Olderdaling på reisefot

En reiseskildring

Etter en lang flytur fra Nord-Norge møtte jeg en utfordring på Gardermoen. Den besto i å kjøpe togbillett videre – med togskifte underveis. Det var nemlig ikke så rett fram for en gammel krok fra Olderdalen som ikke hadde vært så nøye med å følge med i den teknologiske utviklingen – eller innviklingen – de senere årene. Jeg har en tendens til å overmannes av motløshet og tiltaksvegring når jeg tvinges til å finne ut av intrikate saker som en togbillett-automat. – Hva slags knapper man skal trykke på, hvor skal man plassere pekefingeren, og i hvilken rekkefølge? For lettvinthets skyld og dermed slippe å bruke hodet på kompliserte greier var jeg et øyeblikk fristet til rett og slett å hoppe bukk over hele billettkjøpet og lure meg med toget uten å betale – og håpe på at ingen billettkontrollør fra Norges Statsbaner – som av en eller annen mystisk grunn, av alle ting har endret navnet til «Vy», – dukket opp underveis.

Imidlertid hadde jeg på flyturen lest mesteren i reiseskildringer, Torbjørn Færøvik sin bok: «India». I denne boka gikk det fram at en mann ved navn Ram Chandra i 1952 ble pågrepet på et tog i den indiske delstaten Bihar. Han kunne ikke framvise togbillett og klarte heller ikke å betale boten på fire rupier. Det indiske politiet kastet ham derfor i fengsel. Der, i en stinkende celle ble han sittende på huk i tredve år med bittesmå rasjoner mat av og til, og som han attpåtil måtte dele med rottene. Politiet og fengselsmyndighetene hadde rett og slett glemt ham. Underveis døde nemlig både politisjefene, fengselsdirektørene og fengselsbetjentene, og til slutt visste ingen hvorfor Ram Chandra satt i fengselet, og aller minst offeret selv. Han var blitt splitter pine gal i løpet av disse 30 årene, – forståelig nok.

Med denne nifse historien i hodet tvang jeg meg selv til å begynne å trykke på knapper og plassere pekefingeren på noen tall og symboler der på Gardermoen, og etterhvert kom det faktisk tytende ut en honnørbillett til Sentralbanestasjonen i Oslo – med overgang til Kolbotn. «Vy» sto det på denne billetten, og et beløp på 52 kroner. Stolt og lykkelig entret jeg toget med billetten godt synlig og i forvissning om at jeg behersket teknologien inne i denne automaten – og dermed unngikk skjebnen til Ram Chandra.