Av Audhild Hjalmarsen Fra et innlegg i avisa Framtid i Nord 3. januar 2008 I følge «Etnografisk kart nr. 3 over Finmarken» av J. A. Friis fra 1861 var 9 av 11 familier i Nordmannvik kvenske. Da jeg vokste opp som barn der på 50 – tallet snakket mange av de eldre fremdeles kvensk. JegFortsett å lese «Kvensk i Nordmannvik»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Kvenenes historie i Kåfjord
Av Audhild Hjalmarsen Fra et innlegg i avisa Framtid i Nord 29.april 2008. Svært lite er skrevet ned om kvenenes liv og historie i Kåfjord. I bygdebøkene for Karlsøy, Skjervøy, Lyngen og Nordreisa kan man finne noe om den gamle historien til det kvenske folket i Lyngen. Senere er det skrevet flere bøker og teksterFortsett å lese «Kvenenes historie i Kåfjord»
Dora Odinsdatter
Dora snakker i et intervju med Bente Imerslund om kven-saken og vår felles kvenske bestemor Rasmine Lindvall.
Lyngen i brennpunktet.
Otto Ruge Lyngen i brennpunktet – generalstabssjefen på besøk Generalstaben ble alarmert av de lokale rapporter. Stabssjefen sjøl, Otto Ruge, foretok en befaring i Lyngen sommeren 1935 sammen med avdelingssjef Rasmus Hatledal. Ruge ble ikke beroliget av sitt møte med Skibotn. Det var som å komme til ei finsk bygd. Det var finsk språk somFortsett å lese «Lyngen i brennpunktet.»
Hvem var sjøfinner i Nord Troms?
Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkningai Kåfjord i Nord-Troms. Nemlig matrikkelen for 1723. Det er på dette tidspunkt (1723) kun 11 bosatte gårder i hele nåværendeFortsett å lese «Hvem var sjøfinner i Nord Troms?»
Lars Monsen
Lars Monsen forteller om sin kvenske bakgrunn på NRK-programmet Lindmo: Under samtalen med programvert Anne Lindmo ble tur-kjendis Lars Monsens samiske bakgrunn tatt opp. Da sa han at han bruker de sjansene han har til å vise sin stolthet over sin bakgrunn i fra nord. Så kom Monsen med følgende innrømmelse: – Jeg er heltFortsett å lese «Lars Monsen»
Pehr Mattson Tarkiainen
Visste dere at min kvenske tipp-tipp oldefar Pehr Mattson Tarkiainen blei raskt til Peder Mathiasen ta han kom til Norge i 1832. Og at hans barnebarn Mathias Hans («Lille Mattis») var konfirmert med nesten gode karakterer. Karakteren var nesten godt i kunnskap og godt i oppførsel.
Major Peter Schnitler
Qvigstad og Wiklund 1929 side 393 og 424 I 1751 ble grensetraktaten undertegnet. I oktober 1743 er han i Lyngen-området, og i hans grenseeksaminasjonsprotokoller kan vi lese at Finne- Skolemester Moens Jacobsen opplyser at det bor 24 Bue Finnefamilier, altså sjøsamer, i Kåfjord på dette tidspunkt, og 15 «bøydelappefamilier». Av disse bøydelappene er det 11Fortsett å lese «Major Peter Schnitler»
En misjonskilde fra 1724 forteller:
I sær saa langt nord i Tromsen, hvor een heel Fiord kaldet Lyngen er hærlig bebygt, og bestaar omtern af 70 Indbyggerne, alla overflyttet fra Sverrig, og kalder disse sig Qvæner. De har ord for skiønne Landsmænd, ved Jord og Saugbrug, da de der har ryddet og dørcket skiønne Jorder, foruden at de visse tiderFortsett å lese «En misjonskilde fra 1724 forteller:»
Kvenene var dyktige folk
Av Paulaharju Før kvenenes ankomst hadde nordmennene i følge Paulaharju ingen forstand på jordbruk, men kvenene hadde lært finnmarkingene «sköta jord och riktigt arbete». Disse ordinære sliterkvenene var også særs dyktige i alle typer håndverk – og deres dyktighet strakk seg også hinsides den synlige verdens grenser. Kvenene fremstod som mestere i å stoppe blødningnerFortsett å lese «Kvenene var dyktige folk»
Olderdalen, bygda vår 