Populær fiskekulp i Olderdalselva

Populær fiskekulp i Olderdalselva

500 000 visninger – hvem skulle ha trodd det!

Maleriet Vinterdalen av Laila Lanes
I denne stund passerer hjemmesiden min, bygdavar.com, en halv million visninger. Da jeg startet for fire år siden hadde jeg aldri drømt om at så mange skulle finne veien til min lille lokalhistoriske samling.
En stor og hjertelig takk til alle som har bidratt med bilder, historier og minner. Uten dere hadde ikke dette vært mulig!
Jeg har faktisk bare fått nei én eneste gang da jeg spurte om lov til å bruke en historie. Svaret var så ærlig at jeg bare måtte trekke på smilebåndet:
«Jeg har overdrevet så jævlig, så du får ikke lov å bruke den!»
Det sier kanskje litt om at ikke alle historier tåler dagens lys.
Den meste leste artikkelen er :
Førstereisgutten av Håkon Bergmo. Den er snart lest av 8000 personer. Og kan fortsatt leses ved å trykke på lenken under: https://bygdavar.com/2021/10/12/forstereisgutten/
Den andre historien jeg vil trekke fram, er den utrolige fortellingen om Knut Aspelund. En sterk og fascinerende historie fra krigsårene. I 1940 gledet han seg til å komme hjem etter et år på Svalbard. Men krigen ville det annerledes. Det som skulle bli en hjemreise, ble i stedet starten på ytterligere fem år borte fra familie og hjem – på Island og Jan Mayen. En fortelling om krigens uforutsigbare vendinger, om utholdenhet og om et liv som tok en helt annen retning enn forventet.
En stor takk til nettstedet Kuben som gav meg lov til å bruke bildene fra arkivet etter fotograf Reidar Stray som var på Island og Jan Mayen samtidig som Knut Aspelund.
I morgen 15. oktober er det forøvrig 25 år siden Knut Aspelund døde.
Les historien til Aspelund:
https://bygdavar.com/2021/10/18/livshistorien/




Anna Olsen – fra Gropa i Olderdalen til Skarsfjord på Ringvassøy
Anna Olsen var datter av Kristine og Ole Andersen og vokste opp i Olderdalen, i det området vi lokalt kalte «Gropa». Her hadde hun barndomshjemmet sitt sammen med sju søsken. Oppveksten i Gropa var en del av det gamle bygdemiljøet i Olderdalen, der familiene og menneskene rundt dem utgjorde en viktig del av hverdagslivet.
Av ukjent grunn fikk Anna tilnavnet «Bodasj». Hvor navnet kom fra, og hva det egentlig betydde, er foreløpig ikke kjent. Slike tilnavn var en del av den muntlige bygdekulturen og kunne følge folk gjennom hele livet.
Etter hvert førte livsveien henne bort fra hjembygda. Anna kom til Skarsfjord på Ringvassøy, der hun arbeidet som hushjelp hos en mann ved navn Andreassen. De to giftet seg senere og fikk sønnen Arvid.
På sine eldre dager vendte Anna tilbake til Olderdalen, bygda der hun hadde vokst opp, og der røttene hennes lå.
Slik tok livet henne fra oppveksten i Gropa i Olderdalen til arbeid og familieliv på Ringvassøy, før hun igjen fant veien tilbake til hjembygda.
Et verdifullt kvensk kulturminne som dessverre er i ferd med å forfalle. Burde vi ikke hatt råd til å ta vare på et hus som vitner om kvenenes tilstedeværelse og historie i området? Slike kulturminner er en viktig del av vår felles historie og fortjener å bli bevart for kommende generasjoner.

Foto: Svein Arild Soleng
«Monsenhuset» på Ysteby i Kåfjord kommune – slik det framstår i dag.
Er det greit at et styremedlem i norske kveners forbund representerer kvener i samedrakt?


Visste dere at Kåfjord kommunestyre i april 1946 vedtok å utbetale 50 kroner i skuddpremie for ulv?
Et lite, men interessant glimt fra Kåfjords lokalhistorie – og et eksempel på hvilke utfordringer folk og husdyr kunne møte i kommunen like etter krigen.

Anneli Brannfjell har skrevet en nydelig og personlig familiehistorie om familien Ballovarre i Birtavarre. Gjennom hennes fortelling får vi et innblikk i en familie og et bygdesamfunn der minner, mennesker, arbeid og hverdagsliv veves sammen.
Det er en historie som ikke bare handler om Ballovarre-familien, men som også forteller noe om livet i Birtavarre og menneskene som satte sine spor der. Anneli har tatt vare på historier og minner som ellers lett kunne gått tapt, og gir oss et verdifullt innblikk i en del av den lokale historien.
Bygdavar.com har fått lov til å gjengi historien, og vi er svært takknemlige for at Anneli ønsker å dele denne fortellingen med våre lesere.












































Kvener har satt tydelige spor i Lyngen og Kåfjord gjennom språk, kultur, jordbruk, fiske og håndverk. Sammen med samer og nordmenn har de vært med på å forme samfunnene i Nord-Troms.
Kvenene kom i flere bølger fra Nord-Finland og Nord-Sverige og slo seg ned i fjord- og dalområdene. De ble bønder, fiskere og håndverkere og ble en viktig del av lokalsamfunnene.
Lyngen ble et tydelig eksempel på «tre stammers møte» – samer, kvener og nordmenn. Gruppene samarbeidet på mange områder, men det oppsto også konflikter om blant annet jord, arbeid og ressurser. I enkelte konflikter kunne også etnisk tilhørighet spille en rolle.
I Manndals-affærene sto kvener og samer blant annet sammen i motstand mot myndighetene i spørsmål om rettigheter og lokale interesser.
Kvenene har samtidig satt varige spor gjennom språk, byggeskikk, mattradisjoner, håndverk og arbeidsliv. Historien om kvenene er derfor en viktig del av historien om hvordan Nord-Troms ble formet – og om det mangfoldige samfunnet vi kjenner i dag.





Fra heftet: Den kvænske invandringen til Nord Norge av Just Qvigstad 2021
Merkelig er den handel med kvænske børn, som foregik fra begyndelsen av det 19de aarhundrede like til ca.1840.






Fra heftet: Den kvænske invandringen til Nord Norge av Just Qvigstad
Have a WordPress.com account? Log in now.