Stedsnavn fra Lyngstadlandet. Dersom det er vanskelig å lese side 56 og 57.

Stedsnavnansvarlig Aud-Kirsti Pedersen ved Kartverket avd. Nordland, Troms og Finnmark har laget et historisk oppsett over stedsnavnet Jevvas.

Kartverkets synfarer Axel Printz har ført navnet på ei liste, og navnekonsulenten for norske navn, Per Hovda, har kvittert ut skrivemåten. Det ser du av at det står en liten hake bak navnet. Navnet er ikke ført opp blant de samiske navna på navnelista, så informanten har kanskje vært norskspråklig. Likevel indikerer denne klassifikasjonen bare at navnet sannsynligvis var brukt i en norskspråklig kontekst i 1958. Klassifikasjonen sier ikke noe om det språklige opphavet til navnet.

Ved kartrevisjonen  i 1987 er norske og samiske navn ført opp på ei og samme liste av synfarer Tom Pettersen, og vi ser at for en del av navna, er en skrivemåte etter nordsamisk rettskriving slik den blei fastsatt i 1979, ført opp for en del av navna:

Vi ser at Jevvas er blitt «haka av» uten at det er ført opp en samisk skrivemåte.

Navnekonsulent for de norske navna var også nå Per Hovda, men for det samiske navna var nå Ole Henrik Magga konsulent (etter at navnekonsulent Thor Frette gikk bort i 1987. Her er kopi av Ole Henrik Maggas kommentar til normeringa av navna på kartet:

Så til den språklige bakgrunnen til navnet Jevvas. Trass i at navnet sannsynligvis er blitt opplyst i en samtale som har foregått på norsk mellom Kartverkets synfarer og en lokal informant (som vi ikke kjenner navnet til), og som har snakka norsk med synfareren, så veit vi ikke annet enn at synfareren har klassifisert navnet som et norsk navn. Etter mitt syn er det mest sannsynlig at navnet har samisk opphav, for strukturelt sett er det mange ord (substantiv, adjektiv) i samisk som ender på vokal + s og vokal + š i utlyd, jf. ord som adjektivet guvrras ‘krokrygga’, luovus ‘laus’. ovddolaš ‘fordelaktig’ etc., og samisk har den produktive ordlagingsmåten å legge en vokal + š eller ž til substantiv slik at betydninga av ordet blir ‘liten”, en såkalt diminutiv, f.eks. loddi ‘fugl’ + -áš > lottáš ‘liten fugl’, njárga ‘nes’ + -aš > njárggaš ‘lite nes’.

Hvilket ord som inngår i rota Jevv-, veit jeg ikke, og jeg er ikke såkalt lappolog, dvs. en som forsker på samisk språk.

I heftet “Lokalsamfunnet i skolen i Nordreisa. Stedsnavn i Nordreisa” (1984) av Ivar Vangen, kommenterer han på s. 20 i heftet: “Jevvas – Navnet er samisk. Jevvas er vanskelig å tyde. Det kan være en forveksling med ordet Jiewjas som betegner en lys, nesten hvit farge.” Ivar Vangen opplyser ikke om kilde for ordet som han viser til i tolkinga si, men det er nok fra Konrad Nielsens ordbok “Lappisk (samisk) ordbok” utgitt på Universitetsforlaget i 1979 [1932], s. 405: jiew’ja ‘ren (Kt også om husdyr) som er meget lys i farven, hvit eller nesten hvit’, ruoššâ-jiew’ja ‘brunaktig lys ren’. Vi ser at Ivar Vangen oppgir betydninga mer generell enn den betydninga som Konrad Nielsen oppgir – her er betydninga knytta til lyse (reins)dyr. Som tolking av stedsnavnet virker ikke betydninga ‘lys farge på dyr’ innlysende – i alle fall er det ikke noe kjent som betegner stedet som gjør at vi kan trekke ei slutning om at vi har funnet rett tolking av navnet. 

Jeg trur ikke vi kommer lenger enn å kunne konstatere at navnet strukurelt sett passer fint med samisk ordstruktur/lydstruktur i ord, men at det er vanskelig å finne belagte ord i samisk som peker seg ut som rimelige for å kunne tolke navnet.

