Rug=ruis på kvensk og finsk. Åker=pelto. Altså Ruispelto. På norsk Rugåkeren og på samisk Ruokábeldo. Stedsnavnet forteller om korndyrking på stedet. Rugåkeren/Ruispelto/Ruokábeldo ligger ved fjellfoten på Soleng. Bøndene hadde en teori om at det var jevnere varme under fjellet og dermed større sjanse for å få kornet modnet. Kvener var dyktige bønder som forsøkte segFortsett å lese «Rugåkeren/Ruispelto/ Ruokábeldo»
Kategoriarkiver: Kulturminner
Registrerte kulturminner
Det har lenge vært anerkjent at Nord-Troms var et multikulturelt område i jernalderen, med spor etter både samisk og norrøn bosetning. Nordligst i Kåfjord kommune ble registreringer gjort på bruket Jovoll i Hammervik (gnr.2, br.nr.6) i 1979 i form av 3 ovale gravhauger. Strukturene ble vurdert som naturdannelser, men ble registrert som uavklart p.g.a. lokalFortsett å lese «Registrerte kulturminner»
Rypebakken
Like etter krigen ble Rypebakken sprengt opp for å skaffe fundamenter til brua over Olderdalselva og til Olderdalen kirke. Steinblokkene ble fraktet med hest over myra og ned til byggeplassene.
Kvengryte
Slike gryter var det mange av i Olderdalen. Hvorfor navnet kvengryte er usikker. Mulig det var kvener som hadde disse med seg.
Separator
En melkeseparator en innretning som separerer fløten fra melken ved hjelp av sentrifugering. … Under denne rotasjonen vil den tyngre melka trekke utover mens den lettere fløten trekker inn mot sentrum. Ved forsiktig tapping og jevn sveiving fikk en derved skilt fløte fra melk. Slike fantes på mange gårder i min ungdom.
Olderdalens første fergekai.
Fra en proposisjon i Stortinget fra 1939 ser vi at det blir bevilget 200 000 kroner til fergeforbindelsen mellom Lyngseidet og Olderdalen. Den 30. juni 1940 blir arbeidet påbegynt av russiske krigsfanger som ble fraktet til og fra fangeleiren i Djupvik. Kaia sto ferdig i løpet av krigen. Litt usikker, men 42/43. Guttene fra denFortsett å lese «Olderdalens første fergekai.»
Samiske bosetninger i Vinterdalen
På Dalbakken kan ennå ses spor etter gammel sjøsamisk bosetning. De eldste tuftene kan stamme fra en gammel sjøsamiske tradisjon da de flyttet etter resursene og hadde gjerne en sommer og et vintersete. Kanskje navnet Vinterdalen eller Dalvesvággi kommer fra den tiden. På 1800 tallet var det svenske og finske reindriftssamer som brukte dalen. Juuso-Fortsett å lese «Samiske bosetninger i Vinterdalen»
Peder Larsen («Lasse Peder»)
Peder Larsen var født 5. februar 1890. Han døde 3.mars 1976, 86 år gammel. Han er begravd i Birtavarre kirkegård. Peders far var Lars Joseph Pedersen, Brattland og mora var Ane Johanna Johansdatter (Johannesdatter) fra Birtavarre. Peder Larsen giftet seg med Rakel fra Nordland. Sammen fikk de to døtre, Astrid (døde ung) og Haldis. IFortsett å lese «Peder Larsen («Lasse Peder»)»
Kulturminnekart
Som dere ser har Sametinget gjort en god jobb med registreringer av kulturminner i Olderdalen. Men, de har ikke registrert opp i dalen og utmarka. Det er en stor svakhet med sametingets registreringer.
Grensegjerde
Under bakken ved Eirat kan man fortsatt se rester av et gammelt steingjerde. Gjerdet sto i skillet mellom Soleng og Storslett. Gjerdet var laget av stein og trestokker. Disse ble etter hvert erstattet av et nettinggjerde, og en solid port. Det vart svær viktig å holde porten lukket for å holde beite-dyrene fra Soleng ogFortsett å lese «Grensegjerde»
Olderdalen, bygda vår 