Gamle bilder fortsetter..

Trykk på overskrifta for å få fram bildene

17. mai barn fra Olderdalen. Fra venstre: Signe Vannbakken,(lille jenta bak er ukjent),Solveig Eriksen, foran Kjellaug Bergmo, Roald Eriksen, bak med hvit lue Åse Johansen, Per Pedersen, Lise Sivertsen, Asmund Bergmo, Sverre Albrigtsen, Petter Ola Bergmo og Håkon Bergmo. Bildets eier er Sverre Albrigtsen

Lyngseidet 1880-90 med den gamle finnekapellet i venstre forkant av bildet
Olderdalen – Lyngenfjord, 1946. Bilde fra arbeiderdelagsjonens tur til Finnmark og Nord- Troms, Opplysningskomiteen for gjenreisningsarbeidet. Medlemmene av komiteen var klubbformenn fra ulike store bedrifter på studietur.
Badeliv i Olderdalen
Øystein og Svein Soleng + avdøde Asgeir Antonsen på telt og fisketur i Bártnasavvan
Søster Helene Pedersen Suleng.
Haldor Lyngmo(Lille) som kugutt. «Lille» var en god keeper og et hopptalent.
En av de sterkeste minnene jeg har fra barndommen var denne hendelsen fra januar 1957. Jeg var 10 år og på overnatting hos min bestemor Sofie. Hun hadde sin mann Aksel og sine fire sønner på havet. Derfor var det svært viktig å høre de siste nyhetene før hun la seg på kvelden. Så kom det melding på radio: «DS Orkla» var gått på grunn ved Buholmråsa. Det var storm og dårlig vær og båten var i ferd med å gå ned. Yngste-sønnen Willy på 16 år var ombord. Det ble en natt jeg aldri kommer til å glemme. Det var gråt og bønn hele natta. Neste nyhetssending var kl.07.00 om morgenen, dagen etter. Da fikk vi høre at alle var kommet seg i livbåtene og var i god behold. Her et bilde av «DS Orkla» som er i ferd med å gå ned.
Henrik og Marie Olsen med Øyvind Slettvold i matrosdress. Øyvind flyttet siden til Askim der han fikk en sønn som ble norsk mester i spydkast i 1986 med resultatet 76.88 meter
Min far Øyvind Soleng som seilte og rodde tilbake til Olderdalen, fra Lyngseidet, da hans søster hadde glemt skoene sine hjemme – før en konfirmasjon.
Litt usikker på hva de holder på med. Vi ser helsesøster Valborg sittende på sagstolen. Gudrun Soleng med bøtta og Henny Lindvall helt til høyre. Resten ukjent
Et ikonisk bilde fra evakueringshøsten 1944. Båten «Klara» ankommer Tromsø med folk fra Olderdalen.
!950?
Kan være et bilde fra 1950-tallet. Bilde som er tatt fra Slettveien og viser hvor mye det har grodd igjen på disse årene
Sigurd Myrlund var eier av den første traktoren i bygda. Det var en liten revolusjon for jordbruket. Traktoren gikk dag og natt i sesongen. Vi ser Sigurd på traktoren. Bak han står Harald og Sverre Sivertsen, Ukjent og Erling Myrlund.
Den gamle skolen i Olderdalen. Påbegynt i 1898. Tatt i bruk som skole i 1902
Fra venstre Håkon Olsen, Roald Johansen, Edmund Kristiansen ( bror til forfatter Idar Kristiansen) Liv Kristiansen (søster til forfatteren) Ukjent, Marie med barn jeg ikke kjenner, kanskje lysluggen er Magnor Mathisen.
Hva gjør dette bilde på hjemmesida til Olderdalen ? Ja, jeg måtte ta den med siden to av spillerne kom fra Olderdalen. Hjalmar Lyngmo og Svein Soleng i tillegg til Jarle Rundberg, med far fra Langnes.Fløya ble seriemester i 1973 etter 0-0 mot TIL i siste kamp.
Sverre Albrigtsen skriver: Under krigen var mange tyske soldater plassert i Olderdalen, og de ble etterhvert ganske godt kjent med befolkningen.  En dag kom en soldat og ville ta et bilde av familien min.(far, mor og 10 barn.  Han sa til mamma at hun skulle få kopi av bildene.  Krigen sluttet, og tiden gikk.  40 år senere kom den tyske soldaten til å tenke på dette bildene.  Han fant fram filmrullen, og fikk fremkalt flere bilder fra Olderdalen.  Dattera hans skulle på ferie til Nord Norge, og hun tok bildene med seg.  Hun stoppet i nabobygda Djupvik og fortalte om sitt ærend.  De kjente igjen folket på bildene, og vi fikk dem mangfoldiggjort.  I ettertid har jeg rotet bort bildene, så de er igjen som et minne.  Mamma var død, så hun nådde ikke å se bildene, men en kan si at soldaten holdt ord. Albrigtsen fikk 8-10 bilder fra krigen i Olderdalen. Dette bildet er publisert ved forskjellige anledninger. De andre bildene er borte. På bildet ser vi fra venstre: Tysk soldat, Ragnar Johansen, Peder Mathisen, Hilmar Solberg, Arthur Soleng, tysk soldat, Johan Pedersen, Hans Johansen og Hilmar Haugen, De tre guttene som står foran, mellom to tyske soldater er: fra venstre Henrik Albrigtsen jr., Peder Odd Olsen og Tormod Albrigtsen.
Peder Soleng til venstre og Ole Olsen, Olderdalen til Høyre. Stramme karer.
Dagnys forlis i 1951 var en tragisk hendelse som rammet Olderdalen hardt, fire unge gutter mistet livet.
Peder A. Bergmo og Anton Antonsen foran stortinget. Skal vedde på at de var der for å tigge penger…
Ragnar Johansen og Asmund Bergmo ved Olderdalsvannet
Sverre Sivertsen har vært en primus motor for det meste i bygda. Lærer, politiker, kultursjef, fotballspiller og leder. osv.
«Gammelguttan». Ole Andersen og Stefanus Pettersen med gamle dampskipskaia i bakgrunnen.
Gamle fergekaia i Olderdalen. Bygd under krigen (1940-45) av russiske krigsfanger. Fangene ble fraktet med båt til og fra fangeleiren i Djupvik
Gammelbrua over Olderdalselva. Bygd i 1946. Steiner til brukar ble hentet oppe ved Rypebakken (Slettveien) På bildet ser vi fra venstre : Ardis Olsen, Molund, Ukent veiarbeider og Helene Hansen

