Alf Albrigtsen

Innspill til Kåfjord Kvenforening Utkast til del uttalelse til rapporten fra Sannhets – og forsoningskommisjonen med hovedvekt på den kvenske minoritet. Undertegnede vil innledningsvis berømme det arbeidet som er gjort for å markere, profilere og synliggjøre den kvenske minoriteten gjennom Norsk Kveners Forbund og flere   lokale/regionale foreninger – spesielt i den nordlige landsdel – somFortsett å lese «Alf Albrigtsen»

Fra 1700-tallet

Av Einar Niemi Trekk fra Nord-Norges historie. Ill. Mann med hest. Interessen for Nord-Norge som jordbruksland ble for alvor vakt på 1700-tallet. Myndighetene satset nå bevisst på å utvikle jordbruket. Derfor ble innvandrere i nord med jordbruksbakgrunn ønsket særlig velkommen til landsdelen. Det var spesielt to innvandringsbevegelser som fikk direkte betydning for utviklinga av jordbruketFortsett å lese «Fra 1700-tallet»

«Jyykea eller Lyngen»

Utmed hele Norrbotten og Wästerbotten, Finnmarkskysten og vestre Lappland kjenner man Lyngen som finnerne kaller Jyykea, med den urgamle markedsplassen imot Ishavet, i vestre Finnmarken. Alt før hundretalls år tilbake ferdedes fortidens birkarler og seinere Torne borgere opp til Lyngenfjordens nordside for å bytte varer med lapperne, og til slutt blei det fjellboere og sjøfolkFortsett å lese ««Jyykea eller Lyngen»»

Morgenbladet

En korrespondent for Morgenbladet skreiv i 1901 en lengere beretning om forholdene ved verket i Birtavarre: Arbeiderne var av 4 forskjellige nasjonaliteter, norske, svenske også kalt «rallare» — kvæner og lapper. De blei gjerne fordelt etter nasjonalitet i arbeidslag, og lagene kappedes innbyrdes om hvem som tjente mest på akkordarbeidet. Lappene anvendes ikke som minerereFortsett å lese «Morgenbladet»