Lars Monsen forteller om sin kvenske bakgrunn på NRK-programmet Lindmo: Under samtalen med programvert Anne Lindmo ble tur-kjendis Lars Monsens samiske bakgrunn tatt opp. Da sa han at han bruker de sjansene han har til å vise sin stolthet over sin bakgrunn i fra nord. Så kom Monsen med følgende innrømmelse: – Jeg er heltFortsett å lese «Lars Monsen»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Pehr Mattson Tarkiainen
Visste dere at min kvenske tipp-tipp oldefar Pehr Mattson Tarkiainen blei raskt til Peder Mathiasen ta han kom til Norge i 1832. Og at hans barnebarn Mathias Hans («Lille Mattis») var konfirmert med nesten gode karakterer. Karakteren var nesten godt i kunnskap og godt i oppførsel.
Major Peter Schnitler
Qvigstad og Wiklund 1929 side 393 og 424 I 1751 ble grensetraktaten undertegnet. I oktober 1743 er han i Lyngen-området, og i hans grenseeksaminasjonsprotokoller kan vi lese at Finne- Skolemester Moens Jacobsen opplyser at det bor 24 Bue Finnefamilier, altså sjøsamer, i Kåfjord på dette tidspunkt, og 15 «bøydelappefamilier». Av disse bøydelappene er det 11Fortsett å lese «Major Peter Schnitler»
En misjonskilde fra 1724 forteller:
I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tiderFortsett å lese «En misjonskilde fra 1724 forteller:»
Kvenene var dyktige folk
Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»
Renslig, men listig og slu.
Utdrag av en artikkel av Einar Neimi fra tidsskriftet Ottar 1-2008. På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for åFortsett å lese «Renslig, men listig og slu.»
Kvensk bosetning
Deler av en artikkel av Einar Niemi i tidsskriftet Ottar 1-2008 Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord- Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvisFortsett å lese «Kvensk bosetning»
Hvem er kvenene?
Deler av en artikkel i tidsskriftet Ottar 1- 2008 av Einar Niemi. Til tross for at kvenene har utgjort en folkegruppe i Norge i mange generasjoner, stilles det stadig spørsmål om hvem de er. Blant folk flest finnes det også ulike forestillinger om opphav og identitet. For eksempel har det vært en seiglivet oppfatning atFortsett å lese «Hvem er kvenene?»
Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen
Første generasjon 1. Pehr Mattson Tarkiainen, sønn av Mathias Ericsson Tarkiainen, ble født i 1793, døde den 22 Okt 1861 i Nordmandvig, Lyngen 68 år gammel, og ble begravet den 27 Okt 1861 i Lyngen, Troms. Fra husforhørslengder for Kardis, Pajala: Måg Pehr Mattsson Tarkiainen f.1793 Hustru Sophia Pehrsdotter f.1801 Barn: Johan f. 20/3-1823 LenaFortsett å lese «Etterkommere av Pehr Mattson Tarkiainen»
Kolaren i Kengis som kallade sig fransos
Petter Servio Omkring 1654 inkom en man till lappmarken som idag har tusen och åter tusen ättlingar som vandrar omkring i nordkalottens karga natur. Hans namn var Petter Servio och man vet att han först arbetade som kolare vid Julita bruk innan han 1654 inkom till Kengis vid Pajala. En kolare brände ved till kolFortsett å lese «Kolaren i Kengis som kallade sig fransos»
Olderdalen, bygda vår 