Tormod Albrigtsen

Tormod Albrigtsen

Tormod gikk ofte stille langs kveldens vei,
alene i skumringen, men aldri forlatt.
For hjertet hans bar lyden av latter,
og ungdommens stemmer fulgte ham tett.

Han kjente navnene deres, drømmene deres,
visste hvem som trengte et ord eller et smil.
Og ungdommen søkte mot Tormod
som båter søker ly når vinden blir vill.

På banen sto han med glød i blikket,
med kjærlighet til idrett og kamp.
Han lærte dem styrke, men også glede,
at mot kan vokse i hver eneste kamp.

Når morgenlyset speilte seg i fjorden,
sto Tormod ved vannet så trygg og stø.
En fisker med tålmod i værbitte hender,
som visste hvor storfisken gjerne ville bo.

Slik levde han — rik på mennesker,
på havets ro og ungdommens sang.
Alene kanskje i husets stillhet,
men aldri ensom en eneste gang.

Greneveving og håndverkstradisjoner i Kåfjord

Greneveving forbindes i dag ofte særlig med Manndalen og den karakteristiske Manndalsgrena, men tradisjonen var langt fra begrenset til denne bygda. Historiske kilder viser at greneveving også stod sterkt i Olderdalen og flere andre bygder i Kåfjord, der teknikker, mønstre og bruksområder var en del av den sjøsamiske husflidskulturen. Etter krigen dokumenterte Anna Grostøl dette omfattende håndverket gjennom en rekke stumfilmer, fotografier og feltarbeid fra Kåfjord. Filmopptakene fra 1947 viser blant annet både renning, veving og arbeidsprosesser knyttet til greneproduksjon i Manndalen og Olderdalen. Dokumentasjonen hennes er derfor en viktig kilde til kunnskap om hvordan grenevevingen var utbredt i hele Kåfjordområdet, og ikke bare i Manndalen.

I denne videoen ser vi mye til Tina Olderdal og Berit (mor til Johanna Rismo)