Klokketårn

Etter åtte års arbeid med å få reist en kopi av kapellet etter Tomas von Westen, har vi nå tatt en beslutning. Vi skrinlegger planene om en rekonstruksjon og vil i stedet bygge en informasjonsportal utformet som et klokketårn. Sametinget har bevilget midler til prosjektet, og vi er nå i gang. Arbeidet med kapellkopien viste seg å bli for krevende på flere områder.

Underveis har vi imidlertid samlet og sporet opp mye verdifull informasjon om Kaafjord Capel, «finnekirkegården», sjøsamene og kvenenes forhold til kirken – kunnskap og historie vi ønsker at også andre skal få glede av.

ChatGPT har laget en illustrasjon. Her kommer i tillegg benker, flaggstenger og mer tilrettelagt for publikum.

Forsyngogn

Har tilhørt Henrik Albrigtsen, Olderdalen. Vi ser initialene som kan tilhøre Henrik Albrigtsen. Takk til Nina Naimakka m/familie som donerte redskapet til Kåfjord kvenforening.

Forsyngogn er et redskap til å tvinne forsyn med, det vil si snøret som går mellom fiskekroken og fiskesnøret eller lina. Forsyngognen består av en ramme der det er plassert to eller flere ruller av tre. Rullene har kroker i den ene enden som stikker ut av rammen. Rullene har spor på midten; et snøre som er spleiset sammen i endene er viklet om dem, slik at rullene roterer samtidig når man trekker i dette snøret.

Når man skulle lage forsyn med et slikt redskap, måtte gognen settes fast i en vegg med passe avstand til gulvet. En tråd ble så festet til to kroker i gognen. I bukten ble det hengt et lodd. Over loddet ble det plassert en trepinne som var hengslet i veggen. Når man dreide rullene i gognen, begynte de to tottene å tvinne seg sammen under pinnen. Trepinnen forhindret at trådene tvinnet seg sammen i hele sin lengde med én gang.

Til å begynne med ble det brukt tråd av hamp i forsynene, etter hvert ble det mer vanlig med bomull. Det gikk ganske fort å lage forsyn på denne måten. I lengden var det et kjedelig arbeid, som gjerne ble overlatt til unge gutter.

Tradisjonelt ble forsyn laget ved hjelp av slingrestokker. Innføringen av forsyngogn har trolig sammenheng med at behovet for forsyn steg sterkt da linefisket grep om seg. Mange av gognene stammer fra 1800-tallet.

Torleif Parelius Lyngstad

Torleif Parelius Lyngstad er en norsk forfatter og lokalhistoriker fra Birtavarre i Kåfjord kommune i Troms. Han er født i 1938 og har gjennom et langt liv arbeidet med å dokumentere og formidle historie fra Nord-Troms. 

Kort om liv og arbeid

Lyngstad er særlig kjent for sitt sterke engasjement for lokalhistorie. I over 60 år har han samlet inn stedsnavn, historier, bilder og kilder fra lokalsamfunn i nord, med mål om å bevare minner og erfaringer som ellers kunne gått tapt. 

Han har vært opptatt av:

  • krigshistorie fra andre verdenskrig
  • industrihistorie (spesielt gruvedrift i Kåfjord)
  • kvensk kultur og identitet
  • lokale menneskers liv og skjebner 
  • stedsnavn

Forfatterskap

Blant hans viktigste bøker er:

  • «Veien til Sverige» (2015) – om fluktruter og menneskeskjebner under andre verdenskrig 
  • «Birtavarre gruber 1898–1919 i ord og bilder» (2019) – om gruvehistorien i Kåfjord 
  • «Kvinnen og spydet» – en roman inspirert av kvensk fortellertradisjon 

Gjennom disse verkene har han bidratt til å løfte fram historier fra Nord-Norge som tidligere har vært lite kjent.

Betydning

Lyngstad regnes som en viktig kulturformidler i Nord-Norge. Han har ikke bare skrevet bøker, men også samlet inn stedsnavn og dokumentert kvensk og samisk kultur. 

For sitt arbeid ble han i 2020 tildelt Kongens fortjenstmedalje, en anerkjennelse for hans innsats for historie og kultur. 

M/F Maarfjell

Ferga ble brukt til transport av ungdomsskoleelever mellom Manndalen og Olderdalen.

Fotoeier: Inga-Britt Blomstereng

M/S Maarfjell var en liten ferge med plass til to – tre biler. Ferga har hatt en variert og historisk fartstid, både på Vest og i Nord-Norge. Den startet som en pionerferge på sambandet Alvøen–Brattholmen på Vestlandet, før den i 1964 ble kjøpt av Bjørklids Fergerederi i Lyngen – som «spesialferge» for mindre oppdrag. Etter tiden i Lyngen havnet den igjen i Bergen.

Når jeg leser et innlegg på fb-siden Gamle Nord-Troms, skrevet av Inga-Britt Blomstereng. Og når jeg ser alle positive kommentarene, fremstår dette i sterk kontrast til dagens skoledebatt i Kåfjord.

I kommentarfeltet kommer det fram mange positive sider med en felles ungdomsskole for hele kommunen. Det samme har jeg hørt fra andre ungdomsskoleelever som tok buss fra Kåfjorddalen eller fra Djupvik. De opplevde reisen og skolehverdagen som både spennende og sosialt berikende. Det å møte jevnaldrende fra hele kommunen var en viktig del av hverdagen.

Mange av oss – meg selv inkludert – har fortsatt minner fra tre ukes felles konfirmasjonsskole i Olderdalen. Det var en helt spesiell tid.

Vi delte mer enn bare disse ukene. Vi delte usikkerhet, nysgjerrighet og den litt klønete gleden over å bli kjent med nye mennesker. Der møttes vi på tvers av bygder og bakgrunner, og oppdaget at vi hadde mer til felles enn vi kanskje trodde. Det var en tid der avstander betydde mindre, og nærhet betydde mer.

Vennskap ble til. Bekjentskaper vokste. Noen av dem varte lenge, kanskje livet ut. Andre ble korte, men likevel betydningsfulle – som små spor av en tid som formet oss.

Bjørn Inge Moe

Bjørn Inge Mo (født 16. mars 1968 i Kåfjord kommune, død 10. juli 2022) var bonde og sjøsamisk politiker som representerte Arbeiderpartiet, både i kommunestyre og på fylkesting, samt Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) på Sametinget.

Han var en av flere sentrale personer som deltok aktiv med prosessen fram mot den historiske Svartskogendommen, der samiske rettigheter blei anerkjent i rettssystemet. Han jobba aktivt for sjøsamiske rettigheter, primærnæringer og samisk språk gjennom sitt omfattende samfunnsengasjement gjennom mange år i sentrale lederroller.

Han var ordfører i Kåfjord kommune i tre perioder fra 2003 til 2015, innvalgt på Sametinget fra 2017 til han fikk permisjon fra vervet i 2020 og fylkesrådsleder i Troms og Finnmark fylkeskommune fra 2019 til sin død.

Bjørn Inge Mo hadde lang fartstid i politikken og var leder av Troms Arbeiderparti fra 2005 til 2014 og satt i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Mo var styreleder i Kåfjord Vekst AS, og jobba som bonde med storfedrift og melkeproduksjon.

Sametingsperioder

2017–2021

Han var innvalgt i valgkrets 4 Gaisi for Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat). Han fikk permisjon fra vervet i 2020.