I disse tider med Odessa kom jeg på noe…Ivar reiste til sjøs da han var 15 år gammel i 1957. Det var en voksen mann fra Nordreisa ombord som støttet han. Han var blant annet i Odessa. Der byttet han til seg en grammofon med mange plater. Jeg husker ikke-hva han byttet med. Da hanFortsett å lese «Odessa»
Kategoriarkiv: Sverre Albrigtsen
Fotballtrener
Hans Holm fra Tromsø var den første fotballtrener i Olderdalen. Han var rørlegger da Herredshuset i Olderdalen ble bygd. Før min fotballtid. Snakket med han i Tromsø mange år etter. Han nevnte spesielt at han syntes det var trasig at Aslund ble syk. Han var en fin gutt på fotballbanen. Hans hadde en fin tidFortsett å lese «Fotballtrener»
Kurbadet
For ca 7 år siden bodde jeg en tid på Kurbadet. Der ble jeg kjent med broren til Hill Martha Solberg fra Sortland. Som kjent var Hill Martha gift med Solberg fra Kåfjordalen, og hun er kjent fra politikken, blant annet fra Stortinget og fylkesmann i Nordland. Broren til Hill Martha var utdannet kuldetekniker, ogFortsett å lese «Kurbadet»
Asbjørn Iversen
Da jeg var liten gutt, husker jeg at Asbjørn Iversen hadde en slette like ved huset, et helt treningsanlegg, spesielt for friidrett, blant annet et hoppestativ. Han var jo en atlet, og trente mye for seg sjøl. Han deltok aldri i konkurranser, men jeg tror han hadde bra anlegg for friidrett. Likedan husker jeg atFortsett å lese «Asbjørn Iversen»
Hans Persa
Skal skrive litt om butikken og post hos Hans Persa. Hans Persa hadde butikk oppfor dampskipskaia. Han var en trivelig mann med godt humør. Butikken var av det gamle slaget. Sirupstønna sto alltid på golvet, og Hans Persa var god i hoderegning. Han førte fingeren nedover regningen, og skrev beløpet. Han hadde også posten. TilFortsett å lese «Hans Persa»
Lokalbåten
Bygda hadde lokalbåtanløp to ganger i uken. Det var jo en liten begivenhet. Korrespondanse med Tromsø for reisende og varehandel. Det var alltid mye ungdom på kaia. De hadde kiosk ombord, og der fikk en blant annet kjøpt ukeblader. Det var mye bær i Olderdalen, og vi unger plukket mye bær og solgte på lokalbåtene.Fortsett å lese «Lokalbåten»
Hoppbakke
Jeg skal fortelle om da Ragnar bygde stor hoppbakke. Det var i nærheten av Slettveien. Jeg var ikke så gammel da, men var ganske dristig, og kunne hoppe litt i tillegg. Ragnar var en god del eldre enn meg, og var som de fleste interessert i sport. Han satte i gang et prosjekt som antakeligFortsett å lese «Hoppbakke»
Vannverk
Før de fikk et vannverk i bygda, henta hele Haugen-området vann med børetre fra en brønn opp for huset på vår eiendom. Daglig gikk folk med børetre og hentet vann. Her må jeg spesielt nevne Amanda som var gift med Odin. Hun var veldig renslig, og bar ofte vann. På snora var det stadig klærFortsett å lese «Vannverk»
Nordmannvik
Jeg skal fortelle om to personer fra nabobygda Nordmannvik. Grunnen til det er at de brukte å være mye i Olderdalen. Den første het Hans Vik etter det jeg husker. Han var en gammelungkar. Han hekla hårnetter til jenter. Jeg hadde mange søstre, og han brukte å besøke oss. Husker han hadde en rungende latter.Fortsett å lese «Nordmannvik»
Gode minner
Flyttsamefamilien Juuso – sommergjester i Olderdalen Det er særlig to minner fra sentrum av Olderdalen som har festet seg fra oppveksten. Det ene er Hjalmar Iversen, som vi ofte så på sin hånddrevne handikapsykkel. Hjalmar var en kraftig kar, men hadde sine utfordringer med å komme seg fram. Sykkelen hadde en lang stang som han førte fram og tilbake for å skape framdrift. Om vinteren var Hjalmar nærmest hele bygdas skomaker. Han var svært flink i faget sitt, og mange hadde nok både sko og støvler innom verkstedet hans. Når sommeren kom, var han mer ute blant folk. Han var pratsom, sosial og hadde lett for å komme i kontakt med andre. Han var en av de personene som satte sitt preg på miljøet i bygdesentrum. Det andre minnet er knyttet til Juuso-familien fra Kautokeino, som hadde sommeropphold i Olderdalen, ved Storelva. Familien var flyttsamer og fulgte en livsform som gjennom generasjoner hadde vært knyttet til reindrifta og årstidenes vandringer mellom ulike beiteområder. På den tiden var det ennå ikke veiforbindelse rundt Lyngenfjorden. Ferga var derfor et viktig bindeledd mellom bygdene, og i perioder kunne det oppstå lange bilkøer ved fergeleiet. For Juuso-familien ble dette også en mulighet til å drive litt handel. Kvinnene satt gjerne ved fergeleiet og solgte samiske håndverksprodukter som de selv hadde sydd og laget. Det kunne være tradisjonelle samiske bruksgjenstander og andre varer som folk gjerne kjøpte med seg. Slik ble fergeleiet ikke bare et sted der folk ventet på ferga, men også en liten møteplass mellom ulike kulturer og levemåter. Av mennene i familien husker jeg spesielt John Juuso. Han var en høyreist og markant kar som det var lett å legge merke til. Når han kom ned fra fjellet eller vidda, kunne han ha med seg reinkjøtt for salg. Kjøttet så kanskje ikke alltid like innbydende ut for oss som ikke var vant til det. Det kunne være både hår og rester etter slaktingen, men dette var en del av en tradisjonell måte å håndtere og omsette reinkjøtt på. Juuso-familien var trivelige, ordentlige og godt likt av folk i Olderdalen. De hadde et godt forhold til bygdas befolkning, og samværet virket naturlig og uanstrengt. For oss som vokste opp, var det ikke så mange tanker om kulturforskjeller eller det vi i dag omtaler som det flerkulturelle samfunnet. Dette var mennesker som kom til bygda om sommeren, som vi ble kjent med, og som ble en del av det vanlige livet i Olderdalen. I ettertid ser jeg at slike møter også forteller en viktig del av lokalhistorien. Kåfjord har alltid vært et møtested mellom samer, kvener og nordmenn. Juuso-familien representerte en samisk reindriftstradisjon som var annerledes enn den bofaste bygdekulturen, men som likevel hadde sin naturlige plass i lokalsamfunnet.