Bosettingskart Ytre

Usikker på årstall på disse kartene. Fra Djupvik og videre ut mot kysten er det kun norske navn. Vi ser at Engenes har fått det samiske navnet Lađonjarga. Ysteby=Njuđnenjarga. Olderdalen=Læibevuodna. Vinterdalen=Dalvevagge. Soleng=Čorro. Birtavarre eksisterer ikke. På dette kartet heter stedet Kaafjordbotten=Gaivouđnabatta. Helt i tråd med det Karen Juuso Baal tok til ordet for. Kanskje det er på tide å ta tilbake det gamle navnet Kaafjordbotten=Gaivouđnabatta. Kaafjorddalen har fått navnet Gaivuodnavuovde.

Tarkiainen slekta

Sofia Pedersdotter Antilla kom fra stedet Antilla ikke langt fra Kukkola

Pehr Mattson Tarkiainen f. 7. September 1793 d. 22.10.1861 Sofia Pedersdotter Antilla f. 9. Mars 1801, d. 16.06.1865

Pehr Mattson Tarkiainen med hustru Sofia Pedersdotter Antilla flyttet fra Sverige til Lyngen ca. 1832-1833.

De bodde i Kardis, Pajala og hadde fire barn født i Sverige:

Johan f. 20. Mars 1823 Lena Caisa f. 21. Juni 1826 Isaak, f. 14. Mars 1830 Petter f. 8. Juli 1831

Etter at de slo seg ned i Olderdalen fikk de fire barn til :

Britha Maria f. 1. Juli 1835
Sophie Caroline f. 29. Sept. 1837 Mathias f. 1. Mars 1842
Andreas f. 21. September 1844

Vi finner noen spor etter Tarkiainen i svenske husforhørs-protokoller i 1817.

