Kategoriarkiv: Håkon Bergmo

Av Håkon Bergmo Superlimet mel og vann Det var tid for storrydding i hjemmet. Man har hatt en tendens til å ta vare på/gjemme unna saker og ting fra riktig gamle dager. Av og til må man gjøre et forsøk på  å rydde unna bøker og papirer som tar stor plass. Her jeg bor finnes ikkeFortsett å lese «Helter fra femtitallet»

Av Håkon Bergmo Vi med oppvekst ute i periferien på femtitallet har mye å takke Norsk Bygdekino for. Dette var et delvis statseid norsk aksjeselskap som ble vedtatt opprettet av Stortinget 1948 med det formål “å tilby kinodrift med visning av god film til bygde- og kystbefolkning på steder som ikke hadde fast kino”. DenneFortsett å lese «Norsk Bygdekino»

Av Håkon Bergmo Om bl.a. Petter Dass, lakseoppskrifter og engelsk fotball Dette er et forsøk på å illustrere en usikker og litt sjøsyk byssegutt ombord i m/s «Sunpolynesia» i tung sjø utpå Atlanteren, slik undertegnede opplevde det julaften 1962. Denne høytidsmiddagen var på forhånd bestemt av stuerten fra Haugesund og besto av kokt laks medFortsett å lese «Laks»

Av Håkon Bergmo Mine tanker går denne gangen til oppveksten på femtitallet, nok en gang, da vi opplevde noe som nok ikke kommer tilbake i vår tid, nemlig det å lytte på fiskeribølgen. Ihvertfall vi som vokste opp i periferien med nærhet til feltene der fangst av sild var alfa og omega, var opptatt medFortsett å lese «Sildefisket»

Av Håkon Bergmo En gang i tida, på sekstitallet, var man typograflærling ved ærverdige Fabritius & Sønner i Oslo. I læretiden på fire år inngikk undervisning ved Oslo yrkesskole, der vi bl.a. måtte dokumentere ihvertfall et minimum av norsk- og formingskunnskaper. Natta før en oppgaveinnlevering hadde jeg jobba hardt på hybelen med tusjtegninger og en historieFortsett å lese «Hans Persa butikken»

Av Håkon Bergmo I serien om «Latterlige skisser i en corona-karantene» ga jeg meg i kast med denne slåttekaren og trudde en stund at jeg hadde tatt meg vann over hodet. Vanskeligere enn jeg hadde trudd. Men inspirert av Samuli Paulaharju sin bok om kvenene ved Ishavet, som jeg nylig fikk i hus, gikk detFortsett å lese «Ljåen»

Mor mi, Nathalie Mary Elise Henriksdatter, var født 1914. Det var en tid der fattigdom slettes ikke var et ukjent begrep blant folk i Nord-Troms – kanskje spesielt blant de kvenske innvandrerne. Nathalie hadde antakelig både samisk, kvensk og norsk blod i årene. Kvenene kom fra Nord-Finland, og jeg kan huske at mor i tilleggFortsett å lese «Om hjemlengsel»

På 60- og 70-tallet var begrep som «sjark» og «støe» og «pekaill-fisker» mye brukt når man skulle romatisere, eller av-romatisere det hjemlige fiskeryrket. Bl.a. professor Ottar Brox trur jeg delvis gjorde seg til talsmann for denne måten å drive fiske på. Men visesangeren Jack Berntsen var pessimistisk og mente at Edvard måtte finne fram hammerenFortsett å lese «Kor e hammaren, Edvard»

Det fortelles fra bygdelagene i hjemkommunen min Kåfjord, at før, for lenge siden, hvis mannen i huset ikke fikk tak i kveite til julemiddagen, så måtte han sitte over skrevs på nausttaket i hele jula. Det var visstnok kona i huset som bestemte det, og det var helt vanlig i samisk juletradisjon. Men det fortellesFortsett å lese «Uheldig kveitefisker»

En reiseskildring Etter en lang flytur fra Nord-Norge møtte jeg en utfordring på Gardermoen. Den besto i å kjøpe togbillett videre – med togskifte underveis. Det var nemlig ikke så rett fram for en gammel krok fra Olderdalen som ikke hadde vært så nøye med å følge med i den teknologiske utviklingen – eller innviklingenFortsett å lese «Olderdaling på reisefot»