På et herredstyremøte i Kåfjord fra 1930 ser vi at min bestefar Erik brukte fremmedordet Melkesedek. Herredstyremedlemmene fra den gang klør seg enda i hodet og lurer på hva han sa..
Jeg har sjekket og ordet Melkisedek betyr= «Rättfärdighetens konung»
En historie jeg fant i Lyngen Bygdebok: Grete Lindvall solgte tyttebær til handelsmannen i Olderdalen. Hun hadde en stor kiste stående i stuen som skulle fylles. Utpå høsten når det var lite bær, kunne det bli mange kalde timer for barna som sto for plukkinga. Spannet skulle være fylt før de kom hjem. Bringebær ble betalt med en krone pr. kg, på lokalbåten. Problemet var at den anløp Olderdalen kun på mandag. Faren som var en gudfryktig mann tillot ikke plukking for salg på en søndag. En av døtrene hadde plukket 19 kilo på en søndag. Bærene kunne selvfølgelig ikke selges, men måtte syltes til eget bruk.
Kartet fra 1900-1920 viser to butikker i Olderdalen. Disse to var Hans Pedersen (Hanno)(Hans-persa) og Anders Andersen/Olav Olderdal, Olderdalen. I tillegg hadde «skredderen» Peder Olsen et lite utsalg på Soleng, der han solgte litt nødvendighetsvarer som sukker, mel, salt osv.
Etter krigen kom Olderdalen Samvirkelag, Erling Steinnes, Knut Aspelund, Erling Jensen (Liv Unni Olsen og Margit Mathisen).
Jeg ser at Kåfjord var på rutetabellen for lokalbåten allerede i 1867. Allerede året etter var den borte fra rutetabellen på grunn av dårlig økonomi. Så kan det se ut som Kåfjord var litt ut og inn inntil det ble fast anløp i 1903.
Trygg skolevei var viktig argument da Ant. Meedby i 1915 tok opp spørsmålet om bru over Olderdalselva. Oppsitterne hadde lenge klaget om vanskeligheter med å få barna over elva. Olderdalen fikk bevilget 250 kroner under forutsetning av at de bidro med gratis arbeid som transport, steinarbeid og handlangerarbeid. Bruene ble bygd i 1916 ca.100 meter lenger oppe enn dagens bruer. Brua på bildet ble bygd i1946.
«Olderdalen ligger der som en urørt jomfru.» Slik lød formuleringen i en finsk turistbrosjyre fra 1950-tallet. Jeg kom over brosjyren i ei diversemappe om Kåfjord kommune i statsarkivet. Den var oversatt fra finsk til norsk av 20 år gamle Estrid Stefanussen fra Olderdalen og besto av hele fem tettpakkede sider. I denne presentasjonen har jeg valgt å ta med bare noen få avsnitt.
Norsk-finsk bygd for reisende turister
Da innvandrerne fra Finland kom til Olderdalen på slutten av 1800-tallet, møtte de et øde landskap dominert av fjell og myr. De finske nybrottsmennene hadde et pågangsmot og en arbeidsvilje som gjorde sterkt inntrykk på bygdefolket. Ingenting syntes å skremme dem. Etter hvert kom stadig flere, ja, så mange at finsk ble dagligspråket for de fleste i bygda.
Den vakre og særpregede naturen i området har fortsatt ikke blitt overrendt av turister – selv om reisende med Nord-Norge-bussen gjerne velger Olderdalen som overnattingssted.
Turistforeningen har likevel ikke helt fått øynene opp for Olderdalens egenart. Her, der fjorden åpner seg og gir en blendende utsikt mot de mektige Lyngsalpene, ligger et landskap som fortjener større oppmerksomhet.
Få steder i Nord-Norge byr på et så strålende skinn av midnattssola. Fjellene gløder som ild, og man må nesten klype seg i armen og spørre: «Er dette virkelighet, eller drømmer jeg?»
Reiser man fire–fem kilometer lenger nord, kommer man til Kåfjordbergan, hvor Lyngenfjorden viser seg fra sin aller vakreste side.
Olderdalen. Foto: Per Kristian Bergmo
Hva mer kan Olderdalen by på? Rundt ti kilometer fra sjøen ligger et stort fiskevann der man kan få både sjølaks og flere andre fiskeslag. Fisken er så stor og sterk at man virkelig må kjempe for å få den på land.
I dalen råder en dyp ro. Bare rypesteggens rop bryter stillheten. Noen samiske familier har reinsdyrflokker i området, og dyrene kan ofte ses på nært hold.
Også i fjorden kan man prøve fiskelykken, og få går skuffet hjem – her finnes både laks, sei og mye annet.
En båttur ytterst i Lyngenfjorden er en opplevelse i seg selv. Der reiser loddrette fjell seg flere tusen meter rett opp av havet og skaper et dramatisk og storslått landskap.
Vi kan love turistene en opplevelse de sent vil glemme!
Visste dere at fire personer har druknet i Vinterdalselva/Olderdalselva. Tre av jentene fra Soleng druknet i 1784 + Stin-Ella tidlig på 1800-tallet. Kilde Lyngen Bygdebok.
Utskrift av kirkeboka for Lyngen. For de som tror dere klarer å tyde dette, står det nederst på sida.