23-24 februar under husforhøret kommer det frem at Matts Ersson Tarkiainen med stokkstraffdømte sønn Pehr skal anbefales til Vræklings scholan. Hvorfor stakkars Pehr måtte i stokken vites ikke.

Det anmerkes at 25-26. februar 1819 under husforhør i Pello at Matts Erssons Tarkiajnens sønn Pehr sies å tjene i Kardis.

Husforhørsprotokoll 1821

I Sjepijarvi 14. februar

Den 28 år gamle drengen kan være vår Pehr Mattson Tarkiainen, har rømt fra husforhøret. Han var kanskje så opptatt med å fri til Sofia at katekismen måtte vike. Dette gikk ikke upåaktet hen.

Vi ser her også at Pehr er dreng i Kingeri gården.

Husforhørsprotokoll 1830

Er det Sofia Pehrsdotter Antillas onkel og tante som advares for sitt fylleaktige liv? Sofias Morfar het Johannes Olofson Fors og var fra Jarhois, han døde i 1794.

Så blir de borte fra Kardis området. Det er en interessant notis i husforhørsprotollen fra 1832 om de ”bitre tider” som nå er i landet. Dette var nok utslagsgivende for at Pehr og Sofia tok med sine fire barn og flyttet til Olderdalen.

Etter at de flyttet til Norge tok både Pehr og Sofia nye navn og går nå under navnene Peder Mathiasen og Sofia Pedersdatter.

Kommentar fra Bjørnar Seppola ang. skifting av navn :«Det var nok en sterk motstand mot finsk i Norge av utenrikspolitiske grunner som skapte presset. Både mot bruk av språket og mot stedsnavn og personnavn. Jordsalgsloven som bestemte at de som ikke snakket norsk ikke fikk kjøpe jord var rettet mot de som snakket finsk. I noen tilfeller ble også samer rammet, Særlig om det var giftet inn finsktalende i familien. Om du skulle kjøpe deg ei tomt f.eks. måtte du ha et norsk etternavn. Den enkleste måten å skifte på var å ta navn etter faren og legge til endelsen -sen. Mathisen og faren hette Mathias. Presset mot det finske tiltok etter Kautokeino-opprøret fordi den norske opinionen gav kvenene skylda for urolighetene Aslak Hætta var ansett som kven og hadde vært en av lederne.»

Det er vanskelig å finne noe om Pehr og Sofias liv og levne, men noen spor har de lagt igjen etter seg. De bor først på Gården Wintherdal, etter kort tid oppgir de bosted Ysteby, før de inntar gården Storslæt.

Peder Mathiasen bor sine siste år i Normannvik på gården hos sin eldste sønn Johan, som nå har byttet navn til Johannes og selv har 6 barn. Peder dør i oktober 1861 i Nordmannvik.

(Liten usikkerhet knyttet til dette, legg merke til at alder er oppgitt til 81 år. Bør sjekkes nærmere)

Sofia Pedersdotter lever noen år lengre enn sin ektemann og dør i juni 1865 som kårenke på Storslet, sannsynligvis hos hennes sønn Mathias Pedersen. Hennes alder oppgis til 64 år.

Det første sporet er fra Klokkerbok #1 s. 147, her finner vi Britha Maria skrevet inn. Her er far oppgitt til Peder Mathiasen og mor oppgitt til Sophie Pedersd.. De har oppgitt bosted til Winterdal.

Det neste sporet vi nå ser er fra Klokkerbok #1 s. 173, når Sophie Caroline er født. Navnene oppgis til Peder Mathiasen og Sophie Pedersd.. De har nå oppgitt bosted Ysteby.

Mathias skrives inn i klokkerbok #2 s. 15. Her er navnene fortsatt oppgitt til det samme, men bosted er nå interessant nok Storslæt. Dette tyder på at familien nå har flyttet innover til det som etter hvert blir familiegården. Mathias blir etter sedvanen hetende Mathias Pedersen.

Andreas skrives inn på samme måte med fødested Storslæt. Familien har nå slått seg til ro på Storslæt. Vi vet litt om barna til Pehr og Sofia, Mathias Pedersen blir omtalt for seg selv.

Johan f. 20.03.1823

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Johan bytter navn til Johannes Pedersen i når han kommer til Norge. Han gifter seg 5. Oktober 1844 med Elen Maria Tomasdatter. De oppgir Normanvig som bosted.

