Digitale Minnesmerker

Jeg har lenge jobbet med å få reist et minnesmerke i Olderdalen over personer som på flere områder har utmerket seg. Krigsseiler, forfatter, politikere og samfunnsbyggere. Jeg ønsker også å minnes de fire ungdommene som omkom i forliset til båten «Dagny» for 70 år siden. Om jeg får igjennom forslaget er usikkert pr. idag. Den kan uansett fungere som et digital minnesmerke. Under ser dere et forslag til minnesmerke.

Alette Pedersen

Samfunnsbygger – Medmenneske

17-9-1872.                    12-5-1942

Alette fra Olderdalen, også kalt Stor-Aletta, er blitt beskrevet som en uunnværlig kvinne i sin tid. Alette var et meget samfunnsengasjert menneske.  

Hun slaktet, rodde fiske, sydde, drev handel, organiserte, helbredet og fungerte som jordmor.

Hun var svært opptatt av å bedre kvinnenes rettigheter i samfunnet. Hun sto alltid på de svakeste side. Det sies at hun ikke var redd for å utfordre autoriteter. Noe som kommer frem i flere avisinnlegg fra den gang.

Olderdalens svar på «Mor Theresa»

Anton J. Antonsen

Ordfører – Politiker – Bibliotekar – Vaktmester

9 – 9 – 1898                                  † 3 -3 – 1989

Anton Antonsen var ordfører i Kåfjord i 13 år. Han satt på fylkestinget som medlem i landbruks- og skolekomiteen. Han var også bibliotekar og vaktmester.

 Antonsen var en god talsmann for Arbeiderpartiets politikk og for de små i samfunnet. 

Da ordfører Ant. D Meedby døde i 1946 ble Antonsen ordfører. Det var en tøff tid like etter krigen, men den arbeidsglade ordføreren løste dette på en utmerket måte. 

Med sin lune væremåte, godhet og omsorg for de svake, ble han lyttet til med stor oppmerksomhet. Han gjorde en stor innsats for å gjenreise Kåfjord etter krigen.

Stefanus Pettersen

Læstadiansk leder – Predikant – Samfunnsbygger

28 – 7 – 1866                                      † 3 – 6 – 1963

Stefanus var sønn av Eva Kaisa Grape og Petter Olafsson. Han kom fra Naimakka ved Karesuando på svensk side av grensa.

Faren døde da Stefanus var 12 år og moren ble alene med 7 barn. Det var stor fattigdom og de flyttet til Norge.  

Stafanus ble leder for den læstadianske menigheten i Olderdalen. Han var en aktet og respektert predikant. Hans vesen var preget av vennlighet, kjærlighet og humor.

Stefanus var opptatt av utvikling og kommunale fremganger.

Peder Olav Soleng

Lærer – Skolestyreformann – Skolestyrer – Politiker

19 – 5 – 1899                          † 24 – 11 – 1973

Soleng hadde et stort engasjement for skolepolitiske spørsmål. Forholdet mellom skole og samfunn var svært viktig. Dette hadde sitt utgangspunkt i at han som ung lærer opplevde at mange barn ikke møtte på skolen på grunn av fattigdom og matmangel.

Han hadde flere verv innen skoleverket. Han var aktiv i Kåfjord kommunestyret i mange år som representant for Ytre Kåfjord upolitiske liste. Soleng var meget sentral da Kåfjord ble egen kommune i 1930. Han var også initiativtakeren til å få bygd kirka i Olderdalen.

En av elvene skrev: «Han gav sitt liv til bygda vår og gjorde oss til folk …»

Soleng ble tildelt Kongens Fortjenestemedalje i 1966

Idar Kristiansen

Forfatter – Lærer – Journalist – Samfunnsdebattant 

25 – 05 – 1932                       † 10 – 01 – 1985

Idar Kristiansen ble født i Honningsvåg i 1932. Familien flyttet til Kåfjord da Idar var barn.

For sitt hovedverk «Kornet og fiskene» fikk han Aschehoug-litteraturpris i 1980. Samme året ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Romanene «Svanevinger i nord» og «Den salte åkeren» var utgangspunktet til den norske filmen «Havlandet» fra 1985.

Den kvenske og samiske kulturen og kjærligheten til hjemtraktene preget Idars forfatterskapet. Han gjorde dette uttrykket kjent: «Mitt folk av mange folk»

Idar var en produktiv og mangesidig kunstner. Flere av hans dikt er tonesatt.

Hilmar Angel Olsen

Krigsdeltager i «Shetlandsgjengen»

10 -10 -1915      30 –  4 – 1992

«Jeg har intet gjort hjemme som gjør at jeg er nødt til å rømme fra Norge. Hverken jeg eller noen i min familie har vært medlem av NS» Dette sier Hilmar i avhør i Sverige i 1942 etter at han og noen kamerater hadde krysset grensa fra Norge.

Etter 7 måneder i Sverige ble han sendt til England for militær spesialtjeneste der han fikk opplæring og ble en del av «Shetlandsgjengen».

I to år var han matros på ubåtjageren «KNM Hitra». Båten var stasjonert i byen Scalloway på Shetland og i november 1943 seilte båten inn Skorpa-sundet på Sunnmøre med agenter og militært utstyr. Deretter returnerte de til Shetland med motstandsfolk som var jaget av tyskerne. Til sammen ble det 39 turer over Nordsjøen. For dette har han mottatt kongelig påskjønnelse.

Helene Pedersen Suleng

Menighetssøster – Helsesøster – Desinfektør

21 – 7 – 1890                            † 21- 3 – 1979

Helene ble i 1921 ansatt som menighetssøster i gamle Stor-Lyngen og i 1925 ble hun helsesøster. På den tiden herjet tuberkulosen og Helenes viktigste oppgave var å spre kunnskap og viktigheten av god hygiene. «Søster Helene med spritflaska» ble et kjent begrep. Helene skal ha mye av æren for at tuberkulosen ikke spredte seg mer i Lyngen distriktet. 

Helene behersket samisk, finsk og norsk og kunne derfor kommunisere direkte med alle i den flerkulturelle storkommunen.

I 1959 mottok Helene Kongens Fortjenestemedalje for sin innsats for helsestellet i kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord.

M/K Dagny´s forlis

† Karstein Alsing Jensen 30 år       – † Peder Johannes Pedersen 25 år

† Marius Ludvig Mathisen 19 år    – † Viktor Linde Olsen 17 år

«De dro som friske sterke menn, som døde kommer de igjen, til hjem, til slekt og venn»

19.januar 1951 søkte Tromsø-båten «Dagny» ly for uværet på Skjervøy havn.Uværet førte til at båten drev ut av havna og forsvant. Mye tyder på at de forliste da de støtte mot svabergene ved Årneset i Oksfjord. Sju unge menn ble funnet omkommet, derav fire fra Olderdalen. En stor tragedie rammet bygda vår.

«Det var ungdommer som bygda skulle ha glede av i lang tid fremover»

Vi lyser fred over deres minne.

Minnesmerket i Djupvik.

Trykk på lenken under:

https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troms/sesong/202007/DKTR01014520#t=38m28s

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fem-skiturister-omkom-i-stort-snoskred-i-nord-troms-1.8041381

Vil også ta med dette minnesmerket som turgruppa i OJF i samarbeid med Utinord satte opp ved Engenesvannet i Djupvik. Rasulykken i Sorbmegáisá i 2012 krevde fem menneskeliv og rystet hele Norge.

