Kategoriarkiv: Kvenenes historie

Middelalderens kvener stammet utvilsomt fra ulike finskkulturelle folkegrupper som hadde slått seg ned ved Bottenviken. Ordet kan ha sammenheng med det finske folkegruppenavnet «kainu». En annen teori er at ordet er avledet av en nordnorsk form, «kvein» eller «kven», av det gammelnorske ordet «hvein», «hvain» i unordisk, som betyr fuktig lavtliggende mark eller grasmark. DetteFortsett å lese «Kven,kvein eller..»

Kvenene er definert som ei egen etnisk gruppe og har status som nasjonal minoritet. I 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk. Hvem er så kvenene? Og hvorfor vekker kvenbegrepet igjen og igjen stor offentlig debatt? gang og som siden er «frosset man faktisk kan tilegne seg, både gjennom. sosialisering og gjennom egnevalg. Men kanFortsett å lese «Etnisk gruppe»

Diskusjonen som oppsto etter et fb-innlegg, august 2022. bygdavar. com tar ingen standpunkt i denne saken. Vi har tidligere fått høre at sjøfinnene i Nord-Troms var samer alle sammen. Men nå kommer det flere og flere kritiske røster til denne påstanden. Jeg har sett på den første samlede lista over befolkninga i Kåfjord i Nord-Troms.Fortsett å lese «Hvem var sjøfinnene i Nord-Troms?»

Læstadianerne i Tromsø brukte statskirken for å kunne delta i kirkens integrerende ritualer, altså sakramentene, men utfoldet ellers sitt trosliv i egne samlinger på kvensk/finsk språk. Kilde: Rituella rum och heliga platser.

«Og det har bleven meningsforskjell deri» Læstadianeres møtesteder i Tromsø på 1850-tallet: Kirken og hjemmene. Av Rolf Inge Larsen Læstadianerne bærer sitt navn etter den svenske presten Lars Levi Læstadius og er i dag en felles betegnelse for etterkommere av vekkelsen rundt ham. Læstadius var svensk prest, botaniker og vekkelsespredikant, og han var leder forFortsett å lese «Læstadianerne i Tromsø»

Dette sto skrevet i Skjervø Tidende 7.mars !886 No. 5, 7de Marts 1886.  Noget at iagttage for enhver  Kvænindvandringen foregaar iaar i større maalestok. Der kommer stadig folk fra Finland og svenskesiden, baade løse personer og familier. Ialfald giver endel sig ud som gifte og lever ogsaa sammen som ægtefolk, men man gjør bedst iFortsett å lese «Skjervø Tidende»

Major Schnitler skrev i forbindelse med grensereguleringen i 1743 at krigen mellom Russland og Sverige var årsak til at så mange kvener og østlapper fra Torneå land og lappmarken slo seg ned bl.a. i Lyngens store fjord og dens indre fjord Kåfjord. En av Schnitlers sagesmenn og vitner var Mikel kven. Han opplyste om segFortsett å lese «Major Schnitler»

Fra 1800-tallet og fremover kom kvener og norske ofte i ekteskap, mer sjelden norske og samer, men kven og same ganske alminnelig. Ved sesjonen i Skjervøy i 1898 var de utstrevne rekrutter 16 nordmenn, 18 finner (samer) og 14 kvener.