De er undre folketellingen i 1865 oppgitt som Johannes Pedersen og Elen Maria Tomasdatter. De har nå 6 barn.

Lena Caisa f. 21.06.1826

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Vi finner igjen Lena i folketellingen fra 1865 som bosatt i Kaafjordbotn, gift med Peder Hansen. De har i 1865 5 barn; Peder Pedersen (f. 1852), Ole Pedersen (f. 1855), Johan Pedersen (f. 1857), Anne Pedersdatter (f. 1860) og Bereth M. Pedersdatter (f. 1863).

Isaak, f. 14. Mars 1830

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Isak gifter seg 19 Juli 1863 med Eva Fredriksdatter Qvik. Her er brudgommens far oppgitt til Peder Mathiasen. En av forloverne er oppgitt til Johannes Pedersen, Nordmanvig. Kan dette være broren Johan som nå har tatt navnet Johannes?

Petter f. 8. Juli 1831

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Petter bytter navn til Peder og gifter seg 5. Desember 1852 med Marit Andersen.

Under folketellingen i 1865 finner vi igjen Peder Pedersen og Marit Andersen på gården Ysteby med 4 barn. Peder A. Pedersen (f. 1855), Isak Pedersen (f. 1860), Maria S. Pedersdatter (f. 1857) og Elen K. Pedersdatter (f. 1863).

Britha Maria f. 1. Juli 1835

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Sophie Caroline f. 29. September 1837

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Finner ingenting om Sophie Mathias f. 1. Mars 1842

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Se eget ark for Mathias Pedersen og Helene Maria Hansdatter Andreas f. 21. September 1844

(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)

Finner ingenting om Andreas

Mathias Pedersen f. 1. Mars 1842
Helene Marie Hansdatter f. 28. September 1826 d. 20. Mai 1917 Mathias er født i 1842, bosted til foreldrene er oppgitt til Storslæt.

I 1861 blir Mathias konfirmert i en alder av 19 år.

Helene Maria blir født 28. September 1826 og skrevet inn i kirkeboken i Mars 1827.

Helene blir konfirmert 29. Juni 1844, i en alder av 18 år.

Helene gifter seg 7. Oktober 1854 med Morten Larsen (f. 1794) Storslæt, sønn av Lars Olsen. Morten Larsen er da 60 år, Helene Marie er 28 år gammel.

Morten dør 7. Mai 1862

Det finnes et skifte etter Morten Larsen, men dette er uleselig for andre enn eksperter.

Etter dødsfallet finner Mathias og Helene hverandre, dette resulterer i deres første barn, Christine Mathea f. 7. Mai 1863. Dette skulle vel tyde på at Mathias og Helene var sammen i August 1862 så sørgeperioden var av det korte slaget.

Han gifter seg 29 November 1863 med 16 år eldre enke Helene Marie Hansdatter, fødested Manndalen.

Forlovere er Johan Erik Litti og Adam Eriksen. Det er notert at det er levert attest fra skifteretten.

Siden fikk de Mathias Hans 4. August 1865
I folketellingen for 1865 er følgende notert for bruksnummer 59, løpenummer 172 Storsletten

Mathias Pedersen alder 24, gårdbruker, selveier Helene M. Hansdatter, alder 37, hans kone Kristine M. Hansdatter, alder 3, datter
Mathias Hansen, alder 1, sønn

…
Adam Eriksen, alder 26, logerende, ugift, fiskeri
Martha K. Hansdatter, alder 34, ugift, tjenestepige
Denne Martha er sannsynligvis en søster/halvsøster av Helene

I folketellingen for 1875 er følgende notert for bruksnummer 75, løpenummer 172 Storslet

Mathis Pedersen f. 1843, Jordbruker, selveier, fisker Helene Marie Hansdatter f. 1826, hans kone Kjerstine Marie Hansdatter f. 1862, datter
Mathias Hans Mathiassen, f. 1865, sønn

Helene Marie Mathiasdatter, f. 1869, datter
Anna Mathiasdatter, f. 1850 Maalselven, Tyende, ugift, Tjenestepige Adam Eriksen, f. 1840, Lyngen, Inderst., Gift, Fisker
Martha Karoline Hansdatter, f. 1833, Lyngen, hans kone (Adam)

Legg merke til at Christine Mathea nå er Kjerstine Marie. Adam og Martha har nå likegodt giftet seg.

Mathis og Helene fikk altså tre barn

Christine Mathea (Kjerstine Marie) f. 7. Mai 1863

Mathias Hans f. 4. August 1865

Helene Marie f. 1869

Eiendommen Storslæt

Vi finner det første spor av denne familien, eller kanskje heller prologen til denne familien i matrikkelen av 1938. Husk at løpenummeret til gården fra folketellingen i 1865 og 1875 er bosted oppgitt til Storslæt, løpenummer 172. Dette er lenge før dagens grunnbok. Vi finner igjen denne gården i matrikkelen, da er tidligere nevnte Morten Larsen oppsitter på Storsletten med løpenummer 172. Vi husker også at Morten Larsen døde på Storslett i Mai 1862 og etterlot enken Helene Marie som i 1862 innleder et forhold til Mathias Pedersen og de gifter seg i 1863.

Det finnes som tidligere nevnt et skifte etter Morten Larsen som er gjort i 1863, dette er for en legmann uleselig.

Mathias og Helene ble imidlertid fortsatt boende på gården Storsletten. Når Madam Lyngs arv etter hvert blir donert til Foreningen for leilendigevesenets opphevelse kommer gården ut for salg. Vi finner igjen eiendommen som Matrikkelnummer 10, gammelt matrikkelnummer 83, løpenummer 172 eller i dagens inndeling Gårdsnummer 9, bruksnummer 2, Storsletten.

Den 14. Juni 1864 skjøter foreningen over eiendommen til Mathias Pedersen for summen 250 Spesidaler.

I samme lysningen blir det også lyst en obligasjon til Anne Marit Mortensdatter, Storslett. Hvem denne Anne Marit er vites ikke, men det er fullt mulig å finne ut av i kirkebøker eller kanskje også skiftemateriale.

Så den 1. Juli 1915 mottar Mathias Mathiassen skifteskjøte på gården, vi kan vel anta at Mathias Pedersen nå er død og dette gir en pekepinn på hvor vi skal lete for å finne dødsdato og årsak.

Det virker som om Mathias, som nå kaller seg Mathis har overtatt driften av gården på et tidligere tidspunkt, for i folketellingen fra 1910 finner vi

Mathias Pedersen, f. 1842, Husfar, Gift, Føderådsmann
Helene Marie Pedersen, f. 1829, Husmor, Gift, Fødrrådskone
Matias Matiasen, f. 04.08.1864, Husfars sønn, Gift, Gårdbruker og fisker Sofie Karine Matiasen, 09.04.1873, Husmor, Gift, Gårdmannskone Matis Bernhard Matiasen, f. 27.06.1893, Sønn, Ugift
Johan Edvin Matiasen, f. 00.09.1898, Sønn, Ugift
Marie Gustava Matiasen, f. 22.03.1900, Datter, Ugift
Peder Kristian Mathisen, f. 15.06.1902, Sønn, Ugift
Sofie Lovise Matiasen, f. 30.06.1906, Datter, Ugift
Karl Erling Matiasen, f. 14.10.1907, Sønn, Ugift
Helene Karine Matiasen, f. 14.06.1910, Datter, Ugift
Anna Lovise Eliasen, f. 27.06.1866, Tjenestepige, Ugift

Nå har eiendommen fått sitt endelige gårds og bruksnummer, 9/2.

8. Februar 1948 overtar så Johan Edvin Matiasen gården, her er fødselsdato til Johan satt til 6/9-1897. Han overtar den for kr. 300.

Eva Kaisa grenen- En gren av den gamle slekten Grape

AV Sverre Albrigtsen

Arendt Grape er den svenske Grape-slektens stamfar. Han ble født i Lübeck i Tyskland den 21.september 1612. I ung alder kom han til Stockholm og fikk tjeneste hos rådmann Johan Pedersson. Etter ti års tjeneste ble han i 1639 kjøpmann i Stockholm. Han drev en fremgangsrik handel i Torneå, og ble i 1643 nevnt i Stockholms register over borgerskapet, som grosserer.

