
I disse tider med Odessa kom jeg på noe…
Ivar reiste til sjøs da han var 15 år gammel i 1957. Det var en voksen mann fra Nordreisa ombord som støttet han. Han var blant annet i Odessa. Der byttet han til seg en grammofon med mange plater. Jeg husker ikke-hva han byttet med. Da han kom hjem, var vi ofte på ungdomshuset og spilte plater.
På turen var han også i India. Han fortalte derfra at ungene flokket seg om dem og ropte: No mamma, no papa, no sister, no brother. Klappet seg på magen og sa: Give me four Anna baksis, oh, oh.
Da de var i Afrika sendte han søknaden til Målselv statsrealskole. Réktoren sa etterpå at det var første gang han fikk søknad fra Afrika.
Senere i skoleferien var han på sommerjobb på stykkgodsbåt. En gang fikk han blokka fra vinsja mot kinnet. Han kom hjem helt opphovna i ansiktet. Jeg syntes det var etter den hendingen han begynte å bli syk. Men sikkert er det jo ikke.
Ivar var spesielt flink i matematikk. Han var også god å sparke fotball, og var veldig god å gå skøyter. Før han døde sa han til meg at han håper det går bra med meg. Med han var det ikke så nøye.