Toppen av Nordmannviktind. I forkant ses GiilavárreVarden på Nordmannviktind
Jeg velger å slå disse stiene sammen i en felles presentasjon. De har de samme utfordringer. Det er flotte turer alle tre, men stiene er tildels dårlig merket og snuplassen som i dag brukes til parkering skaper problemer. Disse problemene skyldes i hovedsak anleggsvirksomhet i forbindelse med bygging av en stor skredvoll. Alle stiene starter fra parkeringplassen ved idrettshallen i Olderdalen sentrum. Følg Øverveien nordover. Etter ca. 200 meter tas til høyre – inn Lindvallvegen. Etter ca.50 meter tas det til venstre inn Rismoveien. Fortsett til enden av vegen til dere kommer til en snuplass. Stien starter ved et skilt merket «Nordmannviktinden». Følg stien langs gjerdet, ta til venstre i øvre hjørne av gjerdet, og gå til skiltene merket «Lilledalen» og «Giilavarri». Følg stien opp til høyde 383 som er varden i Lilledalen. Herfra følges godt oppgått sti på høyre side av Doronelva.
Fra Lilledalen er det mulig å fortsette til Nordmannviktind(1355moh) og Giilavárri (1163moh.)
Montering av sittegruppe på platået i Lilledalen. Her er også turboksen.
Nordmannviktind kan være krevende. Må regne med 6- 7 timer.
Jeg har lenge jobbet med å få reist et minnesmerke i Olderdalen. Et minnesmerke over personer som på ulike måter har utmerket seg. Vi har mange gode kandidater.
Om jeg får igjennom mitt forslaget er pr. idag usikkert. Denne presentasjonen kan uansett fungere som et digital minnesmerke. I tillegg til disse har vi en meget god kandidat i Valborg Mørch Soleng.
Alette Pedersen
Samfunnsbygger – Medmenneske
★ 17-9-1872. † 12-5-1942
Alette fra Olderdalen, også kalt Stor-Aletta, er blitt beskrevet som en uunnværlig kvinne i sin tid. Alette var et meget samfunnsengasjert menneske.
Hun slaktet, rodde fiske, sydde, drev handel, organiserte, helbredet og fungerte som jordmor.
Hun var svært opptatt av å bedre kvinnenes rettigheter i samfunnet. Hun sto alltid på de svakeste side. Det sies at hun ikke var redd for å utfordre autoriteter. Noe som kommer frem i flere avisinnlegg fra den gang.
Olderdalens svar på «Mor Theresa»
Anton J. Antonsen
Ordfører – Politiker – Bibliotekar – Vaktmester
★9 – 9 – 1898 † 3 -3 – 1989
Anton Antonsen var ordfører i Kåfjord i 13 år. Han satt på fylkestinget som medlem i landbruks- og skolekomiteen. Han var også bibliotekar og vaktmester.
Antonsen var en god talsmann for Arbeiderpartiets politikk og for de små i samfunnet.
Da ordfører Ant. D Meedby døde i 1946 ble Antonsen ordfører. Det var en tøff tid like etter krigen, men den arbeidsglade ordføreren løste dette på en utmerket måte.
Med sin lune væremåte, godhet og omsorg for de svake, ble han lyttet til med stor oppmerksomhet. Han gjorde en stor innsats for å gjenreise Kåfjord etter krigen.
Stefanus Pettersen
Læstadiansk leder – Predikant – Samfunnsbygger
★ 28 – 7 – 1866 † 3 – 6 – 1963
Stefanus var sønn av Eva Kaisa Grape og Petter Olafsson. Han kom fra Naimakka ved Karesuando på svensk side av grensa.
Faren døde da Stefanus var 12 år og moren ble alene med 7 barn. Det var stor fattigdom og de flyttet til Norge.
Stafanus ble leder for den læstadianske menigheten i Olderdalen. Han var en aktet og respektert predikant. Hans vesen var preget av vennlighet, kjærlighet og humor.
Stefanus var opptatt av utvikling og kommunale fremganger.
Peder Olav Soleng
Lærer – Skolestyreformann – Skolestyrer – Politiker
★ 19 – 5 – 1899 † 24 – 11 – 1973
Soleng hadde et stort engasjement for skolepolitiske spørsmål. Forholdet mellom skole og samfunn var svært viktig. Dette hadde sitt utgangspunkt i at han som ung lærer opplevde at mange barn ikke møtte på skolen på grunn av fattigdom og matmangel.
Han hadde flere verv innen skoleverket. Han var aktiv i Kåfjord kommunestyret i mange år som representant for Ytre Kåfjord upolitiske liste. Soleng var meget sentral da Kåfjord ble egen kommune i 1930. Han var også initiativtakeren til å få bygd kirka i Olderdalen.
En av elvene skrev: «Han gav sitt liv til bygda vår og gjorde oss til folk …»
Soleng ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje i 1966
Idar Kristiansen ble født i Honningsvåg i 1932. Familien flyttet til Kåfjord da Idar var barn.
For sitt hovedverk «Kornet og fiskene» fikk han Aschehoug-litteraturpris i 1980. Samme året ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Romanene «Svanevinger i nord» og «Den salte åkeren» var utgangspunktet til den norske filmen «Havlandet» fra 1985.
Den kvenske og samiske kulturen og kjærligheten til hjemtraktene preget Idars forfatterskapet. Han gjorde dette uttrykket kjent: «Mitt folk av mange folk»
Idar var en produktiv og mangesidig kunstner. Flere av hans dikt er tonesatt.
Hilmar Angel Olsen
Krigsdeltager i «Shetlandsgjengen»
★10 -10 -1915 † 30 – 4 – 1992
«Jeg har intet gjort hjemme som gjør at jeg er nødt til å rømme fra Norge. Hverken jeg eller noen i min familie har vært medlem av NS» Dette sier Hilmar i avhør i Sverige i 1942 etter at han og noen kamerater hadde krysset grensa fra Norge.
Etter 7 måneder i Sverige ble han sendt til England for militær spesialtjeneste der han fikk opplæring og ble en del av «Shetlandsgjengen».
I to år var han matros på ubåtjageren «KNM Hitra». Båten var stasjonert i byen Scalloway på Shetland og i november 1943 seilte båten inn Skorpa-sundet på Sunnmøre med agenter og militært utstyr. Deretter returnerte de til Shetland med motstandsfolk som var jaget av tyskerne. Til sammen ble det 39 turer over Nordsjøen. For dette har han mottatt kongelig påskjønnelse.
