I et brev til Gunnerus i 1770 ga Anders Sommer opplysninger om befolkningen i fjordene i Nord Troms. Da dette er den tidligste og samtidig mest utførlige beretning om innbyggere her, tas det med noen utdrag av brevet. «Befolkningen består av tre slags folk: 1. Finner som er den størst hop, 2. Kvæner som erFortsett å lese «Et prestegjeld med tre folkeslag»
Kategoriarkiv: Kvenenes historie
Kvensk språkutvikling.
Som cand.philol Bjørnar Seppola har skrevet. Her ser vi hvorfor utviklinga av kvensk språk gikk feil vei: Av saksframlegget til Stortingets møte i juli 1936 går det fram at antallet barn som fikk opplæring på kvensk/finsk var gått sterkt tilbake, grunnet lærermangel etter at lærerutdanningen for kvensk/finsk ble stengt i 1904. Fram til da fikkFortsett å lese «Kvensk språkutvikling.»
Grapes barndomsgate
Min forfar Arent Grapes bardomsgate i den tyske byen Lübeck. Arent Grape kom til Sverige på 1600-tallet. Siden reiste han til Nord-Sverige der han ble sentral i oppbyggingen av gruvedrifta.
Tom Soleng Furseth
Med kvenske røtter og lokal tilhørighet lot Tom Soleng Furseth seg imponere av dugnadsinnsatsen i Kåfjord. De jobber på, uten noen særlig drahjelp eller støtte fra det offentlige. Les artikkelen fra Ruijan Kaiku v/ Pål Vegard Eriksen.
Grapeslekta
Grapeslekta fra Arent Grape, Lybeck i Tyskland (1585) til min mor Ardis Soleng i rett linje. Utarbeidet av: Henrik Grape Albrigtsen.
«Kvengryte»
Funn av jerngryte av svensk type (kvengryte) funnet i skadet gammetuft på Ysteby i Olderdalen. Gryta er fra 150 – 350 år gammel. Foto: H. Guttormsen
Sofie Lovise Mathisen
Sofie Lovise ble født og vokste opp på Storslett i Olderdalen sammen med sin kvenske mor, far og 10 søsken. Sterke familiebånd har alltid preget forholdet i mellom søsknene. Syv av dem giftet seg og bosatte seg på Storslett. Helene (Lena) slo seg ned i Kroken, mens Malvin og Karl reiste bort og var kunFortsett å lese «Sofie Lovise Mathisen»
Storfinnlendere
Folketelling 1801
Lyngen prestegjeld I Lyngenfjorden var det i alt 1728 innbyggere, fordelt på 340 familier. Av disse var 104 personer norske, 257 kvænske, mens 1367 personer var samisk. Konsentrasjonen av kvæner var størst på strekningen Kvalvik-Årøybukt, ialt 163. På strekningen Hatteng-Horsnes 29 og i Kåfjord 27. Strekningen Djupvik-Nordmannvik, som fremdeles tilhørte Skjervøy, var ikke medregnet iFortsett å lese «Folketelling 1801»
Lyngens første manntall?
Illustrasjon Manntallet fra 1601 for Lyngen er gjengitt i original språkform. Liungenn. (Lyngen). Ligger i Tromsø Prestegield vdi Skerfføe Annex, 1/2 vegh Siø fraa Skeruøen. Strecker Sig. ind Emellom Rottsunnd och Liungstuffen, i Sønnder, er 5 vegh Siø indtill Bottnenn. vdaf for:ne Liungen Skeer sig en Fiord innd vdi Øster, Som af Finder Bebois, hederFortsett å lese «Lyngens første manntall?»
Olderdalen, bygda vår 