Erik Schytte Blix

Vi husker Blix som en respektert og snill  kallskapellan i Lyngen fra 1951-1956. Erik var glad i ungdommen og det sies at galleriet i Kåfjord kirke full av ungdommer under hans gudstjenester. Blix var også medlem av Kåfjord kommunestyret.

Erik Schytte Blix (1921-1983)

·      Født 15.mai 1921 i Hol i Vestvågøy (Lofoten

·      Var i studietida med å stifte Nord-Norgeslaget i Oslo

·      Medlem studentutvalget ved Menighetsfakultetet

·      Cand. theol. 1948 fra Menighetsfakultetet

·      Ansatt i Finnemisjonen 1949

·      Medlem av kretsstyret i Troms krets av Finnemisjonsselskapet

·      Eksamen i samisk 1950

·      Kallskapellan i Lyngen 1951

·      Medlem Kåfjord kommunestyre

·      Eksamen i finsk 1954

·      Sokneprest i Nesseby 1956-xxxx?

·      Formann Nesseby skolestyre

·      Formann Nesseby edruelighetsnemnd

·      Formann i distriktsstyret for Øst-Finnmark distrikt av N.M.S.

·      Utsagn 1966 – Interesser Lappologi og Finnmarks historie

·      Domprost i Tromsø

·      Død 7.mai 1983 i Tromsø

Erik Schytte Blix har skrevet:

o   To grensekirker, Vadsø 1961

o   Karasjokslekter: Rettinger til 1.utgave 1987, Norsk folkemuseum 1988

o   Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966, Tromsø 1967

o   Nesseby- og Polmakslekter, Norsk folkemuseum 1967

o   Sør-Varanger slekter, Norsk folkemuseum 1971

o   Kirker og kirkeliv i Karasjok, Tromsø 1974

o   Kirker og kirkeliv i Tana prestegjeld: Tana, Gamvik og Berlevåg sokn, Vadsø 1965

o   Nesseby kirke 100 år: 1858-1958, Menighetsrådet 1958

o   Tromsdalen kirke, Tromsøysund menighetsråd 1974 

 

Erik Schytte Blix

Erik Schytte Blix, født 1921-død 1983

Det har vært mange dyktige prester i Kåfjord opp gjennom årene. Erik Schytte Blix er den presten jeg husker best. Han var prest da jeg ble konfirmert. Blix huskes best som ungdommens venn. Når han hadde gudstjeneste, var det alltid fullt av ungdommer på galleriet.

Et eksempel på ekte engasjement var da Karl og Hans i ung alder reiste til sjøs. Blix var på samme ferga til Lyngseidet, og ønsket dem god tur. Blix var fra Lofoten, og etter det jeg husker lærte han seg finsk. Da vi gikk på konfirmantundervisning i kirka, leste vi Pilegrimsvandringen, den mest leste boken etter Bibelen.

Vi var på prekestolen og leste av boken, og jeg husker Gunnar Olsen fra Birtavarre som en meget flink leser.

Erik Schytte Blix sønn Arne Blix ble senere redaktør i Adresseavisen i Trondheim.

Etter tjenesten i Kåfjord flyttet familien til Nesseby i Finnmark

Bærplukking

Et fenomen som varte ganske lenge, var at en mengde med folk fra Lyngseidet kom over med ferga for å plukke blåbær i Olderdalen. De så på munnen til unger at bæra var moden. Som regel kom de for tidlig, og plukket bær på de nærmeste plassene, og det var ikke alltid like populært.

Bær var det mye av, så det var nok til alle. Vi likte ikke alltid dette, og må innrømme at jeg en gang slappet luft fra sykkelhjulet til en bærplukker fra Lyngseidet, men det var aldri dårlig forhold mellom oss.

Lyngseidet var en større plass med flere gjestgiverier, og to bakerier, og så var de med i fotballkretsen. De var nok et hakk foran oss. De hadde også kommunal realskole, men de fleste fra Kåfjord gikk på Målselv Statsrealskole, som hadde eksamensrett. Etter hvert er det meste utjevnet, der som ellers i samfunnet, og bra er det.

Slekt

Vi hadde slekt i Tromsø som vi hadde mye kontakt med. Astrid Stene var nær slekt med mamma, Grapeslekta. Hun var på besøk om sommeren, og kunne være der i mange dager.