Helene Pedersen Suleng
Menighetssøster – Helsesøster – Desinfektør
★21 – 7 – 1890 † 21- 3 – 1979
Helene ble i 1921 ansatt som menighetssøster i gamle Stor-Lyngen og i 1925 ble hun helsesøster. På den tiden herjet tuberkulosen og Helenes viktigste oppgave var å spre kunnskap og viktigheten av god hygiene. «Søster Helene med spritflaska» ble et kjent begrep. Helene skal ha mye av æren for at tuberkulosen ikke spredte seg mer i Lyngen distriktet.
Helene behersket samisk, finsk og norsk og kunne derfor kommunisere direkte med alle i den flerkulturelle storkommunen.
I 1959 mottok Helene Kongens Fortjenestemedalje for sin innsats for helsestellet i kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord.
M/K Dagny´s forlis
† Karstein Alsing Jensen 30 år – † Peder Johannes Pedersen 25 år
† Marius Ludvig Mathisen 19 år – † Viktor Linde Olsen 17 år
«De dro som friske sterke menn, som døde kommer de igjen, til hjem, til slekt og venn»
19.januar 1951 søkte Tromsø-båten «Dagny» ly for uværet på Skjervøy havn.Uværet førte til at båten drev ut av havna og forsvant. Mye tyder på at de forliste da de støtte mot svabergene ved Årneset i Oksfjord. Sju unge menn ble funnet omkommet, derav fire fra Olderdalen. En stor tragedie rammet bygda vår.
«Det var ungdommer som bygda skulle ha glede av i lang tid fremover»
Vil også ta med dette minnesmerket som turgruppa i OJF i samarbeid med Utinord satte opp ved Engenesvannet i Djupvik. Rasulykken i Sorbmegáisá i 2012 krevde fem menneskeliv og rystet hele Norge.
Vi hadde planer om en verdig markering, men koronaen satte en stopper for det. Minnesmerket ble imidlertid behørlig omtalt i NRK og lokalavisen. Kan nevne at den sveitsiske konsulen besøkte stedet sommeren 2020.
Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Tromsø, Norsk Folkehjelp og Luftambulansen). Kontroll internt NGI: Frode Sandersen
Ulykkesoppsummering:
Fem skikjørere omkom etter å ha blitt tatt av skred på vei ned fra fjellet Sorbmegaisa (1288 moh) i Lyngen- området ca. 65 km øst for Tromsø. Ulykken skjedde da en guidet gruppe på 6 personer utløste skredet i en bratt og stor fjellside. Skredet spredte seg mye og det var mange separate bruddkanter med inntil 2 m høyde. Skredet var omtrent 700 m bredt øverst i fjellsiden, fallhøyden var ca. 600 m og utløpslengde nesten 2 km. Terrenget kan karakteriseres som en terrengfelle da skredet fra den brede forsenkningen samlet seg i en trang dal nederst og begravde de skredtatte dypt. Det var også flere bratte partier med fremstikkende steiner i fjellsiden.
Skredet begravde fire av de skredtatte 3-6 m dypt, en ble begravd ca. 1.5 m dypt, og mannen som overlevde var kun delvis begravd. Alle ble funnet av organiserte letemannskaper etter en omfattende redningsaksjon som tok lang tid bl.a. pga lang utgravingstid og fordi de skredtatte lå spredt over et stort område på omtrent 200×600 m. Det er antatt at de som ble tatt av skredet var spredd utover i fjellsiden da skredet løsnet. En av de omkomne (guiden) hadde utløst sin skredsekk (airbag), men ble likevel vesentlig dypere begravd enn de andre og ble funnet på 6 m dyp med skiene på.
Ulykken skjedde med en gruppe med 10 sveitsere som var på en ukes tur i området sammen med 2 franske UIAGM godkjente guider. Ulykken skjedde den 3. dagen gruppa var på ski i området. Gruppa delte seg i to før nedkjøringen. Hele den første gruppa på 6 personer var eksponert i den store fjellsiden samtidig da de utløste skredet. Skredet ble utløst samtidig som de den andre gruppa begynte nedkjøringen, og flere personer i denne gruppa var omtrent 100 m over øvre bruddkant da skredet løsnet.
Det var skredfare 3-markert da ulykken skjedde. Terrenghelningen ved de øverste bruddkantene var 32-36 grader. Terrenget var brattere lenger ned i fjellsiden med større områder brattere enn 35 grader og lokale områder brattere enn 40 grader. Deler av terrenget har konvekse (”roll-over”) partier.
Redningsoppsummering:
Skredet ble utløst mandag 19.03.2012 ca. kl. 1430. Politiet i Tromsø ble varslet ca. kl. 1438 om ulykken av skipperen på båten som hadde de skredtatte som gjester (tidspunkter er hovedsakelig fra politiets logg, og kan avvike noe fra eksakte tider samt fra logg fra andre kilder). Meldingen til politiet var at 6 personer var tatt av skred, og at en annen gruppe på 6 andre personer i samme fjellside ikke var tatt av skred. Politiet varslet straks alle ressurser etter innarbeidede prosedyrer. Norsk folkehjelps fagleder skred møtte hos luftambulansentjensten (LAT) ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN)) etter få minutter. Det var da uvisst om de savnede hadde skredsøker, og det ble besluttet at politi med lavinehund skulle være med i helikopteret. Luftambulansen (LAT) tok av UNN ca. kl. 1450, dvs. ca. 10 minutter etter at meldingen ble mottatt. Estimert flytid til ulykkessted var 17 minutter. Politiet fikk samtidig informasjon om at alle i turfølget hadde skredsøker.