I 1643 ble det funnet jernmalm i Junosuando. Borgerne i Torneå gjorde et mislykket forsøk på å bearbeide malmen. Landshøvding Crusebjørn tok da kontakt med Arendt Grape. Han grep med iver og optimisme fatt på verket og anla en masugn i Masungbyn og en hammersmie ved de store fossene i Kengis,7 mil derfra.

Arendt Grape gjorde store økonomiske oppofringer før han bygde opp masugnen og smia. Han gjorde en pionerinnsats for utviklingen av jernmalm i Norrbotten. I privilegiebrevet kalles Arendt Grape for ”ærlig og forstandig”, egenskaper som kan ha hatt betydning da han i 1667 ble oppnevnt til kronobefalingsmann over Torne og Kemi lappmarker.

Arendt Grape var gift med Clara Reuter, datter av gullsmed og borgermester i Västerås. De hadde 14 barn. Etterkommere er mange, og det er forgreininger inn i Norge. Noen bærer navnet Grape, men størstedelen av etterkommerne har andre slektsnavn. I Sverige har det opp gjennom tiden vært mange prester i Grape-slekten, ofte gift med prestedøtre, og ellers er døtre av slekten gift med prester.

I anledning 300-års dagen for Arendt Grape død, ble det den 12.juli 1987 avduket en minnestein ved Övertorneå der hans hus sto og der han døde i 1687. Minnesteinen står i Nautapuoli, på finsk side av grensen. Det ble arrangert et stort slektsstevne i forbindelse med avdukingen av minnesteinen i 1987.

Arendt Grape, 1612-1687 fra Lübeck i Tyskland.
Gift med Clara Reuter, datter av borgermester i Västerås i Sverige.

⬇︎

Salomon Grape, 1662-1742.
Gift med Margareta Curtelius, 1652-1742

⬇︎
Isak Grape, 1692-1732, kyrkoherde (sogneprest) i Övertorneå. Gift med Sofia Halsia, datter av kyrkoherde i Överkalix

⬇︎

Isak Grape, 1720-1783, kyrkoherde (sogneprest) i Övertorneå. Gift med Margareta Fjellstrøm, datter av prosten i Lycksele

⬇︎
Johan Arendt Grape, 1768-1812,sorenskriver i Enontekie. Gift med Margreta Stenudd, 1771-1840

⬇︎

Per Magnus Grape, 1800-1888, nämndmann i Muonio. Gift med Brita Gabrielsdotter

⬇︎
Eva Kaisa Grape, 1837. Gift med Petter Olafsson Naimakka,1834-1881

Barn 1 – Josefine
Barn 2 – Gustava
Barn 3 – Stefanus
Barn 4 – August
Barn 5 – Sofie
Barn 7 – Hermann 1881 – 1961

1860 – 1948 1864 – 1946 1868 – 1963 1870 – 1925 1873 – 1920

En hel slektsgren til Norge

Opprinnelig hadde Eva Kaisa Grape og Petter Olafsson ni barn. Tre av dem døde tidlig: Agata 1873, Johan Jeremias 1863,Kristina 1877
De seks andre flyttet til Norge. Stefanus i 1884. De andre kom på 1890 tallet. Eva Kaisa som var enke flyttet senere til barna i Norge.

Josefina bosatte seg på Mellemjord ved Lyngseidet. Gustava, Sofie og Stefanus slo seg ned i Olderdalen. Hermann bosatte seg på Langnes i Kåfjord. Mens August flyttet fra Olderdalen til Finnmark. Først bodde han 14 år i Gammelvær. Senere flyttet han til Kongsfjorden og videre til Berlevåg.

Folkeminne fra Lyngen før år 1900

Av Sverre Albrigtsen

En prest som het Fredrik Schreiner var stiftskapellan i Lyngen i tiden 1886-1891. Han var født i Oslo i 1861. Schreiner blei cand.theol. i 1884. I tillegg hadde han studier i samisk og finsk.

I 1888 hadde han en konfirmant fra Nordmannvik som het Anna Amalie Isaksen, også kalt ”Anna i Vika”. Anna var født i 1873. Hun var 15 år da hun ble konfirmert, og var en veldig vakker jente
Presten forelsket seg i Anna. Denne forelskelsen skulle etter hvert utvikle seg til en svært ulykkelig kjærlighetshistorie.