Vi hadde planer om en verdig markering, men koronaen satte en stopper for det. Minnesmerket ble imidlertid behørlig omtalt i NRK og lokalavisen. Kan nevne at den sveitsiske konsulen besøkte stedet sommeren 2020.

https://www.framtidinord.no/nyheter/article9842205.ece

SKREDULYKKE SORBMEGAISA, TROMS MANDAG 19.03.2012

Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Politiet i Tromsø, Norsk Folkehjelp og Luftambulansen). Kontroll internt NGI: Frode Sandersen

Ulykkesoppsummering:

Fem skikjørere omkom etter å ha blitt tatt av skred på vei ned fra fjellet Sorbmegaisa (1288 moh) i Lyngen- området ca. 65 km øst for Tromsø. Ulykken skjedde da en guidet gruppe på 6 personer utløste skredet i en bratt og stor fjellside. Skredet spredte seg mye og det var mange separate bruddkanter med inntil 2 m høyde. Skredet var omtrent 700 m bredt øverst i fjellsiden, fallhøyden var ca. 600 m og utløpslengde nesten 2 km. Terrenget kan karakteriseres som en terrengfelle da skredet fra den brede forsenkningen samlet seg i en trang dal nederst og begravde de skredtatte dypt. Det var også flere bratte partier med fremstikkende steiner i fjellsiden.

Skredet begravde fire av de skredtatte 3-6 m dypt, en ble begravd ca. 1.5 m dypt, og mannen som overlevde var kun delvis begravd. Alle ble funnet av organiserte letemannskaper etter en omfattende redningsaksjon som tok lang tid bl.a. pga lang utgravingstid og fordi de skredtatte lå spredt over et stort område på omtrent 200×600 m. Det er antatt at de som ble tatt av skredet var spredd utover i fjellsiden da skredet løsnet. En av de omkomne (guiden) hadde utløst sin skredsekk (airbag), men ble likevel vesentlig dypere begravd enn de andre og ble funnet på 6 m dyp med skiene på.

Ulykken skjedde med en gruppe med 10 sveitsere som var på en ukes tur i området sammen med 2 franske UIAGM godkjente guider. Ulykken skjedde den 3. dagen gruppa var på ski i området. Gruppa delte seg i to før nedkjøringen. Hele den første gruppa på 6 personer var eksponert i den store fjellsiden samtidig da de utløste skredet. Skredet ble utløst samtidig som de den andre gruppa begynte nedkjøringen, og flere personer i denne gruppa var omtrent 100 m over øvre bruddkant da skredet løsnet.

Det var skredfare 3-markert da ulykken skjedde. Terrenghelningen ved de øverste bruddkantene var 32-36 grader. Terrenget var brattere lenger ned i fjellsiden med større områder brattere enn 35 grader og lokale områder brattere enn 40 grader. Deler av terrenget har konvekse (”roll-over”) partier.

Redningsoppsummering:

Skredet ble utløst mandag 19.03.2012 ca. kl. 1430. Politiet i Tromsø ble varslet ca. kl. 1438 om ulykken av skipperen på båten som hadde de skredtatte som gjester (tidspunkter er hovedsakelig fra politiets logg, og kan avvike noe fra eksakte tider samt fra logg fra andre kilder). Meldingen til politiet var at 6 personer var tatt av skred, og at en annen gruppe på 6 andre personer i samme fjellside ikke var tatt av skred. Politiet varslet straks alle ressurser etter innarbeidede prosedyrer. Norsk folkehjelps fagleder skred møtte hos luftambulansentjensten (LAT) ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN)) etter få minutter. Det var da uvisst om de savnede hadde skredsøker, og det ble besluttet at politi med lavinehund skulle være med i helikopteret. Luftambulansen (LAT) tok av UNN ca. kl. 1450, dvs. ca. 10 minutter etter at meldingen ble mottatt. Estimert flytid til ulykkessted var 17 minutter. Politiet fikk samtidig informasjon om at alle i turfølget hadde skredsøker.