Luftambulansen kom til skredet ca. kl. 1505, dvs. ca. 35 minutter etter at skredet ble utløst. Skredet var meget stort og målinger etter ulykken viste at skredmasser med stor tykkelse lå over et ca. 900 m langt område med ca. 50-300 m bredde. Da luftambulansen ankom var det 2-3 personer i søk i skredet, og 6-7 personer var på vei på ski mot skredet. Skredmassene lå over et stort område og luftambulansen fløy et raskt overflatesøk for å få oversikt samt vurdere skredfare og sikkerhet. Fagleder skred og politi med lavinehund ble satt av på bakken og ca. kl. 1515 lokaliserer de med skredsøker en person dypt begravd. Samtidig gjorde luftambulansen søk med underhengende skredsøker fra luften og fikk raskt 3 funn i skredet som ble markert. Bakkemannskaper fant merkene relativt presise og ca. kl. 1545 (1 time og 15 minutter etter skredet ble utløst) var 4 savnede lokalisert liggende til sammen 120 m fra hverandre (30-60 m mellom hver person) i ganske flatt terreng (merket ”1,2,3 og 4” på kart). Skredsøkeren indikerte at de lå 4 – 7.8 m dypt, noe som indikerte liten sannsynlighet for å finne overlevende. Det var da ca. 10 personer i søket og det ble gravd på funnstedene.
Samtidig ble det søkt høyere opp i skredet etter de 2 siste savnede og det ble hørt rop oppe i skredet. Luftambulansen med lege og redningsmann landet øverst i skredmassene ca. 500 m over nedre funnområdet. Der fikk de signal fra skredsøker og fant raskt en person omkommet under ca. 1.5 m snø (merket ”5” på kart). Klokken var da ca. 1600, dvs. det har gått ca. 1 1⁄2 time siden skredet ble utløst. Kort tid
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012 NGI
etter ble den overlevde lokalisert ca. 170 m nedenfor (merket ”6” på kart). Han var horisontalt begravd i snøen og ble funnet fordi hodet hans stakk ut av snøen. Det var ikke signal fra hans skredsøker og derfor hadde man ikke funnet han tidligere selv om det var søkt i dette området.
Redningsaksjonen var omfattende og krevde store ressurser pga mange skredtatte som var dypt begravd. Det var redningspersonell fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Politiet, Forsvaret, luftambulansetjenesten samt frivillige turfolk. Helikoptre fra luftambulansen, Sea King og Forsvaret ble brukt til å frakte personell, skadde og omkomne. Ulykkesstedet ligger ca. 2.5 km fra vei med ca. 700 høydemeter stigning opp fra sjøen. Ved vei var det mobilisert ambulanser, helsepersonell og frivillige som bistod i aksjonen. Det var ikke mobildekning på skadestedet, dårlig satellittdekning og ingen sambandsdekning. Kommunikasjon måtte gå via Sea-King redningshelikopter.
Ca. kl. 1650 ble den andre omkomne gravd ut av skredet (2 timer og 20 minutter etter skredet ble utløst). Det var da ca. 30 personer som jobbet i skredområdet og det ble meldt behov for enda mer personell. Ca. kl. 1724 kom den skadde skredtatte mannen til UNN med helikopter. Kl. 1815 ble det meldt fra skadestedet at 4 omkomne personer var gravd ut. På dette tidspunktet er det nesten 4 timer siden gruppa ble tatt av skred. De siste 3 personene var begravd under 3-3.5 m kompakt snø (merket ”1, 3 og 4” på kart). Ca. kl. 1900 (4 1⁄2 time etter skredet gikk) ble den siste omkomne gravd ut (merket ”2” på kart). Dette var den Franske guiden og han var begravd under hele 6 m kompakt snø. Alle de omkomne ble flydd ut av skredet.
Dødsårsak til de omkomne antas hovedsakelig å være kvelning (asfyksi). Mannen som ble funnet høyest oppe i skredet (person ”5” på kart) antas hovedsakelig å ha omkommet pga. trauma (mekaniske skader).
Alle de omkomne var menn. Det var 4 Sveitsiske statsborgere på 50 år, 53 år, 53 år og 55 år. Guiden som omkom var Fransk statsborger på 42 år.
Dette var den andre skredulykken i Norge denne vinteren hvor en person med skredsekk (air-bag) begraves dypt og omkommer. Bruk av skredsekk reduserer sannsynligheten for å bli begravd dersom man blir tatt av skred, men er ingen garanti for ikke å bli dypt begravd.
Været før og under hendelsen:
Det var fint vær med sol, lite vind og noen kuldegrader da ulykken skjedde. Det var noe nedbør og vind dagene før ulykken. Det er ofte store lokale variasjoner i Lyngen-området bl.a. pga kystklima med sterkt varierende lokaltopografi og bygevær. Værdata før ulykken viser variasjoner i været lokalt og som tilsier lokale variasjoner i skredforholdene.
Det poengteres også at forvinteren i Troms var meget spesiell med vekslende kulde og mildvær med regn frem til midten av februar. Dette gjorde at mye av snøen lå på islag eller på ustabile vedvarende svake lag som gir stor bruddforplanting. Dette var vesentlig for skredfaren i området.
Værdata fra Nordnesfjellet (18 km SV for ulykkestedet, 500 moh) viser rolige vindforhold ulykkesdagen. Her var det moderate vindforhold mye av tiden uka før ulykken. Mest vind var det 16.03 hvor det blåste 8-11 m/s fra SV (liten kuling).
Målestasjonen i Sørkjosen (6 moh) viste også lite vind ulykkesdagen. I perioden 12.03 til 18.03 var det her tidvis 10-13 m/s (liten kuling) hovedsakelig fra vestlig kant.
Tidvis kraftig vind og noe nedbør uka før ulykken har gitt snøakkumulasjon i leheng. Terrenget hvor skredet løsnet er lite utsatt for vestlig vind, men ”cross-loading” har gitt noe snøakkumulasjon i fjellsiden. Det poengteres at det ikke var store nysnømengder de siste dagene som var det vesentligste for skredfaren, men snøens fundament dannet av været tidligere på vinteren.
Mer om skredet, terrenget og snøforholdene:
Det er uklart hvor skredet ble utløst og hvor de skredtatte befant seg da skredet løsnet. Det er grunn til å tro at de 6 skredtatte personene var spredt ganske mye i fjellsiden da skredet løsnet. Det antas at 2 personer var ved øvre bruddkant, mens guiden og de andre var mer enn halvveis nede i fjellsiden da skredet løsnet. Det kan ha vært 500 m mellom de skredtatte skredet løsnet.
Det antas to sannsynlige utløsningspunkter for skredet (initialbruddet):
Det vurderes å være mest sannsynlig at skredet har blitt utløst av de første skikjørene da de var på de bratteste partiene i fjellsiden hvor terrenget lokalt er brattere enn 40 grader. Bruddet kan ha forplantet seg mange hundre meter oppover fjellsiden og utover til sidene.