På den tiden bodde det stort sett bare fiskere og småbrukere langs fjorden, utdannelse utenom folkeskole var en sjeldenhet. En prest var en høyt aktet person

Anna syntes ikke hun var god nok til å bli prestekone, og giftet seg heller med Mikal Peder Nilsen. En staut gutt fra Nordmannvik.

Presten tok dette svært tungt, og reiste fra bygda kort tid etter.
Han ble senere sogneprest i Herøy i Helgeland og giftet seg ikke før i 1911 på Lade med Emma Husås fra Snåsa.

Trykk på lenken under for å høre sangen som er sunget inn av Laila Yrvum:

Som avskjed til Lyngen skrev han et dikt til sin kjære Anna:

Olderdalselva.

Olderdalselven. Parti fra Bartnasavvan

Kultivering av Olderdalselva.

Olderdalen jeger og fisk (OJF) ble etablert 1974. En av hensiktene var å kultivere elva.
O.J.F. inngikk avtaler med grunneiere angående rettigheter. Dett var nødvendig i forhold til kultivering og evt. salg av fiskekort. Totalt lengde på elva er ca 7 km fra sjøen til Čoarta-ura.

Vi er av den oppfatning at fiskestammen fra tidligere har vært sjørøye og en lokal bestand av bekkerøye. For 50-60 år var det ikke uvanlig å få sjørøye opp til 1 kilo. Enkelte mener det også har vært sjøørret i elva, men det er mer usikkert. Bygdefolket hadde en tendens til å kalle alt for laks.

1975 ble det satt ut 5000 småvokst lakseyngel på flere steder i elva. 1976 ble det for andre gang satt ut 5000 småvokst og 5000 storvokst lakseyngel. I 1978 og 1979 var det satt ut 30 000 lakseyngel. Ønsket om gjøre elva lakseførende har vært stor. Mye av dette arbeidet har vart drevet av følelser og entusiasme og ikke av faglige råd og veiledning.

1978 ble det gjort forsøk på å lage en passasje (laksetrapp) i Savvan, for å lette oppgangen av sjørøye. Dette ble av eget styre karakterisert som mislykket. Dårlig boreutstyr ble nevnt som en grunn.

I 1989 var fiskerikonsulenten i Troms på befaring i elva og utførte endel undersøkelser, blant annet el-fiske. Konklusjonen var at elva var «overbefolket» av små røye.

På slutten av 1970 tallet ble det påvist mink i dalen. I 1982 ble det satt ut feller uten særlig resultat. På to sesonger ble det fanget 5 mink. Minken kan være en årsak til at fisken er borte, men neppe hovedgrunnen.

Olderdalen jeger og fiskerforening har drevet rusefiske i Olderdalsvannet i 50 år. Tusenvis av små-røye er tatt opp. En periode ble noe av dette levert til settefiskanlegget i Skardalen. Hensikten med dette var å fore opp fisken for så å sette disse tilbake i vannet. Noen få vokste, resten forble små. Det har ikke manglet på innsats og vilje til å lykkes.

Status for elva pr.idag

I 2018 skrev Cecilie Bjørklid Levinsen en oppgave om Olderdalselva. Why did the anadromous fish population decline in Olderdalselva? Hovedfunnene i denne rapporten er at det ikke funnet noe som forklarer fraværet av fisk i elva. Foto: Øyvind Rundberg

Den lokal bestanden av bekkerøye er på et minimum. Anadrome fiskeslag er helt fraværen.

En mulig årsak til at anadrome fiskeslag ikke lenger går opp i elva er endring i elveutløpet. Det er et faktum at utløpet har endret seg mye de siste 50 årene.

Personlig synes jeg Olderdalen jeger og fiskerforening(OJF) har gjort mye for å lykkes med dette arbeidet. Det har heller ikke vært enkelt å få personer med fagkompetanse til å engasjere seg i dette arbeidet.

Jan Lindvall forklarer Cecilie Bjørklid Levinsen om elva. Foto Øyvind Rundberg, som forøvrig har vært en viktig bidragsyter for å kartlegge elva.

Alt dette kan leses om på Ojf.no sine hjemmesider.