Luftambulansen kom til skredet ca. kl. 1505, dvs. ca. 35 minutter etter at skredet ble utløst. Skredet var meget stort og målinger etter ulykken viste at skredmasser med stor tykkelse lå over et ca. 900 m langt område med ca. 50-300 m bredde. Da luftambulansen ankom var det 2-3 personer i søk i skredet, og 6-7 personer var på vei på ski mot skredet. Skredmassene lå over et stort område og luftambulansen fløy et raskt overflatesøk for å få oversikt samt vurdere skredfare og sikkerhet. Fagleder skred og politi med lavinehund ble satt av på bakken og ca. kl. 1515 lokaliserer de med skredsøker en person dypt begravd. Samtidig gjorde luftambulansen søk med underhengende skredsøker fra luften og fikk raskt 3 funn i skredet som ble markert. Bakkemannskaper fant merkene relativt presise og ca. kl. 1545 (1 time og 15 minutter etter skredet ble utløst) var 4 savnede lokalisert liggende til sammen 120 m fra hverandre (30-60 m mellom hver person) i ganske flatt terreng (merket ”1,2,3 og 4” på kart). Skredsøkeren indikerte at de lå 4 – 7.8 m dypt, noe som indikerte liten sannsynlighet for å finne overlevende. Det var da ca. 10 personer i søket og det ble gravd på funnstedene.

Samtidig ble det søkt høyere opp i skredet etter de 2 siste savnede og det ble hørt rop oppe i skredet. Luftambulansen med lege og redningsmann landet øverst i skredmassene ca. 500 m over nedre funnområdet. Der fikk de signal fra skredsøker og fant raskt en person omkommet under ca. 1.5 m snø (merket ”5” på kart). Klokken var da ca. 1600, dvs. det har gått ca. 1 1⁄2 time siden skredet ble utløst. Kort tid

Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012 NGI

etter ble den overlevde lokalisert ca. 170 m nedenfor (merket ”6” på kart). Han var horisontalt begravd i snøen og ble funnet fordi hodet hans stakk ut av snøen. Det var ikke signal fra hans skredsøker og derfor hadde man ikke funnet han tidligere selv om det var søkt i dette området.

Redningsaksjonen var omfattende og krevde store ressurser pga mange skredtatte som var dypt begravd. Det var redningspersonell fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder, Politiet, Forsvaret, luftambulansetjenesten samt frivillige turfolk. Helikoptre fra luftambulansen, Sea King og Forsvaret ble brukt til å frakte personell, skadde og omkomne. Ulykkesstedet ligger ca. 2.5 km fra vei med ca. 700 høydemeter stigning opp fra sjøen. Ved vei var det mobilisert ambulanser, helsepersonell og frivillige som bistod i aksjonen. Det var ikke mobildekning på skadestedet, dårlig satellittdekning og ingen sambandsdekning. Kommunikasjon måtte gå via Sea-King redningshelikopter.

Ca. kl. 1650 ble den andre omkomne gravd ut av skredet (2 timer og 20 minutter etter skredet ble utløst). Det var da ca. 30 personer som jobbet i skredområdet og det ble meldt behov for enda mer personell. Ca. kl. 1724 kom den skadde skredtatte mannen til UNN med helikopter. Kl. 1815 ble det meldt fra skadestedet at 4 omkomne personer var gravd ut. På dette tidspunktet er det nesten 4 timer siden gruppa ble tatt av skred. De siste 3 personene var begravd under 3-3.5 m kompakt snø (merket ”1, 3 og 4” på kart). Ca. kl. 1900 (4 1⁄2 time etter skredet gikk) ble den siste omkomne gravd ut (merket ”2” på kart). Dette var den Franske guiden og han var begravd under hele 6 m kompakt snø. Alle de omkomne ble flydd ut av skredet.

Dødsårsak til de omkomne antas hovedsakelig å være kvelning (asfyksi). Mannen som ble funnet høyest oppe i skredet (person ”5” på kart) antas hovedsakelig å ha omkommet pga. trauma (mekaniske skader).

Alle de omkomne var menn. Det var 4 Sveitsiske statsborgere på 50 år, 53 år, 53 år og 55 år. Guiden som omkom var Fransk statsborger på 42 år.

Dette var den andre skredulykken i Norge denne vinteren hvor en person med skredsekk (air-bag) begraves dypt og omkommer. Bruk av skredsekk reduserer sannsynligheten for å bli begravd dersom man blir tatt av skred, men er ingen garanti for ikke å bli dypt begravd.

Været før og under hendelsen:

Det var fint vær med sol, lite vind og noen kuldegrader da ulykken skjedde. Det var noe nedbør og vind dagene før ulykken. Det er ofte store lokale variasjoner i Lyngen-området bl.a. pga kystklima med sterkt varierende lokaltopografi og bygevær. Værdata før ulykken viser variasjoner i været lokalt og som tilsier lokale variasjoner i skredforholdene.

Det poengteres også at forvinteren i Troms var meget spesiell med vekslende kulde og mildvær med regn frem til midten av februar. Dette gjorde at mye av snøen lå på islag eller på ustabile vedvarende svake lag som gir stor bruddforplanting. Dette var vesentlig for skredfaren i området.

Værdata fra Nordnesfjellet (18 km SV for ulykkestedet, 500 moh) viser rolige vindforhold ulykkesdagen. Her var det moderate vindforhold mye av tiden uka før ulykken. Mest vind var det 16.03 hvor det blåste 8-11 m/s fra SV (liten kuling).

Målestasjonen i Sørkjosen (6 moh) viste også lite vind ulykkesdagen. I perioden 12.03 til 18.03 var det her tidvis 10-13 m/s (liten kuling) hovedsakelig fra vestlig kant.

Tidvis kraftig vind og noe nedbør uka før ulykken har gitt snøakkumulasjon i leheng. Terrenget hvor skredet løsnet er lite utsatt for vestlig vind, men ”cross-loading” har gitt noe snøakkumulasjon i fjellsiden. Det poengteres at det ikke var store nysnømengder de siste dagene som var det vesentligste for skredfaren, men snøens fundament dannet av været tidligere på vinteren.

Mer om skredet, terrenget og snøforholdene:

Det er uklart hvor skredet ble utløst og hvor de skredtatte befant seg da skredet løsnet. Det er grunn til å tro at de 6 skredtatte personene var spredt ganske mye i fjellsiden da skredet løsnet. Det antas at 2 personer var ved øvre bruddkant, mens guiden og de andre var mer enn halvveis nede i fjellsiden da skredet løsnet. Det kan ha vært 500 m mellom de skredtatte skredet løsnet.

Det antas to sannsynlige utløsningspunkter for skredet (initialbruddet):

  •   Det vurderes å være mest sannsynlig at skredet har blitt utløst av de første skikjørene da de var på de bratteste partiene i fjellsiden hvor terrenget lokalt er brattere enn 40 grader. Bruddet kan ha forplantet seg mange hundre meter oppover fjellsiden og utover til sidene.
  •   Skredet kan også ha blitt utløst av de som kjørte på skrå inn i øverste i fjellsiden hvor skisporene stopper i en bruddkant. Her er terrenget ca. 30 grader med et tynt og ustabilt snødekke. Bruddet derfra kan ha forplantet seg mange hundre meter hver vei i omtrent samme høydenivå og utløst mange skred før det gikk ned fjellsiden. Følgende skredvarsler var publisert på internett da ulykken skjedde:
  •   De lokale guidene som har base rett ved ulykkestedet hadde følgende publisert på http://www.lyngenlodge.com (kun på engelsk): “ Avalanche Grade 3 above 600m. Decreasing grade 2 below 600m.
    Strong winds and cold temperatures have contributed to localized slab snow deposits and increased risk at altitudes 600m and above for regions Lyngen, Kåfjord and Skjervøy. Below 600m winds have been lower and slab snow deposits less. Steep lee sided terrain over 30 degrees and above 600m altitude is under tension due to previous cold temperatures and high winds which is laying on a weak rotten sugar layer at base level. “
  •   Denne sesongen har det vært et offentlig finansiert prøveprosjekt for regional skredvarsling i Norge. På ettermiddagen på mandager og torsdager publiseres regionale skredvarsler på norsk på uferdig versjonen av http://www.varsom.no. De varslet skredfare-2 dagene før ulykken (torsdag-mandag), og varslet som kom ut omtrent samtidig med ulykken gav skredfare-3 i området. Nettsiden skriver at varslene er under test og utvikling med variabel kvalitet. Snøforholdene ble undersøkt av NGI i området ved øvre bruddkant 2 dager etter ulykken (1100-1200 moh). Snøtykkelsen varierte fra 20 cm til mer enn 3 m med stor variasjon i lagdeling. Det følgende er et profil ved snøtykkelse 1 m som er representativ for forholdene. Tallene gitt fra snøoverflaten: 0-10 cm: Omvandlet nysnø (DF), hardhet 4F (4 fingre)
    10-20 cm: Omvandlet nysnø/avrundede korn (DF/RG), hardhet 4F (4 fingre) 20-80 cm: Avrundede korn (RG), hardhet 1F til P (1 finger til blyant)
    80-100 cm: Begerkrystaller (DH), hardhet F (knyttneve) Bruddet gikk i det vedvarende svake laget av begerkrystaller med følgende resultater: CT11Q2 @80 cm, ECT17/18 Q2 @80 cm. Vinteren 2012 var spesiell med veldig lite snø tidlig på vinteren, og kombinasjon av kulde og mildvær. Noen steder var snøens fundament et løst lag av begerkrystaller som lå oppå et glatt islag nede ved bakken. Andre

