Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Den tidlige jernproduksjonen i de svenske lappmarkene bidro også med et betydelig tilskudd til handelen. «Kvenplog», ”kvengryter», «kvenøkser» eller «kvenlerret” finner man igjen i skifter hos avdøde lyngsværinger på 1700-tallet. Kvenene eller «opplandsfolket» hadde kanskje ikke laget alle disse produktene, men det var de som fikk produktene fram til markedene i Skibotn, Nordreisa og Bossekopp.Fortsett å lese «Jernproduksjonen i de svenske lappmarkene»

Det er nevnt kvener (qvæn) i tiendpenningskatten fra 1520 og leidangskattelista av 1567 for Skjervøy tinglag som også omfattet Lyngen og Kåfjord. Tre av kvenene i 1723 bodde trolig alt i Lyngen-regionen før 1700. Det var kvenen Niels Nielsen på Bergnes i Sørfjord og brødrene Per og Hans Persen på Skibotn (tabell 11). De erFortsett å lese «Når kom de første kvenene til Lyngen-regionen?»

Eldre forskning har man altså villet forklare kvener som personer som bodde i et landskapsområde rundt Bottenvika kalt Kvenland. Bruken av begrepet kven på ei folkegruppe har vært omdiskutert, fordi kven var et utgruppenavn gitt av andre enn kvenene selv, og ofte også brukt som et skjellsord på lik linje med finn og lapp omFortsett å lese «Kvenene fra Kvenland»

«Kvænene bærer sine skip over land. De har meget små skip og som er meget lette» beretter Ottar ca.890 til den engelske kongen. Figur fra Olaus Magnus 1555. Kilde: Lyngen Regionhistorie, bind 1, side 225.

På 1500-tallet krevde de svenske fogdene i Lyngen-regionen opp skatt av samene på følgende steder: Arreby, Sedernes, Kofiord, Seduås, Djupvik, Jucki, Kalwick, Musikowono, Strømby, Ullsby, Bergby og Bensnes. Ikke alle disse stedene lar seg identifisere, men tre av navnene må være fjordnavn Kofiord, Jucki og Musikowono må tolkes som Kåfjord, Lyngen og Sørfjord. Identifisering avFortsett å lese «Boplasser/Stedsnavn»

Med deres Baden er Omgangen følgende: Badestuerne er en liden Ovn af Graasten. Efterat denne er vel opildet og Røgen borte, staa eller hænge de sig nøgne oven over Ovnen paa Bjælker, den hede Ovn overgydes med Vand og giver da en fugtig og hed Damp. Med Risqviste pidske de sig ganske sagte. Naar deFortsett å lese «Badsturegler»

Kuskamo skriver i et avisintervju i 1929 at forholdene mellom folkegruppene i Nord-Norge var preget av harmoni. I følge Koskamo kunne man ikke klage over forholdene: «Vi lever i fred og fordragelighet til tross for en språklig blandet bebyggelse, og i lydighet i forhold til myndighetene. Undervisningen i skolen er norskspråklig. men ellers brukes alleFortsett å lese «Læstadianerpredikanten Oluf (Olli) Kuskamo»

På den ene siden ble kvenene betraktet som arbeidsomme og dyktige i næring og yrker – og renslige, der badstukulturen ble framhevet. På den andre siden mangler det ikke på beskrivelser av negative karaktertrekk: Kvenene var listige og slu, de hadde lett for å trekke kniven, og med «den seksuelle moral regnes det ikke saaFortsett å lese «Kvenene var listige og slue.»

Imidlertid fant det ikke sted noen omfattende kvensk bosetting i Nord-Norge før i første halvdel av 1700-tallet da kvener slo seg ned en rekke steder, fra Ofoten i sør til Tanadalen i øst, med forholdsvis stor konsentrasjon i Lyngen og Alta, men delvis også på steder som Porsanger, Karasjok og Polmak/Bonakas. Kvenene kom naturligvis ikkeFortsett å lese «Kvensk bosetting.»