Olderdalen skole 1946-49

Wallberg, Oddrun

Sofie, Helene og Mathias

Ill.Benedicta Windt-Val

Jeg har undersøkt bruken av tre familienavn som har gått igjen gjennom generasjoner: Sofie, Helene og Mathias. I denne artikkelen følger jeg etterkommerne etter det kvenske ekteparet Sofie Antilla og Pehr Mattson Tarkiainen. Ekteparet kom til Olderdalen fra Pello i Finland i 1832. Begge tok raskt i bruk norske navn, og ble kjent som Sofie og Per Mathiassen.

Navnet Sofie :

Sofie er et gresk navn som betyr visdom. Navnet er kjent i Norge siden 1600-tallet. Sofie og Sophie telles som samme navn. Deler av navnet utgjør slutten av ordet filosof som betyr en som elsker visdom. (Wikipedia)

Sofie Mathiassen og Per Mathiassen fikk 8 barn. Blant annet Sofie Caroline og Mathias Pedersen.

Mathias Pedersen giftet seg med Helene og fikk tre barn. En av dem var Mathias Hans Mathiassen («Lille Mattis») Min oldefar.

Mathias Hans Mathiassen («Lille Mattis») giftet seg med Sofie Pettersdatter. Hun var søster av læstadianer-predikanten Stefanus Pettersen og Hermann Pettersen (Rundberg)

Sofie og Mathias fikk en datter som fikk navnet Sofie Lovise Mathisen, Olsen. Hun ble gift med Aksel Olsen. De var mine besteforeldre.

Anne Sofie Nilsen. Datter til Kristine og Alfred Nilsen. Anne var søster til Arnt, Steinar, Paul, Gunnar, Toril og Margit. Anne Sofie er død.

Kitty Sofie Mathisen– eller Kine som hun heter i dag. Kine/Kitty er datter til Elvira og Kristian Mathisen.

Eva Sofie Brannfjell. Datter til Solveig og Harald Brannfjell.

Eva Sofie Brannfjell har et barnebarn som heter Ellinor Sofie.

Edel Olsen sin datter heter Sofie. Edel er datter til Karin og Rolf Olsen.

Oddveig Johanne Mathisen har et barnebarn som heter Elvira Sofie. Oddveig Johanne er datter til Elbjørg og Kjell Mathisen.

Greta Sofie Larsen. Datter til Asbjørg og Magnus Olsen.

Irene Sofie Olsen er datter av Gunn Andersen og Jan Roger Olsen. Gunn forteller at det var viktig for dem å bruke gamle familienavn fra begge sider.

……………………………………………………………………………………………………………………………

Navnet Helene :

Helene er et opprinnelig gresk kvinnenavn som betyr «den skinnende». Betydning: «den skinnende», «lys», «stråle». Opprinnelse: gresk. (Wikipedia)

Helene Pedersen var gift med min tippoldefar Mathias Pedersen. Hun var født i Manndalen i 1826. Hun var en meget tøff dame som kunne det meste. Etter sin død ble hun karakterisert som en navn-kyndig kvakksalver. Bukta eller Helene-bukta er oppkalt etter henne.

Helene og Mathias Pedersen fikk ei datter som het Helene Marie.

Helene (Lena) Ballovarre var datter av Sofie og Mathias Hans Mathiasen («Lille Mattis») Hun var gift med Arthur Ballovarre og bodde i Kroken. De hadde barna Aud, Solfrid, Harald, Jenny og Arvid.

Aud Ballovarre Bakke har en datter som heter Ruth Helene

Harald Ballovarre har en datter som heter Sigrid Helene

Jenny Ballovarre Olsen som bor i Bukta heter Jenny Helene.

Jenny Helene har et barnebarn som heter Mia Helene.

Arvid Mathias Ballovarre har en datter som heter Helene.

Ardis Helene var min mor, Hun var datter til Sofie og Aksel. Hun døde 63 år gammel i Porsgrunn.

Margit Helene er datter til Kristine og Alfred Nilsen. Hun er samboer med Torstein Rismo. Og er søster til Arnt, Steinar, Paul, Anne, Toril og Gunnar.

Tony Theodorsens yngste datter heter Helene. Tony er sønn til Margit Helene.

Henrik Olsen sin eldste datter heter heter Helene. Henrik er sønn av Karin og Rolf Olsen.

Radhika Helene Holmlund. Datter til Ranveig Soleng og Geir Grønberg. Hun bor i Tromsø med mann og to barn.

………………………………………………………………………………………………………………………………

Navnet Mathias :

Mathias er et mannsnavn med utspring i gresk, og som er den greske formen av det hebraiske navnet מתתיהו eller מתתיה, med betydningen «Guds gave» eller «en gave fra Gud». (Wikipedia)

Kvenen Mathias Erson Tarkiainen. Han var født i 1762 i Ounasjoki i Rovaniemi. Hans sønn Pehr Mattson Tarkiainen kom til Olderdalen i 1832 og tok raskt navnet Per Mathiassen. Også hans kone Sofie tok det norske navnet Sofie Mathiassen

Mathias Pedersen, født i 1842 i Olderdalen, han var sønn av Sofie og Per Mathiassen.

Mathias Hans Mathiassen var født i 1865 og var sønn av Mathias Pedersen og Helene Pedersen.

Jeg er litt usikker på Mathias Bernhard Mathiassen. Det står både Mathias og Mattis Bernhard Mathiassen. Han var sønn av Mathias Hans(«Lille Mattis») og var gift med Jenny. De var barnløs i ekteskapet.

Øystein Mathias Soleng er sønn av Ardis Helene og Øyvind Soleng

Mathias Soleng sønn av Anne Johansen og Gudmund Soleng

Arvid Mathias Ballovarre er sønn av Helene og Arthur Ballovarre. Helene er mest kjent som «Lena».

Arvid har en sønn som heter Mathias.

Torun Olsen Wernberg sin eldste sønn heter Simon Mathias. Torun er datter til Karin og Rolf Olsen.

Marian Mathisen Myrseth har en sønn som heter Sander Mathias. Marian er datter til Kjell Mathisen, som igjen er sønn til Elvira og Kristian Mathisen. Marian skriver til meg at de har brukt gamle familienavn fra begge sider av slekta

Jeg kontaktet navneforsker Olav Veka da jeg jobbet med disse navnene. I dag fikk jeg svar. Under kan dere lese hva han svarte:

Litt seint svar pga. vinterferie: Ja, fram til ca. 1900 var nok slik oppkalling i fleire generasjonar relativt vanleg i samsvar med dei strenge oppkallingsreglane som kanskje dominerte meir i det norskkulturelle bondemiljøet, utan at eg har nemnande kunnskap om det kvenske. Verdt å merka seg er også at ingen av desse jentenamna er av norskspråkleg opphav, som ikkje er så uventa i dette innvandrarmiljøet, vil eg tru. Eg skumlas nokre av sidene og la merke til fleire etternamn typiske for området i tillegg til dominansen av patronym (sen-namn). Etternamnet Sagatun er kjent m.a. frå Kåfjord (kanskje alle med dette namnet har opphav her?). Ballovarre er av finsk opphav. Det svenskspråklege Wernberg av typen kunstnamn skulle òg passa inn i denne delen av landet.

Fine nettsider!

Helsing

Olav Veka

Olav Veka
Rognvegen 21
2385 BRUMUNDDAL

Noreg
+47 90985897 mobil

Jacob Olsen

Kvernstein funnet under graving av vannledning ved Nommedalselva.

Kvernsteinen er laget av metamorf sandstein (meta-sandstein eller meta-arkose), som fins i tykke lag i berggrunnen i Kåfjord-Vaddas dekkene, blant annet i et belte fra Olderdalen via Nommedalselva til toppen av Nommedalstinden og videre østover (se www.ngu.no).  

Etter et dykk i arkivet, har vi funnet følgende informasjon:

I Lyngen bygdebok står følgende (Lyngen bygdebok bind II s. 136) om gården Storslett gnr. 9. L.nr.171 «I 1787 var Jacob Olsen betaler av kvernskatt, og ledingsskatt blei betalt samme år av; Anders Andersen, Mogens Jacobsens enke, Ole Mortensen og Jacob Olsen. Morten Mogensen og Jacob Mogensen var fattige og derfor fritatt denne skatt.»

I 1801 er familien Olssen oppført i folketellinga som kvenske folk. De tre barna Rachel, Berret Maria og Anne Hellena bor sammen med faren Jacob og mora Berret Andersdatter. De har også en fosterdatter og tjenere i husholdet. De driver fiske og gårdsbruk.

008 Jacob Olssen – 0003 Storslet – 003 Kogfiorden – Tellingskretsoversikt – Folketelling 1801 for 1938P Lyngen prestegjeld – Digitalarkivet

Jacob var en stor bjørnejeger. I 1806 solgte han to skinn av bjørn skutt i Manndalen, i 1810 fanget han bjørn i saks på Nordnes og i 1825 og 1826 fanget han en halvvoksen og en fullvoksen bjørn i jern. Da han fanget den siste bjørnen var han 75 år gammel.

I 1816 betalte Jacob sølvskatt.

I 1836 ble gården Kroken skilt ut fra gården Storslett. Samme år ble Jacob Olsen fritatt for å betale leidingsskatt på grunn av fattigdom. Da var han 85 år. Han døde 8. mai 1842, 92 år gammel. I kirkeboka ble han betegnet som «fattiglem» ved begravelsen.

I et notat i arkivet finner vi følgende informasjon fra 1982:

«Kornmølle ved Nummedalsbrua oppover 200 meter ved en foss. 2 møllesteiner fra 1700- tallet, brukt sist i midten av 1800-tallet? Brannfjell som eier.

Båt fra Manndalen skulle over med korn, forliste midt på fjorden- alle omkom. Skjedde rundt slutten av 1700-tallet».

Vi regner det derfor som mest sannsynlig at kvernsteinen har hørt til den overnevnte Jacob Olsen.

Grunneierne har gitt steinen til Kvenforeningen. Det er opp til foreningen hva de vil gjøre videre. Vi har allerede forhørt oss litt om en mulig minnesmerke over den kvenske innvandringen til Kåfjord evt. Lyngen.

Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok

Illustrasjon

Svenske kilder beretter at da kong Carl X1 i 1660 lot bygge kirke i Kautokeino var det der bare 6 fastboende kvenske familier.

Fra Nils Vibe Stockflets bok «Kundskap om fjellfinnene i Kongeriket Norge (Stockflets N.V. 1848 s.223) siteres:

Stedet (Karasjok) ble aller først beboet for noget over hundrede Aar siden, da nogle Qvæner nedsatte seg her, for å leve av Qvægavl og Laxefiske. De blandede sig med omvandrende Fjellfinner (Fjeldlapper), af hvilke nogle formodentlig de fattigste, tid efter anden ogsaa fæstede fast Bopæl, og begynte at leve som Qvænerne. De bleve snart talrigere enn disse, og nu anse man i alminnelighet hele Folkemengden som Fjeldfinner (Fjeldlapper), uagtet de ingen Rensdyr have.

Klædedrakten og Sproget er Fjeldfinnenes (Fjeldlappernes); dog forstaas og tales ogsaa Findlandsk, og i de fleste Beboeres fordeelaktige Legemsbygning og Ansiktsdannelse mærkes en stor Forskjell fra de ublandende Finners (side 96)

I Karasuando hendte det, at de svenske Fjellfinner under deres opphold i Tromsødalen, for dette Opphold på norsk Territorium maa betale en Avgift til Sorenskriveren på Tromsø, (side 207)

Da jeg i året 1832 var i København, fik jeg til Universitets-Bibliotek i Christiania af Hr.Instutut-Bestyrer von Westen et av Thomas v. Westens forfattet utrykt Manuskript om den Finske Mission og Mythologi. Finnernes Antal opgives af von Westen i året 1824 ikkuns til 7231.