Visste dere at det var kvenene som for alvor introduserte saunatradisjonen i Nord Norge. Tradisjonen ble innført for å sørge for god hygiene i de kvenske hjem.
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Laktoseintolerant
Kvener og samer generelt er mer laktoseintolerant enn resten av befolkningen i Norge.
Kvener i Tromsø
Det som er merket rødt er kvensk og jødisk bosetning i Tromsø sentrum ved århundreskifte 18-1900. Foto: Perspektive museum. Ca. 8 % av befolkningen i Tromsø var av kvensk og jødisk avstamming i folketellingen i 1845. Mange slo seg ned på Nerstranda. Et område som på kvensk ble hetende «Randa».
Lars Monsen er nesten hel- kvensk
Lars Monsen har «kommet ut» som same for en tid tilbake. Det er slektsgransker Gunnar Qwen høyst uenig i og mener både Monsen selv og allmennheten vet for lite om akkurat den saken. Det er ikke nok å se et fotografi av sin morfar Lars Olai Pedersen i en samekofte og deretter tro at hanFortsett å lese «Lars Monsen er nesten hel- kvensk»
Kristine Mathea
Hun er altså tante til «Lille Mattis» og mor til «Barslett-jentene» og Peder Soleng. (trur jeg).
Helene Maria Hansdatter
Helene Maria Hansdatter. Født 28.09.1826 i Manndalen i Lyngen. Døpt 03-06.1827 i Lyngen. Hun ble konfirmert med gode karakterer 23.06. 1844 i Manndalen i Lyngen. I 1865 ble hun gift med Mathias Pedersen og bosatte seg på Storsletten. De har 1 hest, 13 kyr, 20 får, 1 geit og 1 tønne land med bygg ogFortsett å lese «Helene Maria Hansdatter»
KVENSK I NORD-TROMS
Nord-Troms, med sine fiskerike fjorder og ubebodde jordbruksområder, var et naturlig område å slå seg ned på for mange innvandrere fra Sverige og Finland, som på 1700- og 1800-tallet rømte fra krig, uår og knapphet på jord. Fra midten av 1800-tallet utviklet Nord-Troms seg fra å være et overveiende samisk område til å bli fleretnisk. PublisertFortsett å lese «KVENSK I NORD-TROMS»
Kvensk og jødisk i Tromsø
Alt merket brunt/rødt er kvensk/jødisk bosetting i Tromsø sentrum rundt 1900-tallet.
Tellingskart rundt 18-1900-tallet
Kvensk Kulturmarkør
I 1962 fant en guttegjeng denne kvernsteinen på nordsida elva ved stedet bygdefolket kaller «elvegropa». Steinen ble fraktet ned til gården Brannfjell og der sto den i 60 år uten at noen gjorde noe stort poeng ut av det. Høsten 2022 ble denne kvernsteinen funnet under graving av vannledning i Nommedalen. Funnet skapte stor debattFortsett å lese «Kvensk Kulturmarkør»
Olderdalen, bygda vår 