Hun var litt kunstinteressert, og i min eldste søsters bryllup, sang hun Ave Maria og hadde skrevet dikt til bryllupet.

Hennes mann Louis Stene hadde vært krigsseiler. Jeg skrev noen dikt og var ofte og snakket med henne. Hennes barnebarn Torbjørn og Gunnar Myrbakk var på besøk om sommeren, særlig Gunnar. Torbjørn spilte fast på TIL, og Gunnar var med oss på fisketur i dalen, og ellers sykla han mye.

Et annet barnebarn, Astrid, ble et år Svarta Bjørn i Narvik, hun var også på besøk hos oss. Ellers ble jeg kjent med Bjørn Johannessen som søster Lise var tante til.

Og Terje Solberg hadde besøk av Tor Zakariassen. Det var kontakter til Tromsø.

Hans Vannbakken

Jeg vil skrive noen ord om Hans Vannbakken fra Manndalen, gift med min tante Agathe. Hans var selvlært urmaker, og fikk oppdrag fra store deler av Nord Troms. I tillegg til dette var han ekspert på selvangivelser. I en periode jobbet han månedsvis med selvangivelser for fiskere og jordbrukere for folk i vide kretser. I tillegg til dette arbeidet, var han god til å fortelle gamle historier.

Min svigerbror Svein Berger fra Kvaløya besøkte alltid Vannbakken når han var i Olderdalen. Han likte å høre på gamle historier.

Vannbakken klarte ikke å være til stede ved saueslaktinga om høsten.

Signe sa at han var en snill stefar.

Tannpine

Å få tannpine var ikke så enkelt før i tiden. Husker en gang jeg fikk kraftig tannpine, og måtte med lokalbåt til Tromsø. Hans Vannbakken klistret et plaster på kinnet før jeg for. Ingrid var med meg, og vi var innom mange steder, blant annet på Arnøya før vi kom til Tromsø om morgenen. Da var det å få trukket ut en tann hos tannlege.

Emilie, en eldre søster, jobbet på Promenaden kafé. Vi gikk dit, og gjorde som vi ikke kjente noen. Emilie ble bra forfær da hun så oss. Vi ble med til hybelen hennes. Et lite rom i nærheten av kinoen. Hun hadde ikke lov å ha kokeplate på rommet. Hun trakk fram en under senga, og kokte kaffe. Det var en lang tur med lokalbåt for å komme til tannlege.

Odessa

Ivar Albrigtsen.

I disse tider med Odessa kom jeg på noe…
Ivar reiste til sjøs da han var 15 år gammel i 1957.  Det var en voksen mann fra Nordreisa ombord som støttet han.  Han var blant annet i Odessa.  Der byttet han til seg en grammofon med mange plater.  Jeg husker ikke-hva han byttet med.  Da han kom hjem, var vi ofte på ungdomshuset og spilte plater.  

På turen var han også i India.  Han fortalte derfra at ungene flokket seg om dem og ropte: No mamma, no papa, no sister, no brother.  Klappet seg på magen og sa: Give me four Anna baksis, oh, oh.  

Da de var i Afrika sendte han søknaden til  Målselv statsrealskole.  Réktoren sa etterpå at det var første gang han fikk søknad fra Afrika.  

Senere i skoleferien var han på sommerjobb på stykkgodsbåt.  En gang fikk han blokka fra vinsja mot kinnet.  Han kom hjem helt opphovna i ansiktet.  Jeg syntes det var etter den hendingen han begynte å bli syk.  Men sikkert er det jo ikke.
Ivar var spesielt flink i matematikk.  Han var også god å sparke fotball, og var veldig god å gå skøyter. Før han døde sa han til meg at han håper det går bra med meg.  Med han var det ikke så nøye.

Fotballtrener

Fotballspiller

Hans Holm fra Tromsø var den første fotballtrener i Olderdalen. Han var rørlegger da Herredshuset i Olderdalen ble bygd. Før min fotballtid. Snakket med han i Tromsø mange år etter. Han nevnte spesielt at han syntes det var trasig at Aslund ble syk. Han var en fin gutt på fotballbanen.

Hans hadde en fin tid i Olderdalen. For seks år siden bodde jeg en tid på Mellomveien 100. Der traff jeg en gamling som hadde snakke problemer. Kona hans sa at han var rørlegger sammen med Holm i Olderdalen.