Historien forteller at folk fra Kåfjord gjennom generasjoner har brukt Čárajávri som naturens eget spiskammer. Ofte tok de veien over Gullas med hest og kjerre, slo leir ved vannet og fisket med garn i én til to uker. Deretter vendte de hjem med rike fangster av røye.
Den dag i dag møter jeg fortsatt folk fra Kåfjord ved Čárajávri. Nå kommer de ikke lenger som matauksfiskere med garn, men som ivrige sportsfiskere. Om sommeren står de langs breddene med fluestang i hånden, mens de om vinteren sitter på isen med pilkestikke. Garnfiske er blitt et sjeldent syn, men interessen for fisken og vannet lever videre.
På 1960-tallet oppførte arkitekt Haugen ei hytte ved Čárajávri. Hytta ble disponert av flyselskapet Norving, som fraktet fisketurister til og fra området. Etter hvert oppsto det konflikter mellom denne virksomheten og reindrifta. Motsetningene tilspisset seg så mye at Haugen til slutt satte fyr på hytta. Med det tok også fisketurismen ved Čárajávri slutt.
.
Det fortelles en historie fra krigsårene om en samisk familie som holdt til ved Čárajávri og var involvert i illegalt arbeid – kanskje knyttet til motstandsbevegelsen eller til flyktningtrafikken over grensa til Sverige. Etter hvert skal tyske soldater ha fått nyss om virksomheten, og en patrulje ble sendt ut for å undersøke saken.
I siste liten oppdaget familien en tysk skipatrulje som nærmet seg over isen. De tok med seg det mest nødvendige og flyktet fra området før tyskerne rakk fram.
Historien er blitt fortalt gjennom generasjoner, men mange detaljer er fortsatt uklare. Hvem var denne familien? Hva slags virksomhet drev de med? Og hva skjedde med dem etter flukten?
Dersom noen kjenner til flere bruddstykker av fortellingen, eller har hørt andre versjoner av den, vil jeg svært gjerne høre fra dere. Slike historier er en viktig del av den lokale kulturarven og fortjener å bli bevart før de går i glemmeboka.
Čárajávri er endel av Reisa Nasjonalpark
Isfiske
Min store interesse for jakt, fiske og friluftsliv har gitt meg mange uforglemmelige opplevelser ved Čárajávri (Saravann). Dette vannet i Nordreisa er uten tvil mitt kjæreste turmål. I mer enn 50 år har jeg vendt tilbake hit én til to ganger i året, både sommer og vinter.
Vanligvis starter jeg turen fra Saraelv, men det er også fullt mulig å gå inn fra Guolasjávri. Uansett hvilken rute man velger, tar turen som regel mellom to og en halv og tre timer. Allerede på vei inn får man en forsmak på det storslåtte landskapet som omgir vannet – et landskap som gang på gang lokker meg tilbake.
Isfiske på Čárajávri i mai er en opplevelse du sent vil glemme. Med litt flaks – og gjerne litt erfaring – kan fangstene bli svært gode. På kartet under har jeg markert de beste fiskeplassene, basert på egne erfaringer gjennom mange år.
Første sirkel: Utenfor den store bukta ved utløpet. Her er det 2–5 meters dybde, et svært lovende område.
Andre sirkel: Ta utgangspunkt i en god teltplass på land, som ofte er snøfri tidlig. Gå omtrent 80–100 meter rett ut fra teltplassen. Dybden her er rundt 3 meter.
Den store sirkelen utenfor Jovnnajohka: Fisk på 1,5–4 meters dybde. Vær oppmerksom på vannføringen i elva, da den kan påvirke fisket.
Sirkelen ved Čuoččuhan-nesset: Her har jeg hatt godt fiske på 1,5–3 meters dyp.
Elveinnløpet: Jeg har også fått mye fin fisk ved innløpet av elva. Prøv på 1,5–2,5 meters dybde.
Beste tidspunkt: Den beste perioden for isfiske på Čárajávri er som regel siste halvdel av mai og fram til den første helga i juni. Da er forholdene ofte på sitt beste, isen er fortsatt trygg og fisken er mer aktiv. Vær forsiktig, spesielt ved elveutløp.
Sommerfiske
En historie fra Čárajávri fra 10. september 2019.
I september 2019 lå vi i telt ved Jovnnajohka. Dagen før hadde det vært kommunevalg, og jeg var nysgjerrig på resultatene. Ved vannet var det imidlertid ingen mobildekning, så jeg bestemte meg for å gå opp på den høyeste toppen i området for å få kontakt.
Vel oppe fikk jeg raskt oppdatert meg på valgutfallet. Været var strålende. Høstsola varmet, det var vindstille, og lufta var klar og frisk. Jeg la sekken under hodet, strakte meg ut på bakken, lukket øynene og nøt stillheten.
Det tok ikke lang tid før stillheten ble brutt av den karakteristiske «klonkingen» fra ravner. Jeg åpnet øynene og fikk øye på to ravner som seilte gjennom lufta over meg. Etter hvert kom det flere til, og snart oppdaget jeg også to ørner som hadde sluttet seg til. De sirklet høyt over meg i det klare høstlyset – et mektig syn jeg sent vil glemme.
Da jeg la meg ned, var det ikke en fugl å se. Nå, bare kort tid senere, kretset ti–tolv fugler over meg. Jeg bestemte meg for å ligge helt stille og se hva som ville skje.
Fuglene fløy stadig lavere i rolige sirkler. Jeg gløttet forsiktig og oppdaget at de første ravnene hadde landet bare 20–30 meter unna. Jeg lå helt urørlig og rørte ikke en finger.
Etter en stund åpnet jeg øynene igjen og så at også ørnene hadde landet. De beveget seg langsomt og varsomt, hoppet nærmere og nærmere. Til slutt var de bare fire–fem meter unna. Jeg tenkte: Hvor lenge tør jeg egentlig å ligge slik?
Da den ene ørna plutselig slo ut vingene og flakset kraftig rett over hodet mitt, kjente jeg at det ble litt for intenst. Jeg måtte gi meg til kjenne. I samme øyeblikk lettet hele flokken med tunge vingeslag og forsvant.
Det var en helt fantastisk opplevelse. For et blikk disse fuglene har. De hadde tydeligvis sett for seg at det kunne ligge en mulig godbit på bakken.
Olderdalen, bygda vår 