Noen kvener flyttet over til Norge også i første halvdel av 1800- tallet, og så kom den største innvandringen i 1860-årene på grunn av mange misvekstår i det nordlige Sverige og i Finland. Norske kilder som man kan holde seg til, omtaler 1863, 1864,1865 og 1866 som sammenhengende misvekstår i Nord-Sverige og Finland, mens svenskeFortsett å lese «Kvensk innvandring»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Menneskehandel eller…
Illustrasjon. Foto ukjent Et annet avsnitt av kvenenes innvandringshistorie, skjedde i slutten av 1700-tallet i mer lyssky former. Også den gang var det hungersnød i Sverige som var årsaken. Svenske finner – eller fjellapper – kom til Norge med unge kvenske gutter, som de skaffet pleieforeldre til. Senere hadde de også med seg unge jenterFortsett å lese «Menneskehandel eller…»
Kvenfolkets opprinnelse og skjebne i nord.
Kvenfolkets vandring mot nord. Foto NRK På spørsmål om hvor kvenfolket opprinnelig stammer fra, kan man vise til hva de selv har fortalt, nemlig at deres fedre bodde i Kvänland. Forskere i Finland kom til det resultat at navnet kven eller kvæn, hadde sammenheng med stedsnavnet Kainuu, som er en del av Østerbotten. Yngre ogFortsett å lese «Kvenfolkets opprinnelse og skjebne i nord.»
Bosetning
J.A. Friis etnografiske kart fra1861 som viser fordelinga av samer, kvæner og nordmenn i Lyngen og Skjervøy prestegjeld i 1861:
Et prestegjeld av tre folkeslag
I brev til biskop Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord-Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggerne her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den største hop, 2. Kvæner som er megetFortsett å lese «Et prestegjeld av tre folkeslag»
Hvorfor kven?
Mine besteforeldre Sofie og Aksel skreller poteter til søndagsmiddagen. Tre av mine fire besteforeldre var kvener. Den fjerde, Erik Olsen, registrerte seg som sjøsame i folketellingen fra 1910. Han døde 4. juni 1948, året etter at jeg ble født. Hans kone, Rasmine Lindvall, hadde sine kvenske røtter fra Nikkala, rett utenfor Haparanda. Det andre besteforeldreparetFortsett å lese «Hvorfor kven?»
Sofie, Helene og Mathias
Ill.Benedicta Windt-Val Jeg har undersøkt bruken av tre familienavn som har gått igjen gjennom generasjoner: Sofie, Helene og Mathias. I denne artikkelen følger jeg etterkommerne etter det kvenske ekteparet Sofie Antilla og Pehr Mattson Tarkiainen. Ekteparet kom til Olderdalen fra Pello i Finland i 1832. Begge tok raskt i bruk norske navn, og ble kjentFortsett å lese «Sofie, Helene og Mathias»
Etterkommere av Gabriel Henriksson
Slekta til min bestemor Rasmine Lindvall Soleng. Av Bernt Magnar Eriksen Nylund Etterkommere av Gabriel Henrikson
Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok
Illustrasjon Svenske kilder beretter at da kong Carl X1 i 1660 lot bygge kirke i Kautokeino var det der bare 6 fastboende kvenske familier. Fra Nils Vibe Stockflets bok «Kundskap om fjellfinnene i Kongeriket Norge (Stockflets N.V. 1848 s.223) siteres: Stedet (Karasjok) ble aller først beboet for noget over hundrede Aar siden, da nogle QvænerFortsett å lese «Tidlig kvensk bosetning i Kautokeino og Karasjok»
Min oldefar
Dette er min kvenske oldefar Ole Iver Johansen. Ole Iver eller «Oliver» var av Spett- slekta. Far til Aksel Olsen.
Olderdalen, bygda vår 