Forresten har ikke J. Qvigstad (1935) “De lappiske stedsnavn i Troms fylke” ført opp navnet trass i at han har skrevet ned navn fra området. Men det kan være tilfeldig at navnet ikke har kommet med. Det finnes også en fiskegrunne utom Jevvas som har navnet Jevvasgrunnen. Jevvasgrunnen er avleda av Jevvas – grunnen som ligger ved stedet som heter Jevvas. Jevvasgrunnen har forekomster på sjøkart og økonomiske kart.

Skrivemåten Jievváš er lagt inn i Sentralt stedsnavnregister 30.3.2016 som et forslag fra Ardis Ronte Eriksen. På det tidspunktet var det noen personer utenom Kartverket som hadde tilgang til å registrere lokale stedsnavn i SSR. I dag er det ingen eksterne som har rett til å legge noe inn i navneregistret.

Vennlig hilsen

Aud-Kirsti Pedersen

Jeg har også forespurt professor i norsk språkvitenskap ved UIT Norges arktiske universitet Øystein A. Vangsnes om navnet Jevvas. Han skriver: Eg kan ikkje umiddelbart sjå korleis namnet kan ha norrønt opphav. Det ser i alle fall ut som at Just Qvigstad ikkje har namnet med i si oversikt over samiske stadnamn i Troms,

Samme spørsmålet har jeg stilt til norrøn filolog og professor i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, Eldar Heide:

Interessant spørsmål. Men det er vanskeleg å få namnet til å stemme med noko gammalnorsk ord. Det var jo heller ikkje så mykje norsk busetnad innover i fjordane så langt nord i gammalnorsk tid. Det er mest store formasjonar som har gammalnorske namn i dette området – som fjorden Lyngen – medan Jevvas vel nærmast er ein detalj i det store landskapsbiletet. Kva namnet kunne koma av dersom det hadde samisk bakgrunn, kan eg for lite samisk til å ha noka meining om. Men i dag reknar vi med ei tredje mulegheit: Ein del nordnorske stadnamn, både i norsk og samisk, skriv seg mest truleg frå eit språk samane snakka før dei gjekk over til finsk-ugrisk (som samisk er ei grein av). Sjåhttps://no.wikipedia.org/wiki/Samiske_spr%C3%A5k oghttp://ojs.novus.no/index.php/NON/article/view/1894/1869. Slike lånte namn er ofte tilpassa mottakarspråket slik at dei gjev kvasimeining der, t.d. Hjemmeluft og Russeluft ved Alta, eller er tilpassa slik at det ser ut som namnet er danna med ei avleiingsending som finst i mottakarspråket.

Stedsnavnet Jevváš

Interessante betrakninger av stedsnavnet Jevváš

Av Leif-Petter Eriksen

Skal prøve å fatte meg i korthet om navnet som er brukt i artikkelen i Nordlys.  Her kom det fram at betydningen av navnet var uklart.  Samiske stedsnavn er som oftes beskrivende om plassen (stedet) og gir oss en innputt om hvordan det ser ut der.  Dette fra flere perspektiv, utsikt fra fjellet og ned, fra dalen oppover og også fra sjøen inn (opp) osv.  Derfor kan det mange ganger være helt logisk å skjønne hvordan stedet er om du bare ser det fra rett perspektiv.  Plassen Jevváš vil vel tenkelig være beskrevet fra sjøen (opp) da det er kanskje ikke er mulig å se den i fra fjellet, ovenfra.  Ser man den fra sjøen så vil man også se små urer, som her blir stikkord for beskrivelsen. 

Samiske stedsnavn, som gjerne er eldgamle, har meg bekjent, ikke overflod av person-beskrivende navn, men dog legges det hovedvekt på stedes utseende, hvordan det er der, hva slags vekster det er der, eller annen utforming. Et eksempel er et  stykke innfor Olderdalen sentrum, der vi har det lokale navnet valle, som ga tittelen til folket der, og på folkemunne var brukt lokalt om de som bodde der.  Manndalingene som rodde over fjorden la alltid båten i (hos) valle.  Og herav var stedet, navnet, beskrevet;  valle betyr » der hvor to båter kan legge i land «.  Valle navnet er også i bruk som etternavn i Harstad, og er et samisk stedsbeskrivelse, om havneforhold (landingsplass ) for småbåter.  Jeg gjetter at ingen i Harstad, kanskje ikke heller i Olderdalen, vet hva navnet betyr og dermed vil vel ingen skjønne at sjøsamiske stedsnavn gir mye og god informasjon til den som kan samisk. Ergo her kommer vi trygt i land med begge båtene.  Og slik er det vel også med Jevváš.  

