En legende. I Fløya-drakt Gode snille Svein Arild Soleng. Så opp te han. Var sjef i bladcentralen å, ordna Fantomet hos han. Glimrende arbeidskapasitet. Sånn som alle lag liker å ha på lag.
Svein Soleng var en teknisk god spiller – med tempo i kroppen. En lederskikkelse på Fløyas A lag i mange år. Hadde vært spennende å se Svein i TIL drakt.
Gjorde en kjempe jobb for Fløya
Min far var kjent i dalen og var flink til å fortelle om de forskjellige fiskeplassene og stedsnavnene vi passerte oppover dalen. Navnet Stineellesullot hørtes spennende ut. Og jeg spurte han flere ganger hva navnet betyr. Eneste han sa var at det var en kjerring som hadde druknet i elva. Min bestemor Rasmine (født 1888) kunne imidlertid fortelle hele historien. Kortversjon: Stine-Ella var øverst i dalen for å skjære sløke. Det hadde regnet kraftig i noen dager og elva var flomstor. Hun hadde vasset på andre sida av elva og da hun skulle tilbake antar de at hun gled og ble tatt av flommen, og ført 200 meter nedover. Hun ble funnet omkommet ved noen holmer ute i elva. Derav navnet Stineellesullot, som betyr Stin-Ella sine holmer.
Etter slike tragedier etterfulgte mye mystikk, folk hadde sett eller hørt noe. Det var også tilfelle med Stin-Ella.
Da hun omkom hadde hun to små barn og det er disse to som går igjen i dalen.
Helt opp til våre dager er det folk som mener de har hørt noe. To barna som går langs elva og roper på mor si. Det er spesielt området fra Ádjatmohkki til Čoardaura. De hører en inderlig og hjerteskjærende rop.
Det ikke mer enn 10 år siden en mann opplevde de to barna da han overnattet på hytta ved Ádjatmohkki. Han våknet med at to små hoder kikket inn gjennom vinduet.
Karl Erling Mathisen var født 10.oktober 1909. Død i 1997.
Karl skriver:
Jeg har vært til sjøs i 15 år – i maskin hele tiden. Mønstret av i Bergen den 8.april i 1940 fra Oslo båten «Herborg». Etter den tid har jeg holdt meg hjemme og arbeidet på diverse tyske anlegg.
14 dager før jeg flyktet til Sverige fikk jeg et skriv fra lensmannen i Kåfjord at jeg skulle møte på hyrekontoret i Tromsø innen 14 dager. Jeg ville ikke til «sjøss» igjen, for jeg gjorde rekning med at var jeg først kommet ombord på tysk båt så kom jeg ikke i land mer. Jeg bestemte meg derfor for å rømme til Sverige, for å unngå å reise for tyskerne.
Jeg skulle gjerne like å komme over til England og bli med i den norske Marine eller handelsflåten.
Karl Erling Mathisen Foto: Tove Annie Vangen
Deltagermedaljen
Ex gratia-arkivet:
Registernummer under krigen: London 44061.
Mathisen var sjømann fra 1927-1940 som fyrbøter, motormann og donkeymann. Mønstret på «Dicto» i Gøteborg under krigen den 22.10.1943. «Dicto» var en av Kvarstadbåtene. Hun prøvde sammen med de andre Kvarstadbåtene å dra fra Gøteborg til England. Han mislyktes og greide å komme tilbake til Gøteborg.
Mathisen flyktet fra Sverige og kom til England den 18. februar 1944, og en måned senere mønstret han på «Heranger» som motormann.
Mathisen seilte fram til 12. august 1974 og hans siste skip var M/T «Essi Kari».
Døde i London i oktober 1997.
M/T «Essi Kari»
Fra gammelt av skulle man lese et «salmevers» eller lese «fader vår» dersom man fikk bankeånder i huset. En kjent salme fra den gang var «Dagen viker og går bort»
En mann fra Olderdalen fortalte meg en historie fra 1930-tallet. Han var blitt kjæreste med ei jente fra bygda og var stadig på nattlig besøk i huset. Loftstrappa var bratt og to av trinnene knirket veldig. Han hadde lært seg teknikken med å gå i trappa uten å lage lyd. Husets herre og frue lå nede i stua. Så en natt han skulle hjem tråkket han feil. Det knirket noe forferdelig i det første trinnet. Da han også bommet på den andre, hørt han en klar høy stemme fra stua: «Dagen viker og går bort, natten bliver kort og sort» Han kom seg ut i en fart og hørte aldri noe mer.
I 40 år har jeg drevet frivillig arbeid. Først som trener i aldersbestemte klasser i Idrettsforeningen Fløya. Deretter som tilrettelegger for friluftsliv. Og de siste årene som redaktør for min egen hjemmeside, bygdavar.com. Ei hjemmeside der jeg i hovedsak prøver å ta vare på kulturen og lokalhistorien vår. Noen priser og mye ros har det blitt , men at jeg skulle få et avsnitt i boka til Truls Svendsen hadde jeg aldri drømt om. Det satte jeg umåtelig stor pris på.
Mange kjente personer fra Kåfjord-politikken.
Et ikonisk bilde jeg har satt farge til. Vi ser flere kjente personer fra Olderdalen.
Bakerst fra venstre: Asbjørn Hansen, Roald Pedersen, Åshild Rundberg, Nils Samuelsen, Sigfred Elvenes, Randi Berg, Erna Ballovarre, Bjørg Bjerkeli, Asbjørg Pedersen, Synnøve Myrberg, Per Asplund, Ingjerd Berg. Midterste rekke fra venstre: Klara H, Arne Mikkelsen, Vigdis Moberg, Marit Rundberg, Osvald Rundberg, Ingerd Larsen, Anne Hansen, Åse Bjerkeli. Foran fra venstre: Randi K ,May L Myrhaug, Alf Hasselberg, Ørnulf Grønnvoll, Ellinor Olsborg, Eldbjørg på Steinnes. Fødselsår 1948-49.
Bildet er tatt om våren av barn fra Birtavarre på vei til førskolen. Barn som skulle starte i 1.klasse til høsten. «Det ble lånt en Toyota og det var jeg som skysset dem til Trollvik skole.Min sønn Steinar (nr 3 fra venstre) bor idag på Nordfjordeid på Nordvestlandet. Hadde vært artig å vite hvor alle de andre har havnet», sier Anne Mari Aalberg.
Bildets eier Roald Aasmund Larsen
Olderdalen fikk i gang et dieselaggregat i 1946. Aggregatet var etterlatenskaper etter tyskerne. Hans Rismo var bestyrer for anlegget som fungert fram til 1953. Olderdal ble etter dette koblet til Sikkajohk kraftverk.
Olderdalen, bygda vår