Dagen viker og går bort.

Fra gammelt av skulle man lese et «salmevers» eller lese «fader vår» dersom man fikk bankeånder i huset. En kjent salme fra den gang var «Dagen viker og går bort»

En mann fra Olderdalen fortalte meg en historie fra 1930-tallet. Han var blitt kjæreste med ei jente fra bygda og var stadig på nattlig besøk i huset. Loftstrappa var bratt og to av trinnene knirket veldig. Han hadde lært seg teknikken med å gå i trappa uten å lage lyd. Husets herre og frue lå nede i stua. Så en natt han skulle hjem tråkket han feil. Det knirket noe forferdelig i det første trinnet. Da han også bommet på den andre, hørt han en klar høy stemme fra stua: «Dagen viker og går bort, natten bliver kort og sort» Han kom seg ut i en fart og hørte aldri noe mer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: