Telegrafbud

I 1898, da Birtavarre gruber var i sin oppkomst, reiste jeg nokså ofte med telegrammer til ingeniør Thesen inne ved gruvene på fjellet Moskogaisa.

Jeg fikk låne småbåt av Giæver og rodde fire mil inn til Birtavarre. Derfra var det å gå 13 kilometer til Ankerlien og derfra opp på Moskogaisa og videre temmelig langt innover fjellet til gruvene, hvor ingeniøren holdt til.

For en slik tur fikk jeg 15 kroner. Jeg måtte også ha med en til å hjelpe til med å ro og ble nødt til å bruke den jeg kunne få fatt i når telegrammet kom. Telegrammet måtte av gårde straks det kom, og jeg måtte en gang ta med meg en fjellfinn.

Til rorskaren betalte jeg 5 kroner og for båten en krone, og så hadde jeg ni igjen selv.

Det var nokså hard kjøring både hva roing og gåing angikk. Siste gang om høsten var det landvind-storm og jeg måtte ha større båt for å komme meg til Olderdalen. Så måtte jeg spasere derfra og inn Kåfjorden uten vei og oppover dalen og opp på fjellet der det var snøstorm – og arbeiderne hadde skoftet.

Jeg følte allerede på opptur i Kåfjorddalen at det blåste tvers gjennom klærne mine, men fikk heldigvis låne en hjemmestrikket underbukse av Henrik Måndsen, og jeg greidde meg bra. Så var det å ta samme vei tilbake, og denne gangen ble det heller ikke de ni kronene til meg.

Fritt etter Oscar Ross, Lyngseidet sitt hefte: Erindringer fra Lyngen (1955)

En tanke om “Telegrafbud

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: