EUROPEISKE KONGELIGE FAMILIER STAMMER FRA ANTIKKE HERSKERE AV FINLAND, KVENLAND OG GOT(H)LAND — RURIK VAR EN FINSK RUS’-VARANGIAN KVEN FRA ROSLAGEN SJØSTAND I KVENLAND • Kartet vedlagt: En tidlig fase av Kievan Rus’, i 862–912. De moderne folkene i Hviterussland, Ukraina og Russland hevder alle Kievan Rus’ som sitt kulturelle opphav. • Et kart ogFortsett å lese «KONGELIGE FAMILIER.»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Servio-slekten
Les den spennende historien om servio-slekta. Pierre Servais/Petter Servio var født i et område mellom Frankrike og Belgia. Han kom til Tornedalen på 1600-tallet og gjorde mye av seg. Han var en bråkmaker og ble utvist fra Sverige, muligens flere ganger. Etterkommere er spredt over store deler av Nordkalotten. En av dem bosatte seg iFortsett å lese «Servio-slekten»
Kvensk oppdager
Jeg har lånt noen setninger fra Bjørn Mannsverk bok Kampklar. Jagerpiloten som skapte mentale mirakler i Bodø/Glimt-garderoben: «En vårdag i 1826 gikk den kvenskættede Marit Aslaksdatter de to milene over fjellet fra Dullan i Kåfjord og ned til kjøpmannen i Bossekop. Med seg hadde hun noen steiner som hun hadde funnet. Hun hadde lett etterFortsett å lese «Kvensk oppdager»
Mathias Hans Mathiasen
Mathias Hans Mathiasen, Født 04.08. 1865 på Storslett i Lyngen Han ble døpt 15.10. 1865 i Lyngen. Faddere var Isak Salomonsen Hammervig. Peder Pedersen Troldvig. Josef Jensen, Regine Hedlund. Anne Kathrine Pedersdatter, Vinterdalen. Det står videre at han ble konfirmert med nesten gode karakterer 01.10.1882 på Storslett i Lyngen. Karakterene ved konfirmasjonen var nesten godtFortsett å lese «Mathias Hans Mathiasen»
Notat
Notat av Nils Petter: Nils Johan var fisker og ungkar i voksen alder. Han bodde hos sine foreldre på Horsnes, men var mye borte på fiske. Da hans far – Johan – døde i 1899, flyttet hans mor – Anne Kathrine – til sin datter Helena, som var gift til Ysteby i Olderdalen. Nils Johan var derFortsett å lese «Notat»
Solhov ungdomsskole
Foto: Tripadvisor Mange av arbeiderbevegelsens ledere i Nord-Troms i mellomkrigstida hadde vært elever ved Solhov ungdomsskole. De ble varme talsmenn både for skolen og dens ledelse. Ingvald Jaklin, redaktør i Nordlys og seinere stortingsmann var en av disse. Solhov ungdomsskole ble således aldri kritisert i Nordlys fordi den drev fornorskning. Elever fra Solhov ungdomsskole komFortsett å lese «Solhov ungdomsskole»
Avisen «Suomenmaa»
«Gaivoninga»
Kåfjordingene hadde lang vei til kirken i den tiden de sognet til Skjervøy. De ble kalt «Gaivoninga» og de fleste var sjøfinner med navn som Nils-Olsa, Beret-Maria og Per Olsa-Karen. Ytterværinger og innværinger kom rett som det var i krangel og slagsmål, men de fleste slåsskamper, hvem de så sto mellom, var for det mesteFortsett å lese ««Gaivoninga»»
En misjonærs dagbok
I instruksen til misjonær Bjørnson fra biskop Bang het det at «han skal reise til de finner som opholder sig i fjordene, og disse steder i Schjervøe befindes at være 10 i tallet: 1 Segelvik, 2 Jøkkelfjord, 3 Burfjord hvor det både er forsamlingshus og en stor skolegamme, 4 Spilderøen med fire familier og deFortsett å lese «En misjonærs dagbok»
Den 27.juni 1788
Noen dager senere, den 27. juni 1788, holdt provsten visitas í der nye Lyngen kirke. Han var med på en besiktigelse av kirken som ennå ikke var ferdig. Den manglet bl. a. delvis bordkledning, og kirkevergen, Hans Klæboe, ble pålagt straks å sette arbeidet i gang for å gjøre kirken ferdig. Her møtte provsten ogsåFortsett å lese «Den 27.juni 1788»
Olderdalen, bygda vår 