På 60- og 70-tallet var begrep som «sjark» og «støe» og «pekaill-fisker» mye brukt når man skulle romatisere, eller av-romatisere det hjemlige fiskeryrket. Bl.a. professor Ottar Brox trur jeg delvis gjorde seg til talsmann for denne måten å drive fiske på. Men visesangeren Jack Berntsen var pessimistisk og mente at Edvard måtte finne fram hammeren og spikre døra igjen, «førr i utbygda kunne ingen mainn bo». Det var nok ikke den mest ettertraktede virksomheten, det å være fisker med småbåt den gangen. Da var det mer fristende og lukurativt å melde seg på i den nystartede oljeutvinningsvirksomheten. Her ser man muligens et forsøk fra 1971 på å illustrere en sånn «pekaill-fisker». Tegningen henger på en vegg i Olderdalen. Han ser forsåvidt optimistisk ut – og med kokfisk. Men fiskehjellen er tom der bak.
«Kor er hammaren, Edvard, du treng han vel no når døra skal spikrast igjen? For i utbygda, Edvard, skal ingen mann bo. Du skal reise til byen, min venn.
Olderdalen, bygda vår 