Analyse av samiske stedsnavn (Ord el. hele språket)  gjøres ved at man undersøker emnet, fonologisk, morfologisk, syntaktisk og semantisk.  Semantikken i ordet uttalt som Jevváš  gir ingen mening.  Morfologisk ser man at ordet har forminskelsesform, her påhengt en š.  Ergo et lite sted, en liten plass osv. Ordet har også fått en lang á, slik det er i samisk skriveform.  Lang á har tatt plassen til en enkeltvokal, som kunne være a, e, i , u, o.  ( æ, ø, og å i norsk).  Denne vokalen bærer ikke semantisk verdi, det er kun i ordets første del denne innholdsmessige verdien er, altså i den trykksterke delen. 

I ordbøker finnes ikke ord som Jevváš, ei heller ord som ligner, som i trykkstavelse har Jev. Ergo må man bytte ut e-vokalen med noe som gir semantisk innhold.  Ingen enkeltvokal ga meningsfylt innhold, men først da e-vokalen ble byttet ut med diftongen -uo fikk man noe mening. Ordets korteste stamme juo-  ledet til forståelse, tidligere nevnt beskrivelse av stedet om man plusset på konsonantene -vv – juovv…  Altså juovva ei ur- juovat flere urer.  

Jeg konkluderer med at stedsnavnet er JUOVVA.  Denne er da satt i dimunitivform og ender da opp som juováš. Ei lita ur, små ura etc. Men, hvordan kunne dette oppstå, at e-vokalen kom inn i stedet for-uo ? Kåfjord samisken er urgammel,  og inneholder ord, kasuser og verbformer som er vanskelig å beskrive opphavet til.  Ta grene som eksempel, og du flyttes flere tusen år tilbake i tid.  Ingen vet om jevva- ( også jeavva-) ble brukt om ur i gammel tid da i særdeleshet i dialektene.  Og dialektene gir ellers også litt forklaring, da dem består av dialekt, sosiolekt og ikke minst idiolekt. 

En taler må ha taleredskapene i orden; god pust, stemmebånd, tunge, gane, tenner, lepper, hørsel osv.  Historisk kan hende mange kåfjordinger hadde mangler i så måte.  På Aristoteles tid sa man, at du kan ikke gå to ganger i samme elv, da elva er rent forbi og den er da ikke den samme som da du gikk ut første gang. 

Det samme kan man si om språklyder, de sies en gang og etterpå er det bare kopier som sies.   Dette styrker teorien om at ; hvis en dårlig taler sa /juo- / og den som hørte det ikke kunne gjenta, men sa /je-/ så ville det enne opp med at flere kopierte sistnevnte og ordet; stedsnavnet, ble endret.  Slik oppstod et idiolektisk ord, som bare hadde rett semantikk for de impliserte og ingen utenfor gruppen forstod hva ordet betydde, ei heller nå mange år etter.  Ergo kan Jevváš være et idiolektisk ord.  Ingen kan ei heller har kunnet stoppe utsagte fonemer,  det kan være hørt feil eller kopiert feil av den personen som gjentar /gjentok denne. 

Rent snakketeknisk er det lettere å si /je-/ enn / juo-/, (uttales oå), alle kan prøve dette og gjøre sin konklusjon.  Vokalen -e – er et nøytralt fonem og brukes i samisk som swa-vokal, hvilevokal, limevokal osv.  Samiske kåfjorddialekter  letter alltid enkeltvokalene opp mot -i-vokalen. E- vokalen ligger tett oppunder i-vokalen i munnen og enkeltvokalene og diftongene trekkes opp mot denne.  Dette fenomenet kan ha farget (assimilert) -uo- til å bli lik -e i ordet. 

Jeg skal ikke si mere i denne sammenhengen, men konkludere med at jeg i alle fall har gjort et forsøk på å oppklare omtalte stedsnavn.  Det som jeg har skrevet er heller ikke en fasit, men  heller et tappert forsøk på å hjelpe til i diskusjonen.  Utover dette vil jeg si at jeg beundrer dere som jobber med gammel sjøsamisk kultur og får fram historisk materiale som er lærerikt for å forstå hvorfor vi kåfjordinger er slik som vi er og kanskje også hvor glemt vår fortid er.