Skredulykker i Norge vinteren 2011/2012 NGI

steder hadde begerkrystallene festet seg godt i bakken, og det var brukbar stabilitet mellom begerkrystallene og snøen over.

Ulykkeskredet løsnet helt nede ved bakken i nedre halvdel av fjellsiden, mens det løsnet i et svakt lag høyere opp. Snøens lagdeling har ført til bruddforplantning over et stort område. Det er usikkert hvor mye snø som gikk til brudd. Et anslag er skredet at det var mer enn 500x200x1 m som løsnet, dvs. at det løsnet mer enn 100.000 m3 snø. Dette klassifiseres som et meget stort skred (klasse 5). Dersom en antar at gjennomsnittsdensiteten til snøen var 250 kg/m3, så løsnet det omtrent 25.000 tonn med snø (dette tilsvarer omtrent vekten av 20.000 personbiler). Sannsynligvis hadde skredet en hastighet på om lag 100 km/t nedover fjellsiden. Det er enorme krefter i et slikt skred.

Skredet gikk ca. 300 m forbi det nederste funnstedet. Før det stoppet gikk det ned på et vann og slo hull i isen slik at en blanding av snø og vann gikk noe videre. Skredets fallhøyde var ca. 580 m fra øvre bruddkant ca. 1170 moh til skredet stoppet ca. 590 moh. Utløpsvinkelen fra enden av skredet og opp til bruddkanten ble målt i terrenget til 21.6 grader, og beta-vinkelen var ca. 29 grader (siktelinjen mellom 10-graders terrenghelning til bruddkant). I henhold til alfa-beta metoden er dette et meget langt skredutløp (ca. 2 standardavvik forbi alfa-middel ).

Kommentarer:

Det er 3 forhold som forklarer mye av det som førte til denne tragiske ulykken:

  1. Fjellsiden de valgte å kjøre ned var brattere enn 35 grader og hadde lokale konvekse partier som var brattere enn 40 grader. Terrenget var for bratt ved skredfare 3-markert.
  2. Terrenget kan karakteriseres som en terrengfelle pga stor fallhøyde, fremtikkende steiner og trang dal nederst som samlet skredmassene og førte til dyp begraving. Terrengfeller defineres som terreng hvor konsekvensene av skred ofte blir meget alvorlige.
  3. Alle de 6 skredtatte var eksponert samtidig i fjellsiden og dermed ble omfanget av ulykken så stort. Hvis de hadde kjørt en om gangen og ventet på skredtrygge plasser, så ville kun en person blitt tatt av skrede.

Fullstendig rapport kan leses på nettet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: