker et at Leif Lindvall og Sigmund Sommerbakk var med. Sigmund var fra Målselv, og gift med Hilma. Han hadde sikkert mer erfaring, for hoppsporten var kommet lenger iMålselv.

Vannverk

Vannbæring

Før de fikk et vannverk i bygda, henta hele Haugen-området vann med børetre fra en brønn opp for huset på vår eiendom. Daglig gikk folk med børetre og hentet vann. Her må jeg spesielt nevne Amanda som var gift med Odin. Hun var veldig renslig, og bar ofte vann. På snora var det stadig klær til tørk. Vi unger fant på mye, og vi brukte å synge Manda, Manda heng på snora.

Før det ble vannverk fikk vi innlagt vann til hus og fjøs. Som forsøk ble det brukt trerør, og det fungerte godt. Husker godt da vannverket ble bygd. Kjempelang grøft. Hele bygda var i arbeid for å grave grøfta med hakk og spade. Det var stor framgang da alle fikk innlagt vann.

Nordmannvik

Nordmannvik

Jeg skal fortelle om to personer fra nabobygda Nordmannvik. Grunnen til det er at de brukte å være mye i Olderdalen. Den første het Hans Vik etter det jeg husker. Han var en gammelungkar. Han hekla hårnetter til jenter. Jeg hadde mange søstre, og han brukte å besøke oss. Husker han hadde en rungende latter.

Den andre er Isak Jensen. Han var en snill og gudfryktig mann. Han var ofte på besøk i Olderdalen, blant annet hos bestefar, Grete Lindvall og hos oss. Han gikk under navn som Snill Isak og Kristen Isak. Han gikk alltid til fots når han var på besøk. Når han kom inn så håndhilste han på alle. Hvis han på hjemturen oppdaget at han hadde glemt å gi fyrstikkeska ifra seg, kunne det være grunn nok til å snu.

Det er fortalt om en hendelse fra et fiskevær i Finnmark. Han var på fiskearbeid, og en lørdag kom en fiskebåt med masse fisk… det måtte jobbes på søndag for å berge fisken. Isak jobbet også på søndag, men han skulle ikke ha betalt for jobben siden det var søndag. Fisken kunne ikke ødelegges. Senere fikset de på lønningskontoret slik at han fikk betalt uten at ha visste om det.

Spesielt to minner sitter igjen fra sentrum i Olderdalen. Det ene er Hjalmar Iversen på handdrevet handikapsykkel. Hjalmar var kraftig bygd, og om vinteren var han hele bygdas skomaker, flink i sitt yrke. Men om sommeren var han ute, og han hadde lett for å snakke med folk. Sykkelen hadde en lang stang som han førte att og fram for framdrift.

Det andre minnet er Juuso familien fra Kautokeino som bodde i Olderdalen, ved Storelva om sommeren. Det var ikke vei rundt Lyngenfjorden, så det kunne være lange bilkøer som ventet på ferga. Kvinnene i Juuso familien satt ved fergeleiet og solgte samiske varer som de sydde. Av de mannlige husker jeg spesielt John Juuso, en høyreist kar. Når han kom ned fra fjellet (vidda), kunne han ha reinkjøtt med seg, men det så ikke så innbydende ut, med mye reinhår. Juuso familien var kjekke og ordens folk, med et godt forhold til bygdas befolkning.

Kvinnelige talenter

Når det gjelder sport i Olderdalen, er det menn som nevnes. Jeg vil frembringe minne om at også kvinner kunne ha hevdet seg. Først vil jeg nevne Signe Vannbakken. Som barn var hun fantastisk god på 60 m. Som et skudd ut i starten. Ingen jevnaldrende gutt hadde sjanser. En annen jeg vil nevne, er Reidun Soleng i handball. De drev med handball en kort periode. Etter min vurdering, var hun et stort talent.