Skredet kan også ha blitt utløst av de som kjørte på skrå inn i øverste i fjellsiden hvor skisporene stopper i en bruddkant. Her er terrenget ca. 30 grader med et tynt og ustabilt snødekke. Bruddet derfra kan ha forplantet seg mange hundre meter hver vei i omtrent samme høydenivå og utløst mange skred før det gikk ned fjellsiden. Følgende skredvarsler var publisert på internett da ulykken skjedde:
De lokale guidene som har base rett ved ulykkestedet hadde følgende publisert på http://www.lyngenlodge.com (kun på engelsk): “ Avalanche Grade 3 above 600m. Decreasing grade 2 below 600m. Strong winds and cold temperatures have contributed to localized slab snow deposits and increased risk at altitudes 600m and above for regions Lyngen, Kåfjord and Skjervøy. Below 600m winds have been lower and slab snow deposits less. Steep lee sided terrain over 30 degrees and above 600m altitude is under tension due to previous cold temperatures and high winds which is laying on a weak rotten sugar layer at base level. “
Denne sesongen har det vært et offentlig finansiert prøveprosjekt for regional skredvarsling i Norge. På ettermiddagen på mandager og torsdager publiseres regionale skredvarsler på norsk på uferdig versjonen av http://www.varsom.no. De varslet skredfare-2 dagene før ulykken (torsdag-mandag), og varslet som kom ut omtrent samtidig med ulykken gav skredfare-3 i området. Nettsiden skriver at varslene er under test og utvikling med variabel kvalitet. Snøforholdene ble undersøkt av NGI i området ved øvre bruddkant 2 dager etter ulykken (1100-1200 moh). Snøtykkelsen varierte fra 20 cm til mer enn 3 m med stor variasjon i lagdeling. Det følgende er et profil ved snøtykkelse 1 m som er representativ for forholdene. Tallene gitt fra snøoverflaten: 0-10 cm: Omvandlet nysnø (DF), hardhet 4F (4 fingre) 10-20 cm: Omvandlet nysnø/avrundede korn (DF/RG), hardhet 4F (4 fingre) 20-80 cm: Avrundede korn (RG), hardhet 1F til P (1 finger til blyant) 80-100 cm: Begerkrystaller (DH), hardhet F (knyttneve) Bruddet gikk i det vedvarende svake laget av begerkrystaller med følgende resultater: CT11Q2 @80 cm, ECT17/18 Q2 @80 cm. Vinteren 2012 var spesiell med veldig lite snø tidlig på vinteren, og kombinasjon av kulde og mildvær. Noen steder var snøens fundament et løst lag av begerkrystaller som lå oppå et glatt islag nede ved bakken. Andre
Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012 NGI
steder hadde begerkrystallene festet seg godt i bakken, og det var brukbar stabilitet mellom begerkrystallene og snøen over.
Ulykkeskredet løsnet helt nede ved bakken i nedre halvdel av fjellsiden, mens det løsnet i et svakt lag høyere opp. Snøens lagdeling har ført til bruddforplantning over et stort område. Det er usikkert hvor mye snø som gikk til brudd. Et anslag er skredet at det var mer enn 500x200x1 m som løsnet, dvs. at det løsnet mer enn 100.000 m3 snø. Dette klassifiseres som et meget stort skred (klasse 5). Dersom en antar at gjennomsnittsdensiteten til snøen var 250 kg/m3, så løsnet det omtrent 25.000 tonn med snø (dette tilsvarer omtrent vekten av 20.000 personbiler). Sannsynligvis hadde skredet en hastighet på om lag 100 km/t nedover fjellsiden. Det er enorme krefter i et slikt skred.
Skredet gikk ca. 300 m forbi det nederste funnstedet. Før det stoppet gikk det ned på et vann og slo hull i isen slik at en blanding av snø og vann gikk noe videre. Skredets fallhøyde var ca. 580 m fra øvre bruddkant ca. 1170 moh til skredet stoppet ca. 590 moh. Utløpsvinkelen fra enden av skredet og opp til bruddkanten ble målt i terrenget til 21.6 grader, og beta-vinkelen var ca. 29 grader (siktelinjen mellom 10-graders terrenghelning til bruddkant). I henhold til alfa-beta metoden er dette et meget langt skredutløp (ca. 2 standardavvik forbi alfa-middel ).
Kommentarer:
Det er 3 forhold som forklarer mye av det som førte til denne tragiske ulykken:
Fjellsiden de valgte å kjøre ned var brattere enn 35 grader og hadde lokale konvekse partier som var brattere enn 40 grader. Terrenget var for bratt ved skredfare 3-markert.
Terrenget kan karakteriseres som en terrengfelle pga stor fallhøyde, fremtikkende steiner og trang dal nederst som samlet skredmassene og førte til dyp begraving. Terrengfeller defineres som terreng hvor konsekvensene av skred ofte blir meget alvorlige.
Alle de 6 skredtatte var eksponert samtidig i fjellsiden og dermed ble omfanget av ulykken så stort. Hvis de hadde kjørt en om gangen og ventet på skredtrygge plasser, så ville kun en person blitt tatt av skrede.
4,7 km nord for Olderdalen fergekai er startpunkt for en av de fineste turene i Nord Troms. God parkering på venstre sida av E6 ved Russebakken. Vær forsiktig når dere krysser veien!
Stien er merket med retningsskilt ved starten av traktorveien.
Følg merket trase. Etter et myr-parti kommer vi til en bratt bakke, Etter halvveis i bakken krysser vi elva og fortsetter videre oppover på høyre siden av elva. Når de bratteste bakkene er forsert flater stien ut og dreier nordover.
Med Lyngsalpene som bakteppe går vi langs en fin morenerygg til vi kommer til Skardelva.
Bildet av brua over Skardelva ble tatt av flom i 2019. Rester av brua er blitt til en kloppebru.
Den kan være stri om våren, men Olderdalen jeger og fiskerforening setter ut noen kloppeganger hver vår. En liten stigning etter at vi har passert elva fører oss til toppen av Risfjellet.
Mye god jobbing har vært gjort, men jobben har vært gjort med glede.
Der har vi laget noen sitteplasser og et lite ildsted.
Fantastisk tur der vi kan nyte utsikten i alle himmelretninger.
Utsikt mot StorfjordenKåfjorden mot NordnesHar dere tid så følg elva til Helvetesdalen.til det flater ut. Fint område.
Flere filmer er laget om turen til Risfjellet. Denne må være en av de beste, fantastiske bilder.
17. mai barn fra Olderdalen. Fra venstre: Signe Vannbakken,(lille jenta bak er ukjent),Solveig Eriksen, foran Kjellaug Bergmo, Roald Eriksen, bak med hvit lue Åse Johansen, Per Pedersen, Lise Sivertsen, Asmund Bergmo, Sverre Albrigtsen, Petter Ola Bergmo og Håkon Bergmo. Bildets eier er Sverre AlbrigtsenLyngseidet 1880-90 med den gamle finnekapellet i venstre forkant av bildetOlderdalen – Lyngenfjord, 1946. Bilde fra arbeiderdelagsjonens tur til Finnmark og Nord- Troms, Opplysningskomiteen for gjenreisningsarbeidet. Medlemmene av komiteen var klubbformenn fra ulike store bedrifter på studietur.Badeliv i OlderdalenØystein og Svein Soleng + avdøde Asgeir Antonsen på telt og fisketur i BártnasavvanSøster Helene Pedersen Suleng.Haldor Lyngmo(Lille) som kugutt. «Lille» var en god keeper og et hopptalent.En av de sterkeste minnene jeg har fra barndommen var denne hendelsen fra januar 1957. Jeg var 10 år og på overnatting hos min bestemor Sofie. Hun hadde sin mann Aksel og sine fire sønner på havet. Derfor var det svært viktig å høre de siste nyhetene før hun la seg på kvelden. Så kom det melding på radio: «DS Orkla» var gått på grunn ved Buholmråsa. Det var storm og dårlig vær og båten var i ferd med å gå ned. Yngste-sønnen Willy på 16 år var ombord. Det ble en natt jeg aldri kommer til å glemme. Det var gråt og bønn hele natta. Neste nyhetssending var kl.07.00 om morgenen, dagen etter. Da fikk vi høre at alle var kommet seg i livbåtene og var i god behold. Her et bilde av «DS Orkla» som er i ferd med å gå ned.Henrik og Marie Olsen med Øyvind Slettvold i matrosdress. Øyvind flyttet siden til Askim der han fikk en sønn som ble norsk mester i spydkast i 1986 med resultatet 76.88 meterMin far Øyvind Soleng som seilte og rodde tilbake til Olderdalen, fra Lyngseidet, da hans søster hadde glemt skoene sine hjemme – før en konfirmasjon.Litt usikker på hva de holder på med. Vi ser helsesøster Valborg sittende på sagstolen. Gudrun Soleng med bøtta og Henny Lindvall helt til høyre. Resten ukjentEt ikonisk bilde fra evakueringshøsten 1944. Båten «Klara» ankommer Tromsø med folk fra Olderdalen.!950?Kan være et bilde fra 1950-tallet. Bilde som er tatt fra Slettveien og viser hvor mye det har grodd igjen på disse åreneSigurd Myrlund var eier av den første traktoren i bygda. Det var en liten revolusjon for jordbruket. Traktoren gikk dag og natt i sesongen. Vi ser Sigurd på traktoren. Bak han står Harald og Sverre Sivertsen, Ukjent og Erling Myrlund.Den gamle skolen i Olderdalen. Påbegynt i 1898. Tatt i bruk som skole i 1902Fra venstre Håkon Olsen, Roald Johansen, Edmund Kristiansen ( bror til forfatter Idar Kristiansen) Liv Kristiansen (søster til forfatteren) Ukjent, Marie med barn jeg ikke kjenner, kanskje lysluggen er Magnor Mathisen. Hva gjør dette bilde på hjemmesida til Olderdalen ? Ja, jeg måtte ta den med siden to av spillerne kom fra Olderdalen. Hjalmar Lyngmo og Svein Soleng i tillegg til Jarle Rundberg, med far fra Langnes.Fløya ble seriemester i 1973 etter 0-0 mot TIL i siste kamp. Sverre Albrigtsen skriver: Under krigen var mange tyske soldater plassert i Olderdalen, og de ble etterhvert ganske godt kjent med befolkningen. En dag kom en soldat og ville ta et bilde av familien min.(far, mor og 10 barn. Han sa til mamma at hun skulle få kopi av bildene. Krigen sluttet, og tiden gikk. 40 år senere kom den tyske soldaten til å tenke på dette bildene. Han fant fram filmrullen, og fikk fremkalt flere bilder fra Olderdalen. Dattera hans skulle på ferie til Nord Norge, og hun tok bildene med seg. Hun stoppet i nabobygda Djupvik og fortalte om sitt ærend. De kjente igjen folket på bildene, og vi fikk dem mangfoldiggjort. I ettertid har jeg rotet bort bildene, så de er igjen som et minne. Mamma var død, så hun nådde ikke å se bildene, men en kan si at soldaten holdt ord. Albrigtsen fikk 8-10 bilder fra krigen i Olderdalen. Dette bildet er publisert ved forskjellige anledninger. De andre bildene er borte. På bildet ser vi fra venstre: Tysk soldat, Ragnar Johansen, Peder Mathisen, Hilmar Solberg, Arthur Soleng, tysk soldat, Johan Pedersen, Hans Johansen og Hilmar Haugen, De tre guttene som står foran, mellom to tyske soldater er: fra venstre Henrik Albrigtsen jr., Peder Odd Olsen og Tormod Albrigtsen. Peder Soleng til venstre og Ole Olsen, Olderdalen til Høyre. Stramme karer.Dagnys forlis i 1951 var en tragisk hendelse som rammet Olderdalen hardt, fire unge gutter mistet livet.Peder A. Bergmo og Anton Antonsen foran stortinget. Skal vedde på at de var der for å tigge penger…Ragnar Johansen og Asmund Bergmo ved OlderdalsvannetSverre Sivertsen har vært en primus motor for det meste i bygda. Lærer, politiker, kultursjef, fotballspiller og leder. osv.«Gammelguttan». Ole Andersen og Stefanus Pettersen med gamle dampskipskaia i bakgrunnen.Gamle fergekaia i Olderdalen. Bygd under krigen (1940-45) av russiske krigsfanger. Fangene ble fraktet med båt til og fra fangeleiren i DjupvikGammelbrua over Olderdalselva. Bygd i 1946. Steiner til brukar ble hentet oppe ved Rypebakken (Slettveien) På bildet ser vi fra venstre : Ardis Olsen, Molund, Ukent veiarbeider og Helene Hansen
Usikker på årstall på disse kartene. Fra Djupvik og videre ut mot kysten er det kun norske navn. Vi ser at Engenes har fått det samiske navnet Lađonjarga. Ysteby=Njuđnenjarga. Olderdalen=Læibevuodna. Vinterdalen=Dalvevagge. Soleng=Čorro. Birtavarre eksisterer ikke. På dette kartet heter stedet Kaafjordbotten=Gaivouđnabatta. Helt i tråd med det Karen Juuso Baal tok til ordet for. Kanskje det er på tide å ta tilbake det gamle navnet Kaafjordbotten=Gaivouđnabatta. Kaafjorddalen har fått navnet Gaivuodnavuovde.
Sofia Pedersdotter Antilla kom fra stedet Antilla ikke langt fra Kukkola
Pehr Mattson Tarkiainen f. 7. September 1793 d. 22.10.1861 Sofia Pedersdotter Antilla f. 9. Mars 1801, d. 16.06.1865
Pehr Mattson Tarkiainen med hustru Sofia Pedersdotter Antilla flyttet fra Sverige til Lyngen ca. 1832-1833.
De bodde i Kardis, Pajala og hadde fire barn født i Sverige:
Johan f. 20. Mars 1823 Lena Caisa f. 21. Juni 1826 Isaak, f. 14. Mars 1830 Petter f. 8. Juli 1831
Etter at de slo seg ned i Olderdalen fikk de fire barn til :
Britha Maria f. 1. Juli 1835 Sophie Caroline f. 29. Sept. 1837 Mathias f. 1. Mars 1842 Andreas f. 21. September 1844
Vi finner noen spor etter Tarkiainen i svenske husforhørs-protokoller i 1817.
23-24 februar under husforhøret kommer det frem at Matts Ersson Tarkiainen med stokkstraffdømte sønn Pehr skal anbefales til Vræklings scholan. Hvorfor stakkars Pehr måtte i stokken vites ikke.
Det anmerkes at 25-26. februar 1819 under husforhør i Pello at Matts Erssons Tarkiajnens sønn Pehr sies å tjene i Kardis.
Husforhørsprotokoll 1821
I Sjepijarvi 14. februar
Den 28 år gamle drengen kan være vår Pehr Mattson Tarkiainen, har rømt fra husforhøret. Han var kanskje så opptatt med å fri til Sofia at katekismen måtte vike. Dette gikk ikke upåaktet hen.
Vi ser her også at Pehr er dreng i Kingeri gården.
Husforhørsprotokoll 1830
Er det Sofia Pehrsdotter Antillas onkel og tante som advares for sitt fylleaktige liv? Sofias Morfar het Johannes Olofson Fors og var fra Jarhois, han døde i 1794.
Så blir de borte fra Kardis området. Det er en interessant notis i husforhørsprotollen fra 1832 om de ”bitre tider” som nå er i landet. Dette var nok utslagsgivende for at Pehr og Sofia tok med sine fire barn og flyttet til Olderdalen.
Etter at de flyttet til Norge tok både Pehr og Sofia nye navn og går nå under navnene Peder Mathiasen og Sofia Pedersdatter.
Kommentar fra Bjørnar Seppola ang. skifting av navn :«Det var nok en sterk motstand mot finsk i Norge av utenrikspolitiske grunner som skapte presset. Både mot bruk av språket og mot stedsnavn og personnavn. Jordsalgsloven som bestemte at de som ikke snakket norsk ikke fikk kjøpe jord var rettet mot de som snakket finsk. I noen tilfeller ble også samer rammet, Særlig om det var giftet inn finsktalende i familien. Om du skulle kjøpe deg ei tomt f.eks. måtte du ha et norsk etternavn. Den enkleste måten å skifte på var å ta navn etter faren og legge til endelsen -sen. Mathisen og faren hette Mathias. Presset mot det finske tiltok etter Kautokeino-opprøret fordi den norske opinionen gav kvenene skylda for urolighetene Aslak Hætta var ansett som kven og hadde vært en av lederne.»
Det er vanskelig å finne noe om Pehr og Sofias liv og levne, men noen spor har de lagt igjen etter seg. De bor først på Gården Wintherdal, etter kort tid oppgir de bosted Ysteby, før de inntar gården Storslæt.
Peder Mathiasen bor sine siste år i Normannvik på gården hos sin eldste sønn Johan, som nå har byttet navn til Johannes og selv har 6 barn. Peder dør i oktober 1861 i Nordmannvik.
(Liten usikkerhet knyttet til dette, legg merke til at alder er oppgitt til 81 år. Bør sjekkes nærmere)
Sofia Pedersdotter lever noen år lengre enn sin ektemann og dør i juni 1865 som kårenke på Storslet, sannsynligvis hos hennes sønn Mathias Pedersen. Hennes alder oppgis til 64 år.
Det første sporet er fra Klokkerbok #1 s. 147, her finner vi Britha Maria skrevet inn. Her er far oppgitt til Peder Mathiasen og mor oppgitt til Sophie Pedersd.. De har oppgitt bosted til Winterdal.
Det neste sporet vi nå ser er fra Klokkerbok #1 s. 173, når Sophie Caroline er født. Navnene oppgis til Peder Mathiasen og Sophie Pedersd.. De har nå oppgitt bosted Ysteby.
Mathias skrives inn i klokkerbok #2 s. 15. Her er navnene fortsatt oppgitt til det samme, men bosted er nå interessant nok Storslæt. Dette tyder på at familien nå har flyttet innover til det som etter hvert blir familiegården. Mathias blir etter sedvanen hetende Mathias Pedersen.
Andreas skrives inn på samme måte med fødested Storslæt. Familien har nå slått seg til ro på Storslæt. Vi vet litt om barna til Pehr og Sofia, Mathias Pedersen blir omtalt for seg selv.
Johan f. 20.03.1823
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Johan bytter navn til Johannes Pedersen i når han kommer til Norge. Han gifter seg 5. Oktober 1844 med Elen Maria Tomasdatter. De oppgir Normanvig som bosted.
De er undre folketellingen i 1865 oppgitt som Johannes Pedersen og Elen Maria Tomasdatter. De har nå 6 barn.
Lena Caisa f. 21.06.1826
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Vi finner igjen Lena i folketellingen fra 1865 som bosatt i Kaafjordbotn, gift med Peder Hansen. De har i 1865 5 barn; Peder Pedersen (f. 1852), Ole Pedersen (f. 1855), Johan Pedersen (f. 1857), Anne Pedersdatter (f. 1860) og Bereth M. Pedersdatter (f. 1863).
Isaak, f. 14. Mars 1830
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Isak gifter seg 19 Juli 1863 med Eva Fredriksdatter Qvik. Her er brudgommens far oppgitt til Peder Mathiasen. En av forloverne er oppgitt til Johannes Pedersen, Nordmanvig. Kan dette være broren Johan som nå har tatt navnet Johannes?
Petter f. 8. Juli 1831
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Petter bytter navn til Peder og gifter seg 5. Desember 1852 med Marit Andersen.
Under folketellingen i 1865 finner vi igjen Peder Pedersen og Marit Andersen på gården Ysteby med 4 barn. Peder A. Pedersen (f. 1855), Isak Pedersen (f. 1860), Maria S. Pedersdatter (f. 1857) og Elen K. Pedersdatter (f. 1863).
Britha Maria f. 1. Juli 1835
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Sophie Caroline f. 29. September 1837
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Finner ingenting om Sophie Mathias f. 1. Mars 1842
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Se eget ark for Mathias Pedersen og Helene Maria Hansdatter Andreas f. 21. September 1844
(Opplysningene under er ikke dobbeltsjekket)
Finner ingenting om Andreas
Mathias Pedersen f. 1. Mars 1842 Helene Marie Hansdatter f. 28. September 1826 d. 20. Mai 1917 Mathias er født i 1842, bosted til foreldrene er oppgitt til Storslæt.
I 1861 blir Mathias konfirmert i en alder av 19 år.
Helene Maria blir født 28. September 1826 og skrevet inn i kirkeboken i Mars 1827.
Helene blir konfirmert 29. Juni 1844, i en alder av 18 år.
Helene gifter seg 7. Oktober 1854 med Morten Larsen (f. 1794) Storslæt, sønn av Lars Olsen. Morten Larsen er da 60 år, Helene Marie er 28 år gammel.
Morten dør 7. Mai 1862
Det finnes et skifte etter Morten Larsen, men dette er uleselig for andre enn eksperter.
Etter dødsfallet finner Mathias og Helene hverandre, dette resulterer i deres første barn, Christine Mathea f. 7. Mai 1863. Dette skulle vel tyde på at Mathias og Helene var sammen i August 1862 så sørgeperioden var av det korte slaget.
Han gifter seg 29 November 1863 med 16 år eldre enke Helene Marie Hansdatter, fødested Manndalen.
Forlovere er Johan Erik Litti og Adam Eriksen. Det er notert at det er levert attest fra skifteretten.
Siden fikk de Mathias Hans 4. August 1865 I folketellingen for 1865 er følgende notert for bruksnummer 59, løpenummer 172 Storsletten
Mathias Pedersen alder 24, gårdbruker, selveier Helene M. Hansdatter, alder 37, hans kone Kristine M. Hansdatter, alder 3, datter Mathias Hansen, alder 1, sønn
… Adam Eriksen, alder 26, logerende, ugift, fiskeri Martha K. Hansdatter, alder 34, ugift, tjenestepige Denne Martha er sannsynligvis en søster/halvsøster av Helene
I folketellingen for 1875 er følgende notert for bruksnummer 75, løpenummer 172 Storslet
Mathis Pedersen f. 1843, Jordbruker, selveier, fisker Helene Marie Hansdatter f. 1826, hans kone Kjerstine Marie Hansdatter f. 1862, datter Mathias Hans Mathiassen, f. 1865, sønn
Helene Marie Mathiasdatter, f. 1869, datter Anna Mathiasdatter, f. 1850 Maalselven, Tyende, ugift, Tjenestepige Adam Eriksen, f. 1840, Lyngen, Inderst., Gift, Fisker Martha Karoline Hansdatter, f. 1833, Lyngen, hans kone (Adam)
Legg merke til at Christine Mathea nå er Kjerstine Marie. Adam og Martha har nå likegodt giftet seg.
Mathis og Helene fikk altså tre barn
Christine Mathea (Kjerstine Marie) f. 7. Mai 1863
Mathias Hans f. 4. August 1865
Helene Marie f. 1869
Eiendommen Storslæt
Vi finner det første spor av denne familien, eller kanskje heller prologen til denne familien i matrikkelen av 1938. Husk at løpenummeret til gården fra folketellingen i 1865 og 1875 er bosted oppgitt til Storslæt, løpenummer 172. Dette er lenge før dagens grunnbok. Vi finner igjen denne gården i matrikkelen, da er tidligere nevnte Morten Larsen oppsitter på Storsletten med løpenummer 172. Vi husker også at Morten Larsen døde på Storslett i Mai 1862 og etterlot enken Helene Marie som i 1862 innleder et forhold til Mathias Pedersen og de gifter seg i 1863.
Det finnes som tidligere nevnt et skifte etter Morten Larsen som er gjort i 1863, dette er for en legmann uleselig.
Mathias og Helene ble imidlertid fortsatt boende på gården Storsletten. Når Madam Lyngs arv etter hvert blir donert til Foreningen for leilendigevesenets opphevelse kommer gården ut for salg. Vi finner igjen eiendommen som Matrikkelnummer 10, gammelt matrikkelnummer 83, løpenummer 172 eller i dagens inndeling Gårdsnummer 9, bruksnummer 2, Storsletten.
Den 14. Juni 1864 skjøter foreningen over eiendommen til Mathias Pedersen for summen 250 Spesidaler.
I samme lysningen blir det også lyst en obligasjon til Anne Marit Mortensdatter, Storslett. Hvem denne Anne Marit er vites ikke, men det er fullt mulig å finne ut av i kirkebøker eller kanskje også skiftemateriale.
Så den 1. Juli 1915 mottar Mathias Mathiassen skifteskjøte på gården, vi kan vel anta at Mathias Pedersen nå er død og dette gir en pekepinn på hvor vi skal lete for å finne dødsdato og årsak.
Det virker som om Mathias, som nå kaller seg Mathis har overtatt driften av gården på et tidligere tidspunkt, for i folketellingen fra 1910 finner vi
Mathias Pedersen, f. 1842, Husfar, Gift, Føderådsmann Helene Marie Pedersen, f. 1829, Husmor, Gift, Fødrrådskone Matias Matiasen, f. 04.08.1864, Husfars sønn, Gift, Gårdbruker og fisker Sofie Karine Matiasen, 09.04.1873, Husmor, Gift, Gårdmannskone Matis Bernhard Matiasen, f. 27.06.1893, Sønn, Ugift Johan Edvin Matiasen, f. 00.09.1898, Sønn, Ugift Marie Gustava Matiasen, f. 22.03.1900, Datter, Ugift Peder Kristian Mathisen, f. 15.06.1902, Sønn, Ugift Sofie Lovise Matiasen, f. 30.06.1906, Datter, Ugift Karl Erling Matiasen, f. 14.10.1907, Sønn, Ugift Helene Karine Matiasen, f. 14.06.1910, Datter, Ugift Anna Lovise Eliasen, f. 27.06.1866, Tjenestepige, Ugift
Nå har eiendommen fått sitt endelige gårds og bruksnummer, 9/2.
8. Februar 1948 overtar så Johan Edvin Matiasen gården, her er fødselsdato til Johan satt til 6/9-1897. Han overtar den for kr. 300.
Arendt Grape er den svenske Grape-slektens stamfar. Han ble født i Lübeck i Tyskland den 21.september 1612. I ung alder kom han til Stockholm og fikk tjeneste hos rådmann Johan Pedersson. Etter ti års tjeneste ble han i 1639 kjøpmann i Stockholm. Han drev en fremgangsrik handel i Torneå, og ble i 1643 nevnt i Stockholms register over borgerskapet, som grosserer.
I 1643 ble det funnet jernmalm i Junosuando. Borgerne i Torneå gjorde et mislykket forsøk på å bearbeide malmen. Landshøvding Crusebjørn tok da kontakt med Arendt Grape. Han grep med iver og optimisme fatt på verket og anla en masugn i Masungbyn og en hammersmie ved de store fossene i Kengis,7 mil derfra.
Arendt Grape gjorde store økonomiske oppofringer før han bygde opp masugnen og smia. Han gjorde en pionerinnsats for utviklingen av jernmalm i Norrbotten. I privilegiebrevet kalles Arendt Grape for ”ærlig og forstandig”, egenskaper som kan ha hatt betydning da han i 1667 ble oppnevnt til kronobefalingsmann over Torne og Kemi lappmarker.
Arendt Grape var gift med Clara Reuter, datter av gullsmed og borgermester i Västerås. De hadde 14 barn. Etterkommere er mange, og det er forgreininger inn i Norge. Noen bærer navnet Grape, men størstedelen av etterkommerne har andre slektsnavn. I Sverige har det opp gjennom tiden vært mange prester i Grape-slekten, ofte gift med prestedøtre, og ellers er døtre av slekten gift med prester.
I anledning 300-års dagen for Arendt Grape død, ble det den 12.juli 1987 avduket en minnestein ved Övertorneå der hans hus sto og der han døde i 1687. Minnesteinen står i Nautapuoli, på finsk side av grensen. Det ble arrangert et stort slektsstevne i forbindelse med avdukingen av minnesteinen i 1987.
Arendt Grape, 1612-1687 fra Lübeck i Tyskland. Gift med Clara Reuter, datter av borgermester i Västerås i Sverige.
⬇︎
Salomon Grape, 1662-1742. Gift med Margareta Curtelius, 1652-1742
⬇︎ Isak Grape, 1692-1732, kyrkoherde (sogneprest) i Övertorneå. Gift med Sofia Halsia, datter av kyrkoherde i Överkalix
⬇︎
Isak Grape, 1720-1783, kyrkoherde (sogneprest) i Övertorneå. Gift med Margareta Fjellstrøm, datter av prosten i Lycksele
⬇︎ Johan Arendt Grape, 1768-1812,sorenskriver i Enontekie. Gift med Margreta Stenudd, 1771-1840
⬇︎
Per Magnus Grape, 1800-1888, nämndmann i Muonio. Gift med Brita Gabrielsdotter
⬇︎ Eva Kaisa Grape, 1837. Gift med Petter Olafsson Naimakka,1834-1881
Barn 1 – Josefine Barn 2 – Gustava Barn 3 – Stefanus Barn 4 – August Barn 5 – Sofie Barn 7 – Hermann 1881 – 1961
Opprinnelig hadde Eva Kaisa Grape og Petter Olafsson ni barn. Tre av dem døde tidlig: Agata 1873, Johan Jeremias 1863,Kristina 1877 De seks andre flyttet til Norge. Stefanus i 1884. De andre kom på 1890 tallet. Eva Kaisa som var enke flyttet senere til barna i Norge.
Josefina bosatte seg på Mellemjord ved Lyngseidet. Gustava, Sofie og Stefanus slo seg ned i Olderdalen. Hermann bosatte seg på Langnes i Kåfjord. Mens August flyttet fra Olderdalen til Finnmark. Først bodde han 14 år i Gammelvær. Senere flyttet han til Kongsfjorden og videre til Berlevåg.
En prest som het Fredrik Schreiner var stiftskapellan i Lyngen i tiden 1886-1891. Han var født i Oslo i 1861. Schreiner blei cand.theol. i 1884. I tillegg hadde han studier i samisk og finsk.
I 1888 hadde han en konfirmant fra Nordmannvik som het Anna Amalie Isaksen, også kalt ”Anna i Vika”. Anna var født i 1873. Hun var 15 år da hun ble konfirmert, og var en veldig vakker jente Presten forelsket seg i Anna. Denne forelskelsen skulle etter hvert utvikle seg til en svært ulykkelig kjærlighetshistorie.
På den tiden bodde det stort sett bare fiskere og småbrukere langs fjorden, utdannelse utenom folkeskole var en sjeldenhet. En prest var en høyt aktet person
Anna syntes ikke hun var god nok til å bli prestekone, og giftet seg heller med Mikal Peder Nilsen. En staut gutt fra Nordmannvik.
Presten tok dette svært tungt, og reiste fra bygda kort tid etter. Han ble senere sogneprest i Herøy i Helgeland og giftet seg ikke før i 1911 på Lade med Emma Husås fra Snåsa.
Trykk på lenken under for å høre sangen som er sunget inn av Laila Yrvum:
Olderdalen, bygda vår 